Ulike forutsetninger om kjernekraft – ulike svar

FINSK KRAFT: Den tredje og nyeste reaktoren i anlegget Olkiluoto i Finland. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Et velfungerende kraftsystem må bygge på mer enn en sammenligning av kostnadsanslag for ulike teknologier.

Dette er en kronikk

NVE har nylig oppdatert kostnadsanslagene for ulike kraftproduksjonsteknologier. Våre oppdateringer har skapt en del debatt, spesielt knyttet til kostnadene for kjernekraft og flytende havvind.

I E24 kritiserer Martin Hjelmeland og Jonas Kristiansen Nøland NVEs anslag, med særlig fokus på kostnadsvurdering av kjernekraft. 

Våre anslag på energikostnader er basert på en såkalt LCOE-metodikk, eller levelized cost of energy. Som også Hjelmeland og Kristiansen Nøland påpeker, gir ikke LCOE det fulle og hele bildet av hva det koster å produsere strøm. Dette er vi også tydelig på i omtalen av metoden på våre nettsider.

For eksempel tar LCOE ikke hensyn til natur- og miljøpåvirkning, systemkostnader, nettkostnader eller bidrag til reservemarkeder eller systemtjenester.

Våre anslag på energikostnader inneholder heller ikke skatter, avgifter eller subsidier. Det er altså ikke et estimat som en investor, utbygger eller myndighet utelukkende bør basere sine beslutninger på, og det er heller ikke meningen.

Formålet med LCOE er å kunne sammenligne teknologier på tvers. I beregningene av LCOE benytter vi derfor en lik diskonteringsrente på 6 prosent for alle teknologier. Det er en forutsetning som kan problematiseres.

Særlig for umodne teknologier og/eller risikofylte prosjekter, som for eksempel flytende havvind og kjernekraft, vil nok det faktiske avkastningskravet til en investor være langt høyere. Det betyr i så fall at våre forutsetninger vesentlig undervurderer de faktiske kostnadene for slike teknologier og prosjekter. 

Energikostnaden for kjernekraft har økt betydelig fra tidligere anslag
For vann-, vind- og solkraft mottar NVE kostnadstall fra faktiske prosjekter. For havvind og termisk kraftproduksjon støtter vi oss på eksterne kilder. For flytende havvind har vi i år lagt til grunn kostnadstall utarbeidet av Afry for NVE.

I tidligere oppdateringer av kostnadene for de termiske teknologiene benyttet vi anslag fra NVEs kostnadsrapport fra 2015 og indeksjusterte disse. Dette fanget derimot ikke opp hele kostnadsøkningen i råvare- og leverandørmarkedet.

I årets oppdatering har vi brukt siste faktiske kostnadstall fra det internasjonalt anerkjente analysebyrået BloombergNEF, som bygger på erfaringstall fra prosjekter og data fra offentlige kilder. Dette er en av årsakene til at energikostnadene for kjernekraft har økt.

En annen årsak er at vi baserer oss på kostnadene til konvensjonelle kjernekraftverk som nylig har blitt bygget i Finland, Frankrike og England. Som Kristiansen Nøland og Hjelmeland påpeker, har utbygging av nye kjernekraftverk i USA og Vest-Europa gått over budsjett.

Årsakene er flere, men skyldes blant annet uferdige reaktordesign og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Sistnevnte kan også bli en utfordring for Norge, som i motsetning til mange land rundt oss ikke har en kjernekraftindustri.

Kostnadsanslagene til det amerikanske energidepartementet om ingen av de tidligere utfordringene inntreffer, ligger tett på vårt utfallsrom. Samtidig gjelder disse for USA, som i motsetning til Norge har faktisk erfaring med å bygge ut storskala kjernekraftverk.

Hjelmeland og Kristiansen Nøland mener vi heller bør bruke planlagte kraftverk som utgangspunkt, eller se til anlegg som er bygget i Øst-Asia og Midtøsten. Vi har valgt å legge til grunn kostnader fra prosjekter som er bygget i senere år i land som ligner på Norge når det gjelder styreform og arbeidsforhold. Vi tror det gir et mer realistisk bilde av hva det kunne kostet å bygge kjernekraft i Norge i dag. enn prosjekter i Midtøsten eller usikre anslag på små modulære reaktorer.