Fra psykiatri til drap: psykiater ringes ned av fortvilte foreldre

Forrige uke ble en mann siktet for å ha drept moren sin i Hurdal. 27-åringen har en lang historikk med psykiske helseproblemer.

Lignende hendelser har skjedd før.

• I 2019 ble en dame drept med øks i Haugesund.
• I 2021 ble fem mennesker drept med pil og bue i Kongsberg.
• I 2024 ble en mann drept med motorsag i Nordland.
• Senere samme år ble to personer funnet drept i Ski.

Disse drapene har én ting til felles:

Gjerningspersonene har alle fått psykiatrisk hjelp tidligere.

En svikt i systemet

Rettspsykiater Randi Rosenqvist har møtt flere psykiatriske pasienter tiltalt for drap og vold.

Hun advarer om at manglende kapasitet i psykiatrien kan føre til dårlig oppfølging av pasienter.

Noe som i verste fall kan resultere i alvorlige handlinger som drap.

Hun er bekymret for at pasienter blir skrevet ut altfor raskt.

Ofte etter bare fem-seks dager.

– Det er et kjempeproblem. Det psykiske helsevesenet har for liten kapasitet til å gi psykotiske pasienter god oppfølging.

Hva slags oppfølging bør disse personene få?

– Vi må ha mer vilje til å følge dem opp. De burde jo fått bedre behandling før de gjorde den første kriminelle handlingen. Men det får de ikke.

Hun peker på manglende dialog mellom politiet og psykiatrien.

Og nevner utfordringer med kommunikasjon og taushetsplikt.

– Vi har jo situasjoner hvor pasienter får sine saker henlagt, og hvor sykehuset ikke vet om at det har vært saker. Og saker hvor sykehuset vet om voldshandlinger som ikke er politianmeldt, og så vet ikke politiet om det.

Rosenquist refererer til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

Flere rapporter fra Ukom viser hvordan svikt i systemet har bidratt til alvorlige hendelser.

I rapporten om drapene i Kongsberg ble det konkludert med at gjerningsmannen fikk gå under radaren og at han ble overlatt til seg selv.

– Det er jo et spørsmål om politisk vilje, sier rettspsykiateren.

Får telefoner fra fortvilte foreldre

Forrige uke ble to mødre drept av sønnene sine.

I tillegg til drapet i Hurdal, ble en annen mor påkjørt og drept av sønnen sin i Skiptvet natt til mandag forrige uke:

– Jeg får rett som det er telefoner fra fortvilte og utslitte gamle foreldre, sier Rosenqvist.

En mor ringer Rosenqvist på nattetid.

Moren har en datter på 25 år med Schizofreni som får oppfølging og besøk på dagtid i sin egen kommunale leilighet.

– Men det er jo om natten hun har angst, og da er det bare jeg som stiller opp.

Vil sette inn tiltak

Helse- og omsorgsdepartementet mener det ikke står på viljen og at psykisk helse er ett av regjeringens satsingsområder.

De viser til at regjeringen i fjor styrket det sikkerhetspsykiatriske tilbudet med 136 millioner kroner.

Og det har over flere år vært en betydelig satsing på å utvikle og spre modeller som ACT, FACT og FACT ung.

Modeller som skal bedre oppfølgingen til personer med alvorlige psykiske lidelser.

Men statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng sier det er behov for enklere kommunikasjon rundt pasienter.

– Det har vært en del utfordringer med deling av informasjon mellom politi og helsetjenesten, særlig for de pasientene som kan ha en voldsrisiko.

– Vi er nødt til å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene

Karl Kristian Bekeng

Statssekretær i Helsedepartementet

Foto: Truls Alnes Antonsen / Truls Alnes Antonsen/NRK

Foto: Truls Alnes Antonsen / Truls Alnes Antonsen/NRK

Sammen med Justis- og beredskapsdepartementet vil de endre loven slik at politiet blir varslet når pasienter under tvungent psykisk helsevern får permisjon.

Regjeringen foreslår videre at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal få rett til å kreve utlevering av relevante helseinformasjon.

– Jeg vil samtidig advare mot budskap som kan oppfattes som at mennesker med psykiske lidelser generelt har lavere terskel for voldsutøvelse enn andre. Slik er det selvsagt ikke, fortsetter han.

– Det er ikke godt nok

Etter mange år med kutt i døgnplasser innen psykisk helsevern, stoppet nedgangen.

Fra 2022 til 2023 var det en svak økning i nasjonale døgnplasstall.

Likevel viser nye SSB-tall at antallet døgnplasser i psykisk helsevern igjen går ned, med 21 færre plasser for voksne og 4 færre plasser for barn og unge.

– Dette er ikke godt nok. Nå må vi komme opp igjen, sier statssekretæren.

Han sier behovet fremover er vurdert til å være en økning på 430 plasser, og at de skal følge opp at dette kommer på plass.

Men nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien har økt presset på kommunenes hjelpetjenester.

– Mange kommuner i Norge har ikke ressurser eller personell til å håndtere det, bekrefter Bekeng.

Og hvis barna er over 18, har kommunen ansvaret for omsorgen.

– Men det er foreldrene som sitter igjen og føler omsorgen, sier rettspsykiateren.

Rosenqvist mener ikke alle har det best i sitt eget hjem eller en kommunal bolig.

– Kommunene skal tilby bolig, men det mangler ofte kompetanse og kapasitet til å følge opp svært psykotiske personer.

Derfor mener hun mange hadde hatt mye større utbytte av å bo i en institusjon som kunne ta vare på dem døgnet rundt.