Tvillingstudie: Er det genetisk å bli berørt av musikk?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Personlighetstyper kan ha mye å si, viser ny forskning.

Følsomhet for musikk ser ut til å henge tett sammen med åpenhet og omgjengelighet. Men det kan også være forbundet med det mer emosjonelle trekket nevrotisisme, viser ny forskning. (Foto: Colourbox / fotomontasje UiO)

De fleste har opplevd at musikk kan vekke følelser. Likevel varierer følsomheten – eller musikksensibiliteten – betydelig fra person til person: Noen opplever intense følelser, mens andre knapt merker det.

Nå har forskere undersøkt hvilke personlighetstrekk som kjennetegner mennesker som blir sterkt følelsesmessig påvirket.

Forsker Heidi Marie Umbach Hansen har studert koblingen mellom musikksensibilitet og de fem store personlighetstrekkene: Åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

Resultatene fra Hansens doktogradsarbeid tyder på at følsomhet for musikk delvis springer ut fra dypere trekk i menneskenaturen. (Foto: UiO)

– Musikksensibilitet ser ut til å henge tett sammen med åpenhet og omgjengelighet. Men også med det mer emosjonelle trekket nevrotisisme. Disse sammenhengene skyldes trolig primært felles, underliggende genetikk, sier Hansen, som jobber ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Både gener og miljø spiller inn

Om musikk er noe vi lærer å like, eller om musikalitet er medfødt, er et grunnleggende spørsmål. Det har blitt studert av flere forskere tidligere. 

Disse tidligere studiene har tydet på moderat arvbarhet, altså at både gener og miljø er viktig.

Men musikalitet er et vidt begrep, forklarer forskeren. Tradisjonelt tenker mange på hvor gode vi er til å fatte en rytme, eller hvor godt gehør vi har. Tidligere forskning har også handlet mye om det. 

– I dette tilfellet har vi undersøkt hvordan gener og miljø påvirker forskjeller i følsomhet for musikk, sier Hansen.

Å se nærmere på nettopp dette er viktig for bedre å forstå hva musikalitet består av, legger hun til.

Hun har studert rundt 2600 norske tvillinger, og funnene tyder på at mesteparten av musikksensibiliteten vår kan tilskrives genene. Men miljøet spiller også en viktig rolle.

Søkte svar blant eneggede og toeggede tvillinger

Tvillingstudier er mye brukt for å forstå hvilken menneskelig atferd som skyldes arv og hvilken som skyldes miljø. Eneggede tvillinger er nemlig genetisk like, mens toeggede tvillinger deler like mye arvemateriale som vanlige søsken.

Hvis eneggede tvillinger i en studie er mer like hverandre enn toeggede, tyder det dermed på at gener spiller en rolle for det man studerer – for eksempel personlighet, depresjon eller musikalitet.

I studier av tvillinger ligger også nøkkelen til å forstå hvordan følsomhet for musikk henger sammen med de fem store personlighetstrekkene.

– Tvillingstudier er ikke bare nyttige for å finne ut hvor mye gener og miljø påvirker ett enkelt personlighetstrekk. De kan også brukes til å undersøke sammenhenger mellom ulike trekk, forklarer Hansen.

Åpne, omgjengelige og følsomme musikkelskere

Forskeren fant ingen sammenheng mellom følsomhet for musikk og det å være ryddig (planmessighet) eller det å være utadvendt og sosial (ekstroversjon).

Hun så derimot at de som skåret høyt på musikksensibilitet, også skåret høyt på følgende personlighetstrekk:

• Åpenhet, som omfatter kreativitet, nysgjerrighet, estetisk sans, følsomhet og empati.
• Omgjengelighet og medmenneskelighet.
• Nevrotisisme, som hvor ofte du opplever depressive eller engstelige tanker.

– Disse sammenhengene så i hovedsak ut til å være der på grunn av felles genetikk. Resultatene tyder derfor på at følsomhet for musikk delvis springer ut fra dypere trekk i menneskenaturen, sier Hansen.

Musikkens magi er fortsatt et mysterium

Musikk er i dag er svært utbredt over hele verden. Ifølge en global undersøkelse fra 2023, lytter vi i gjennomsnitt til musikk rundt 21 timer hver uke. 

71 prosent av de som ble spurt, sa at musikk var viktig for den mentale helsen deres.

– Samtidig vet vi ikke hvorfor musikk oppstod i første omgang. Trolig kan det ha startet som en tidlig form for kommunikasjon som hjalp til med å knytte mennesker sammen, sier Hansen.

Hun kaller spørsmålet om hvorfor musikk kan treffe oss så hardt, et mysterium. En bedre forståelse for mekanismene bak dette kan være nyttig på flere måter, mener hun. 

Det er ifølge forskeren også interessant hvorfor noen får sterkere opplevelser enn andre.

– I dag finnes det for eksempel flere sykehus som tilbyr musikkterapi som del av behandlingen. Hvis vi vet mer om variasjonene mennesker imellom, tror jeg dette kan hjelpe oss å tilpasse behandlingen slik at den treffer enda bedre enn i dag.

Hansen er tilknyttet RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse og senteret PROMENTA, begge ved Pyskologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Referanse:

Heidi Marie Umbach Hansen: Musical sensibility and motivations for music use: A twin study of the underlying structure, personality correlates, and genetic and environmental underpinnings. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2025. (Nettside på UiO om avhandlingen)