Uken uten USA

USA har vært vår viktigste allierte i 80 år, og amerikanernes populærkultur, produkter og tjenester gjennomsyrer store deler av livene våre.

Men forholdet mellom Europa og USA surner, og mange ønsker nå å boikotte amerikanske varer.

I Frankrike støtter seks av ti en boikott av amerikanske varer og tjenester. Nesten hver tredje svenske boikotter nå amerikanske produkter.

Og i Norge er det nå 19.100 medlemmer av gruppen «Boikott varer fra USA» på Facebook.

Men er det faktisk realistisk? Dette ville jeg finne ut.

Jeg skjønte fort at jeg kanskje hadde tatt meg litt vann over hodet.

Både iPaden, Macbooken og iPhonen måtte låses inn i en skuff, og nøkkelen ble gitt til den kollegaen jeg tror responderer dårligst på tortur.

Dermed var alle arbeidsverktøyene borte.

Sjefen lurte på om jeg egentlig bare hadde fikset meg en ferie, siden jeg ikke kunne sjekke eller sende e-post, være på Slack eller delta i møter hvor noen brukte Teams.

Hvordan skulle jeg klare å utføre jobben som journalist?

Det var meg, det japanske Sony-kameraet, en japansk opptaker, penn og papir.

Også fritiden ble øyeblikkelig hardt rammet.

Jeg måtte avslutte alle streaming-abonnentene. Max, Prime, Netflix og YouTube røk.

Og sosiale medier var det bare å glemme. De er jo amerikanske, nesten alle sammen.

Ikke mer Snapchat, Instagram eller Facebook.

Ikke mer ChatGPT heller.

Enten USA eller Kina

Dersom du skal boikotte både USA og Kina er det rett tilbake til steinalderen.

Dermed måtte jeg lene meg mye på Kina gjennom den USA-frie perioden.

Norge har visst sluttet å selge Huawei-telefoner, og de fleste ikke-amerikanske telefoner bruker amerikanske operativsystemer som Android.

Til slutt ble det en Xiaomi Redmi, en kinesisk telefon med et kinesisk operativsystem.

Jeg måtte ta ut masse kontanter siden Visa og Mastercard er amerikanske, deretter måtte jeg finne noen ikke-amerikanske apper.

Hvis ikke den samlede aktiviteten her gir meg PST på bekymringsbesøk så skjer det aldri.

På telefonen var det kinesiske TikTok, den kinesiske KI-en DeepSeek, den norske NRK Radio-appen og den svenske musikktjenesten Spotify.

Som søkemotor ble det franske Qwant og norske Vivaldi ble nettleser. Denne nettleseren har forøvrig nesten doblet antallet norske brukere på tre måneder, ifølge Tek.no.

Det var vanskelig å ikke instinktivt taste inn amerikanske URL-er i nettleseren, men amerikanske nettaviser var forbudt.

Og tristest av alt, ingen Wordle.

Kjærlighet eller avhengighet?

Det amerikanske produktet som var vanskeligst å droppe var skamfullt nok Pepsi Max.

Likhetstrekket mellom flere av disse amerikanske produktene er jo at jeg først og fremst er dypt avhengig av dem.

Og der er jeg ikke alene.

I fjor var jeg en tur til tannlegen for første gang på en stund, og jeg spurte henne rett ut om jeg bare burde slutte med Pepsi Max.

Men hun mente det var umulig. Hun hadde prøvd.

Bruk heller sugerør når du drikker Pepsi Max for å skåne tennene, anbefalte hun. Men jeg sa det blir litt for weird.

Når tannlegen min ikke klarer å slutte så er det nok ikke bare kjærlighet det er snakk om her.

– Det er mange kloke hoder som har tenkt mye på hvordan man får penger i kassa ved å lage noe du får lyst til å bruke igjen og igjen, forklarte Jørgen G. Bramness.

Han er psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og har blant annet forsket på og skrevet om avhengighet.

– Er dette noe amerikanerne er ekstra flinke til? Å få oss hektet?

– Jeg tror ikke vi skal frikjenne kapitalister noe sted for å lage salgbare produkter. Men USA har ligget langt fremme i grenseløs utvikling av denne typen avhengighetsskapende tjenester og produkter.

– Silicon Valley er full av atferdspsykologer.

– Og de er dyktige. Det ser man på bankkontoene til Zuckerberg og Bezos.

Kan man forveksle kjærlighet med avhengighet? Jeg sier «jeg elsker Pepsi Max» – men kanskje er jeg egentlig bare avhengig?

– Det er vanskelig å bli avhengig av noe man ikke liker. Jo mer intenst du liker det, jo sterkere kan avhengigheten bli. Når du først er avhengig, føles det nesten som om du ikke kan leve uten. Da blir det lett å forveksle trang med nødvendighet – og kjærlighet.

Kun TikTok igjen

Uten amerikanske sosiale medier kan man fort bli litt isolert og alene.

Det eneste som sto igjen var kinesiske TikTok.

I NRK har vi ikke lov å ha TikTok på jobbtelefonen, og i fjor sommer mistet jeg den ekstra telefonen jeg har TikTok på i boblebadet på ferie i Dingja.

Dermed hadde jeg ikke brukt appen på nesten et år, og nå var ikke algoritmen til å kjenne igjen.

Jeg følte meg øyeblikkelig forsøkt radikalisert.

Det var kommunisme og væpnet revolusjon som sto på agendaen i mange av videoene. Det gikk virkelig hett for seg der inne.

Appen serverer brukerne videoer på rekke og rad basert på hva den tror du vil ha, men kan også «heate» enkelte videoer TikTok ønsker at brukere skal eksponeres for.

TikTok pleide ikke å servere meg denne typen innhold tidligere.

Det gikk mye i pro-kinesisk og antivestlig innhold med fokus på voldelige løsninger.

Etter å ha sett gjennom en video som forklarte Karl Marx' teori om fremmedgjøring satt til footage fra Subway Surfers, etterfulgt av en video om hvor mye bedre det kinesiske politiske systemet er enn det vestlige, slettet jeg TikTok.

Trening og kosthold med kinesisk KI

Det gikk raskt opp for meg hvor utrolig mye av tid som vanligvis går med på amerikanske tjenester.

Uten streaming, YouTube eller sosiale medier ble fritiden min et blankt lerret.

DeepSeek hadde noen forslag til hva fritiden heller kunne brukes til.

Den foreslo å begynne å svømme og ta badstu, så da ble det klippekort på Tøyenbadet og innkjøp av tysk badebukse fra Adidas. Den jeg hadde fra før var amerikansk.

Jeg kunne også bruke god tid på å lage mat, siden jeg ikke hadde så mye annet å drive med. Og McDonalds var jo uansett ikke noe alternativ lenger.

DeepSeek kan kanskje ikke fortelle hva som skjedde på Den himmelske fredsplass sommeren 1989. Men den gir veldig gode oppskrifter på Boeuf bourguignon!

Umulig å jobbe uten USA

Jeg spurte digitaliseringsminister Karianne Tung om hva hun tenkte om hvor avhengig vi er av amerikanske selskaper på arbeidsplassen.

Tidligere har Statsråden bedt alle offentlige og private virksomheter ha en «exit-strategi» i tilfelle Microsoft og Google blir ulovlige i Norge.

Garantiene for at europeiske data behandles korrekt i USA er på vaklende grunn, og da kan slike drastiske grep potensielt bli aktuelt.

Men ministeren håper ikke det blir nødvendig.

– Norge er, som mange andre land, avhengig av fri handel og åpne markeder, og proteksjonisme skader den økonomiske utviklingen i verden på lengre sikt.

Hun hadde forståelse for at det var vanskelig for meg å jobbe uten amerikanske produkter.

Selv hadde hun også slitt dersom hun skulle vært foruten sine amerikanske arbeidsverktøy.

– Jeg bruker en rekke amerikanske produkter og teknologi, som alle andre. Vi kan nok alle føle oss avhengig av enkeltprodukter i hverdagen som det er vanskelig å gi slipp på på kort tid, forteller hun.

– Samtidig må vi kontinuerlig vurdere risikoen ved tjenestene vi bruker.

Tung oppfordrer NRK, og alle andre virksomheter, til å gjøre løpende risikovurderinger for teknologien de bruker.

– I den geopolitiske situasjonen verden er i nå, har det blitt tydelig at Europa må styrke sin konkurransekraft, fortalte Tung.

– Også innenfor teknologifeltet, dersom vi ikke skal bli sårbare og for avhengige de store teknologigigantene.

Det var definitivt fristende å fortsette livet «off grid», men det var jo ikke mulig å leve sånn på sikt, fordi jeg nesten ikke fikk jobbet uten de amerikanske appene og systemene.

Uten teknologien fra USA så bryter arbeidshverdagen sammen slik ting er nå.