Ukraina, ikke Midtøsten

Utenrikspolitisk redegjørelse.

Det klinger av tunge tredører og dresskledde kvinner og menn i viktige møter, men dreier seg om den verden du og jeg lever i.

En gang i året kommer den norske utenriksministeren til Stortinget for å fortelle, eller redegjøre, om hvordan verden ser ut fra regjeringens ståsted.

Noen ganger, i gode tider, er det mest for spesielt interesserte som leter en liten nyanse, et lite skift, en justering hit eller dit. Det er jo sjelden norsk utenrikspolitikk legges raskt om.

Så er det øyeblikk som nå, der verden er i ulage og endring hvor det blir ekstra viktig å skjønne hva som foregår og forstå hvordan våre myndigheter ser på dette.

At det er alvor nå, det minner våre statsråder oss på nesten hver dag. Utenriksminister Espen Barth Eide gjør også et poeng av dette, og tar utgangspunkt i dagens dato. 8. april.

Den perioden ser ut til å være over

I morgen er det 85 år siden Nazi-Tyskland invaderte Norge og en handlekraftig oberst på Oscarsborg festning ga regjering og kongehus en mulighet til å flykte ved å senke krysseren Blücher i Drøbaksundet.

Barth Eide bruker dette mest for å peke på hva det var som gikk galt før krigen brøt ut og de parallellene vi ser i dagens verden med økte tollmurer og stormaktskonflikt.

USA har på godt og vondt stått bygget opp under den verden som ble bygget da krigen var over. Den perioden ser ut til å være over, i hvert fall så lenge Donald Trump og hans bevegelse styrer landet. Det får konsekvenser for hvordan Norge tenker på egen sikkerhet.

Barth Eide understreker flere ganger viktigheten av kontakt med Europa og Norden, men sa han var beroliget av et møte med USAs utenriksminister Marco Rubio i forrige uke. Der ble han og andre europeiske utenriksministere forsikret om at USA forpliktet seg til sikkerhetsgarantien i Nato. Sikkerhetsgarantien er det at Nato-land stiller opp for hverandre dersom ett av landene i alliansen blir angrepet.

Det er to utfordringer med det.

Det ene er hvor mye makt Rubio egentlig har i Trumps regjering, og det andre er at ingen, heller ikke vi som tette allierte, kan være helt trygge på hva Trump egentlig mener og hva han vil gjøre ved neste veikryss eller hvis en krise oppstår.

Det bildet Barth Eide tegner opp, er likevel en ny verden der Europa ikke bare tar mer av byrden, men at ansvaret for europeisk sikkerhet forskyves fra USA til oss selv. Dette gjelder mest vanlige militære styrker. Det betyr en betydelig militær oppbygging på vårt kontinent, mye tettere europeisk samarbeid og færre amerikanske soldater og mindre utstyr.

Barth Eide mener likevel at USAs atomvåpen fortsatt vil sikre Europa. I praksis vil det litt forenklet kunne bety at europeiske styrker må forsvare for eksempel Litauen mot et russisk angrep og at USA kun vil gripe inn dersom atomvåpen tas i bruk.

Usikkerheten som har preget denne vinteren kommer mest fra USA og Donald Trumps radikale omlegging av amerikansk politikk. Barth Eide gjentok for eksempel at Norge støtter Danmark i konflikten som har oppstått rundt Grønland.

Men det var allerede krig i Europa før Trump kom til makten, og det levnes liten tvil om hva som er viktigst i norsk utenrikspolitikk. Ukraina nevnes 37 ganger i talen. Utenriksministeren sier at Norge har valgt side i denne krigen fordi det er prinsipielt riktig og fordi det er en direkte trussel mot Europa og Norge. .

Russland angrep en suveren stat og brøt folkeretten, først for 11 år siden, så for fullt i 2022. Utenriksminister sier folkeretten er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk.

Dernest vil en russisk seier og et aggressivt og russiskvennlig regime i Kyiv true resten av Europa, mener utenriksministeren. Som nabostat til Russland har Norge, etter litt nøling, gått helt og holdent inn på ukrainsk side, og betydning av dette ble igjen understreket i dag.

Andre ting er viktigere

Den andre store krigen som preger nyhetsbildet, er krigen mellom Hamas og Israel og konsekvensene for den palestinske sivilbefolkningen. Den får betydelig mindre oppmerksomhet i talen.

Barth Eide har fått kritikk for å bruke for mye tid på Midtøsten, og anerkjennelsen av Palestina som egen stat har skapt et svært dårlig forhold til Israel. Den norske anerkjennelsen i fjor er ikke blitt fulgt opp av andre større europeiske stater. Hverken Spania eller Irland som Norge anerkjente Palestina sammen med, er noen tungvektere i Midtøsten-sammenheng. Kanskje følte han derfor et behov for å minne om at 149 land allerede hadde anerkjent Palestina og at Norge var i godt selskap.

På tross av at krigens gru igjen preger Gaza, nevnes det bare tre ganger i Barth Eides tale, og Midtøsten ble ikke et tema før helt i slutten av talen.

Det betyr ikke at regjeringen har sluttet å bry seg, men er et signal om at det er andre ting er viktigere. Norge har liten påvirkning på det som skjer i Midtøsten, og det er andre ting som er prioriteres når en usikker verden presser tettere på langs våre grenser.

Håpet, mener Barth Eide, ligger i et forent Europa med et felles verdigrunnlag og et sterkt Nato. Som et land utenfor EU og med tette forbindelser til et uforutsigbart USA, må norske utenrikspolitikere manøvrere i vanskelig farvann i tiden som kommer.