Ukens låter: David Guetta, Árný Margrét og Ringo Starr

GUETTASTEMNING: Han heter ikke Gaute Guetta Grav, men var i alle fall på Brit Awards for ikke altfor lenge siden. Foto: Matt Crossick/Pa Photos/NTB

To nordiske kjemper, islandsk savn og en nok verdiløs fransk DJ-miks er blant låtene som ikke gir hvilepuls denne uken.

• 

• Tor Martin Bøe

fredag 18. oktober kl. 20:00

Árný Margrét – «I Miss You, I Do»

Islandske Árný Margrét Sævarsdóttir skaper gitardrevet stillhet om snegler, været og generelt savn. Best er hun på det siste. Josh Kaufman (The War on Drugs, The Hold Steady) bistår med bredere produksjons og skurr i kantene. Mumlede skjønn, litt vel TikTok-indie i refrenget, men ellers et makeløst lite lys i tiden vi går inn.

Erlend Ropstad – «Jeg husker åssen du sang»

En av Norges høyeste artister synger høyere og klarere enn på lenge på sin sterkeste låtsamling på enda lengre tid. Ikke minst når Lars Winnerbäck bidrar på den viktige andrelåten. Oppvekstminnene i åpneren på «Like viktig som oss» bobler over av entusiastisk gitareufori kledd i et ordløst nanana-kor man kan synge med på, lenge før første refreng er ferdig. Uten å huske teksten.

Thåström – «Det årets kallaste kväll»

Gode rykter skal ha det til at Sven Joachim «Pimme» Eriksson Thåström var til stede på nettopp Erlend Ropstads releasefest denne uken. Uavhengig av at begge er opptatt av «oss» i albumtittelen. Det svenske ikonets ellevte soloalbum er dessverre en formidabel skuffelse. «Somliga av oss» glimter til, slik som i denne nesten syv minutter lange avslutteren. Gjennomgående er det overraskende lite som fester seg.

ISLANDSK SAVN: Árný Margrét savner deg. Hun gjør det. Foto: PROMO

Morgan Wallen – «Love Somebody»

Den mildt sagt kontroversielle countrystjernen er nå så popfiksert at han egentlig burde tatt en fullstendig Taylor Swift i sjangervalget. «Love Somebody» passer klink i midten av åttitallet, både i arrangement og omslag. Tenk «I Just Died in Your Arms Tonight» om den var fremført av Nik Kershaw. Ni personer har prøvd å skrive denne låten for en mann som til tross for all alkoholen og den dirrende indre rasisten, egentlig bare vil bli holdt.

Ringo Starr – «Time On My Hands»

Tidenes fjortende beste trommis er betraktelig lenger nede på lista over vokalister. Likevel er det noe med Sir Richard Starkeys knusktørre mikrofonkontroll som berører på helt eget vis. I dette T Bone Burnett-samarbeidet går 84-åringen seriøst over i slidegitarmultiverset. Sammen skaper de popcountry som fortjener mye mer tid i alles liv enn, tilfeldig eksempel, Morgan Wallen.

Fakethias – «Infinite»

Mathias Humlen pleier å bli nominert til elektronikapriser. I dette støyjublende fragmentet fra tredjealbumet høres han like fullt mer ut som om My Bloody Valentine skulle covret The Cure-låter sammen med New Order gjennom en FM-radio. Evig godt, altså.

HVEM ER ELDST?: Jakken bedrar. Den stående karen med festivalarmbånd og buttons har åtte flere år rundt sola enn ungdommen, T Bone Burnett, på benken. Foto: PROMO/UNIVERSAL

Bon Iver – «Things Behind Things Behind Things»

De som følger for mye med i amerikanske valgkamper har allerede hørt en variant av denne under Bernie Sanders 2020-kampanje. Fire år senere fremstår det som om Justin Vernon har tatt innover seg lærdom fra The Nationals Aaron Dessner under innspillingen av Taylor Swifts «Folklore». Forsiktig monumental, men samtidig føles den mest som kommaet i albumtittelen «Sabre,».

David Guetta, Alphaville, Ava Max – «Forever Young»

Verdens eldste DJ fortsetter sin kreative reise mot bunnen ved å gnukke marginalt på gamle hits. Denne sensasjonelt slappe og imponerende unødvendige fortolkningen av Alphavilles nå nøyaktig førti år gamle hit om evig ungdom kommer bare femten år etter Jay-Z. At Ava Max driver med karrieremessig selvskading i full offentlighet skal jeg ikke si så mye mer om, men jobbreisen hennes virker å være omdannet til et endeløs sample. Tix, du må komme deg til LA igjen.

Sophie Ellis-Bextor – «Freedom of the Night»

Sånn kan derimot bevare ungdommen. Sophie Ellis-Bextor har fått en enorm gjenkomst med TikTok-oppsvinget til «Murder on The Dancefloor» (2001), og dermed reddet den fra radbrekking av Guetta. Denne ganske ordinære dansegulv-låten har langt fra et like hjerneklistrende refreng. Veldig få vil klage over å måtte høre den igjen.