Tviler på skattegrep: – Har valgt å ikle seg en tvangstrøye

Hva skjer med skatten i statsbudsjettet? Økonomer tviler på at det kommer noen overraskelser, mens flere partier er kritiske. – Nivået burde ikke være hellig.

STATSBUDSJETT: Onsdag den 15. oktober fremlegger regjeringen forslaget til det nye statsbudsjettet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Statsbudsjettet for 2026 blir lagt fram av finansminister Jens Stoltenberg (Ap) onsdag.

Deretter starter forhandlingene mellom partiene på rød-grønn side, hvor Arbeiderpartiet må få med seg Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne på et kompromiss for å få budsjettet vedtatt i Stortinget.

I tillegg ønsker Ap et bredt skatteforlik på tvers av alle partiene.

– Et bredt forlik vil gi trygghet og forutsigbarhet for næringslivet, og jeg mener at en skattekommisjon vil øke sannsynligheten for at vi får det til, har Jens Stoltenberg tidligere uttalt i en e-post til E24.

Målet er å få på plass et forlik i 2027, og økonomene E24 har snakket med tror derfor ikke det blir store endringer i skattepolitikken denne gang.

Uendret skattenivå

– Arbeiderpartiet har vært tydelige gjennom valgkampen at de ikke ønsker å øke det samlede nivået på skatter og avgifter. Det løftet tror vi de kommer til å holde, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie.

Bettina Banoun, partner i Wiersholm, tror ikke det vil komme store endringer i hverken utbytteskatt eller formuesskatt. Hun tror heller ikke det vil komme noe på arveskatt.

– Både Ap og Senterpartiet har sagt at de ikke vil innføre arveskatt, så det kommer nok ikke i budsjettet, skriver Banoun i en e-post til E24.

Heller ikke Thor Leegaard, partner og advokat i KPMG, tror det kommer store endringer.

– Jeg tror ikke vi får noen store overraskelser denne gangen, sier Leegaard.

Haugland i DNB Carnegie utelukker derimot ikke at det kan skje endringer innad i systemet.

– Det kan bli mer progressivt, med lettelser for dem med lavest inntekt, og økte satser for dem med høyere inntekt, tenker Haugland.

– Tvangstrøye

Det er bred enighet mellom partiene på rød-grønn side om lavere skatt på vanlige og lave inntekter.

Men der Ap lover at det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter skal holdes uendret, ønsker de andre partiene et nivå som er lavere enn i dag.

Aps tidligere regjeringspartner, Sp, mener inntektsskatten burde senkes.

– Senterpartiet mener at et lavere skatte- og avgiftstrykk er riktig for å utvikle næringsliv og lokalsamfunn over hele Norge. De kommende årene blir det et økt handlingsrom i norsk økonomi, en del av det handlingsrommet bør gå til å senke inntektsskatten for folk. Mange i Norge har det tøft for å få endene til å møtes, lavere inntektsskatt er et grep vi mener at bør gjøres for å bedre folks økonomi, sier Bjørn Arild Gram, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet.

Også Mimir Kristjansson, finanspolitisk talsperson i Rødt, mener dagens skattenivå bør endres:

– Det er synd at Ap har valgt å ikle seg en tvangstrøye. Skattenivået i dag burde ikke være hellig, og jeg vil minne om at det er 22 milliarder kroner lavere enn da Stoltenberg var statsminister.

– Vi mener at skattene på vanlige og lave inntekter bør kuttes, slik at arbeidsfolk sitter igjen med mer av verdiene de skaper. Vårt eget skatteopplegg vil vi legge frem i alternativt budsjett, men det er ingen hemmelighet at vi ønsker et mer rettferdig skattesystem der de store dagligvarebaronene og bankene betaler mer, legger Kristjansson til.

Også SV er kritiske til å beholde dagens skattenivå.

– Arbeiderpartiet har sagt at de ønsker å fryse dagens samlede skattenivå, det innebærer i praksis at de skroter kampen mot Forskjells-Norge som de var med på før valget i 2021, sier Marthe Hammer, stortingsrepresentant for SV og medlem av finanskomiteen på Stortinget.

Hun regner ikke med at regjeringen vil komme med noen store skattegrep i årets budsjett.

– Ulikheten i Norge er fortsatt altfor høy, hvor noen kan kjøpe sitt andre eller tredje privatfly, mens andre må velge mellom barnas fritidsaktiviteter og mat på bordet. SV ønsker mer omfordeling i samfunnet, ikke mindre, sier Hammer.

For MDG er det viktigste at det blir dyrere å forurense og billigere å leve miljøvennlig, sier Ingrid Liland – som også sitter i finanskomiteen.

Når det gjelder inntektsskatten er hun opptatt av å senke den for mange.

– MDG vil senke inntektsskatten for alle med inntekt under 800.000 kroner, vi vil ha høyere samlet person- og minstefradrag og høyere frikortgrense, sier Liland.

I trontaledebatten på Stortinget mandag denne uken sa Arild Hermstad, partileder i MDG, at de vil kutte skatten for de som har lavest inntekter samtidig som de ønsker et historisk løft i barnetrygden.

– Hvis vi dobler og samtidig skattlegger barnetrygden så får de som har minst veldig mye mer, mens de som har høy inntekt får omtrent det samme som i dag. For det er mulig å skape et samfunn med nok til alle.

Venter på skatteforlik

I spørsmålet om et mulig skatteforlik legger Sp vekt på at avgiftstrykket må være en del av den samlede vurderingen.

– Senterpartiet vil diskutere et skatte- og avgiftsforlik. Avgiftene må være en del av et slikt eventuelt forlik. For Senterpartiet vil unngå en slik situasjon som sist Høyre og Frp styrte, hvor man ga til dels store skatteletter til dem som hadde mye fra før, samtidig som avgiftstrykket for folk flest ble skrudd kraftig opp, sier Gram.

Stiller ikke ultimatum

SV håper regjeringen vil komme dem i møte.

– Arbeiderparti-regjeringen må komme oss i møte og tar grep for ulikheten fremover, da må vi tette skattehull og be de aller rikeste i samfunnet om å bidra mer, det er vårt utgangspunkt for å kunne bli med på et skatteforlik, sier Marthe Hammer.

Kristjansson forteller at Rødt ikke stiller noen ultimatum før de får satt seg ned for å diskutere, men legger vekt på at Rødt mener det må bli slutt på lavere andel skatt på inntekten til de rikeste kapitaleierne enn vanlig arbeidsfolk.

– Det er selvfølgelig uaktuelt at partiene som tapte valget skal få gjennomslag for kutt i skattene for de rikeste, slik de krever, sier Kristjansson.

MDG har samtidig tro på store systemendringer i skatteforliket.

– Vi håper alltid å se endringer som gjør det dyrere å forurense, og billigere å leve miljøvennlig. Når det er sagt så både håper og tror vi at det er i den kommende skattekommisjonen at de store systemendringene vi ønsker oss blir aktualisert. Vi vil jobbe for grønn og rettferdig reform av skattesystemet, sier Liland.