6 days ago
2
Ungdomskriminaliteten øker, og alderen på gjerningspersonene synker dramatisk. Rekrutteringen skjer på sosiale medier.
KRITISK: «Vi kan ikke lenger akseptere at 13-åringer går rundt med en narkotikabutikk i lomma», skriver kronikkforfatterne. Foto: Pixel-Shot / ShutterstockDenne kronikken er signert av Deltagere i fagnettverket VEV.org:
- Henriette K. Sandven, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
- Maja Lunde, forfatter og medieviter
- Guro Ramsøy-Halle, klinisk pedagog
- Rakel Rohde Ness, førstelektor i pedagogikk
- Gunhild D. Dahlberg, journalist og programleder
- Siri Sjøgren Selmer, forfatter og statsviter
- Stefan N. Halck, salg- og markedssjef
- Demian Vitanza, forfatter
- Jesper Graugaard, GDPR aktivist
- Cecilie Lund Vestergaard, lege og søvnforsker
- Einar Aasen Tryti, psykologspesialist
- Kjersti Lohne, psykologspesialist
- Ragnhild Lindahl Torstensen, Ph.d.-stipendiat
- Christer Veland Aas, teknologirådgiver
- Charlotte Lunde, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
- Bjørn Arne Winsnes, SaLTo-koordinator, initiativtaker til Smarttelefonfribarndom
- Eline Fahret Born, psykolog
Mens vi voksne scroller oss gjennom kattevideoer og DIY- prosjekter, ser barna våre at Charlie Kirk blir skutt på scenen, de blir tilbud tusenlapper for å sende nakenbilde eller kaste håndgranater, eller spurt om de vil kjøpe hasj, og det før det ringer inn til 1. time.
Når 13-åringer kaster granater i Oslo og 16-åringer planlegger drap i Stavanger, er det grunn til alvorlig bekymring.
I begge sakene har ungdommene blitt rekruttert til kriminalitet via sosiale medier.
Politiet har ropt varsko lenge.
Men hvor er politikerne? Hvor er handlekraften?
Stadig yngre barn oppsøkes av kriminelle i sosiale medier og utnytter barns naturlige nysgjerrighet og ungdommens spenningssøken.
Utenforskap erstattes av fellesskap og tilhørighet.
Løfter om raske penger og status fungerer som sterke lokkemidler – ikke bare for ungdom som allerede er involvert i kriminalitet, men også for velfungerende ungdom med godt sosialt nettverk og tilhørighet.
Er du bekymret for ungdomskriminalitet?aJa, veldig.bNei, egentlig ikke.Snapchat er blitt den viktigste kanalen for salg av rusmidler, og er et mekka for langere.
Tilbudene er mange og tilgjengeligheten svært god.
Det er dermed ikke overraskende at rusmiddelbruken blant ungdom er økende.
Av elever på siste året på videregående rapporterer 24 prosent at de har forsøkt cannabis, og 13 prosent rapporterer at de har forsøkt andre narkotiske stoffer.
Vi kan med sikkerhet si at sosiale medier spiller en betydelig rolle i ungdomskriminaliteten, og sosiale medier burde ha en større plass i debatten.
Likeså bør det tas stilling til om barneskoleelever i det hele tatt bør ha smarttelefon.
Myndighetene ser ut til å være mest opptatt av å snakke om økte straffer, og i praten om forebygging så glimrer fokus på skjerm og sosiale medier med sitt fravær.
SOSIALE MEDIER: Mye kriminalitet starter gjennom den digitale verden. Foto: hapabapa / Getty ImagesDiskusjonene havarerer fort når det blir snakk om ressurser.
Er det justissektoren som har ansvaret og må punge ut, eller er det kommunene?
Økte straffer kommer for sent, og de forebyggende tiltakene som omtales, er ofte svært ressurskrevende.
Hva slags forebyggende tiltak vil hjelpe og til hvilken pris?
Det er vanskelige spørsmål å svare på.
Straffer og forebygging er viktig å diskutere, men vi må også gjøre noe med markedsplassen og rekrutteringsarenaen for den kriminelle virksomheten.
Begrensninger på sosiale medier er et helt konkret og lite ressurskrevende tiltak som vil kunne hjelpe.
Regjeringen jobber med aldersgrenser på sosiale medier, og det er bra.
Vi må dessuten stille langt strengere krav til SoMe-aktørene om å slå ned på kriminalitet, selv om det er et lovarbeid som vil ta tid.
En tydelig anbefaling om å vente med sosiale medier til tidligst videregående kan imidlertid komme fort og virke sterkt.
Vi kan ikke lenger akseptere at 13-åringer går rundt med en narkotikabutikk i lomma.
Spørsmålet er: Hva venter vi på?
English (US) ·