Ukens låter: Arif Murakami & Stig Brenner, Emma Steinbakken og Camila Cabello

DEN SOM VENTER PÅ NOE GODT (I GLASSET): Arif Murakami og Stig Brenner er tilbake med et energisk samarbeid. Foto: Javad Parsa / VG

… samt en forbausende oppløftende Alan Walker-låt: Lydsporet til en gloheit helg er servert.

• Marius Asp

fredag 6. september kl. 15:27

Arif Murakami & Stig Brenner – «Let’s Go»

Det tohodede trollet Arif og Stig Brenner har endelig funnet sammen igjen på «Let’s Go», en mer energisk og yppete sak enn vi er vant til fra denne kanten. Selv om duoen tidligere har briljert innenfor komfortsonen – kryptisk og mollsvøpt rap med hjertet i hånden – er det noe befriende ved å høre dem omfavne ukomplisert idioti («På tide å klikke/ Starter moshpit, ta og åpne opp den dritten/ Let's go!»). Temmelig kørka og endimensjonalt, men overraskende effektivt.

Fred Again, Duskus, Four Tet & Skrillex – «Glow»

London-produsenten Fred «Again» Gibson er nok fortsatt best kjent for sine kollaborasjoner med Ed Sheeran, Eminem og Brian Eno – der har du trioen sin – og på det ferske albumet «Ten Days» fortsetter han å boltre seg i tenkelige og utenkelige samarbeid: her dukker alle fra Skrillex via Anderson Paak til countryikonet Emmylou Harris(!) opp på gjestelisten. På sitt beste skaper Gibson elektronika som makter å være hypermelodiøs, intim og dansbar på en gang – som på den boblende og langstrakte «Glow».

Emma Steinbakken – «Boy»

At to av Emma Steinbakkens tre største hits er tolkninger av Bjørn Eidsvåg og Hellbillies er ikke nødvendigvis noe sunnhetstegn – i det minste ikke med tanke på Jessheim-artistens 21 år på planeten. Singelen «Boy» er i så måte et friskt streif av ungdommelighet. Steinbakken synger som vanlig flott, men det står lite på spill i dette universet, musikalsk så vel som lyrisk, og sangen minner for mye om for mye annet til at den blir stående igjen til neste fredag.

Les også: Albumanmeldelse Paris Hilton «Infinite Icon»: Selvsentrert lobbydans

Central Cee & Raye – «Moi»

En av Englands mest fremadstormende rappere møter sitt kvinnelige popmotsvar i en hyllest til… Paris? Hvorfor ikke. Central Cees debutalbum – poengtert titulert «Can’t Rush Greatness» – har latt vente på seg, men denne smakebiten gjør ventetiden utholdelig. Ikke minst på grunn av den korte, men inspirerte introen fra fenomenet Raye, som skapte berettiget leven på Øya tidligere i høst. At ikke hun dukker opp igjen i løpet av sangen, som for øvrig er en underholdende skildring av ungt gangsterliv på terskelen av suksess, burde egentlig vært straffbart.

Camila Cabello – «Can Friends Kiss?»

Camila Cabello prøvde å hekte seg på «brat»-sommeren med fjerdealbumet «C, XOXO» i juni, uten at platen helt levde opp til den lovende, Playboy Carti-gjestede førstesingelen «I Luv It». Nå er skiva ute i en «Magic City Edition», uten at det gjør stort fra eller til – de fire nye låtene er, i likhet med resten av albumet, kompetent produsert av Jasper Harris og El Guincho (som også bidro på Charli XCX’ «Brat»), og hovedpersonen vet hva hun gjør. Men en låt som den opportunistiske og tomme «Can Friends Kiss?» faller gjennom når den måles mot hva de virkelig definerende popstjernene sysler med akkurat nå.

Alan Walker, Joe Jonas & Julia Michaels – «Thick of it All»

Det kan være flere grunner til å oppsøke musikken til Alan Walker, men muligheten til å boltre seg i god smak og elegante kunstneriske løsninger kommer som regel et stykke ned på listen. Så også på dette samarbeidet med Joe Jonas og Julia Michaels, der vår maskerte venn fra Bergen kombinerer euforisk korsang, elastiske basslinjer og breakbeats på en måte som ikke burde fungert, men gjør det. Bløtkakestykket «Thick of it All» viser kanskje først og fremst viktigheten av karismatiske vokalister, men resultatet er uansett forbausende oppløftende.