TV-anmeldelse «Hjerte til hjerte» (sesong 3): Unikt ufordragelig

«Hjerte til hjerte» (sesong 3)

Med: Linn Skåber, Kristin Tonjer, Line Fougner Christensen, Mattis Herman Nyquist, Henrik Holm, Maria Bonnevie, Henrik Mestad

Premiere på NRK torsdag 24. oktober

Norsk komedie/tulledokumentar i 11 deler

Manus: Linn Skåber, Terje Solli, Line Fougner Christensen, Marit Åslein

Regi: Marit Åslein

Jukse-dokumentaren – mockumentary-en – var en innarbeidet sjanger da «Hjerte til hjerte» dukket opp i januar 2007.

Ricky Gervais revolusjonerte «pute-TV» med «The Office» (2001-2003). Da hadde «Seinfeld»-skaperen Larry David hadde allerede tatt sjangeren til sin naturlige endestasjon ved å spille en overdreven og karikert, sjokkerende og skandaløs utgave av seg selv i «Ingen grunn til begeistring» (2000-2004).

Men Linn Skåbers serie klarte sannelig å splitte norske seerne. Noen var usikre på hvor mye som var fiktiv komedie og hvor mye som hadde rot i en slags virkelighet. Andre orket bare ikke se på.

VERDIGHET ER VIKTIGST: Linn Skåber, til venstre, og Kritsin Tonjer i «Hjerte til hjerte». Foto: NRK

Vi er et sjenert folkeslag, engstelige for å tape ansikt. Så det gjorde inntrykk å få servert denne typen humor på norsk. Det var dessuten både frigjørende og forstemmende å se en kvinne blamere seg slik Linn Skåber, i rollen som «Linn Skåber», gjorde.

Dødsforakten var absolutt. På dette feltet var og er hun den utmattende eneren i en klasse for seg selv her til lands.

Det kom en oppfølger i 2010, med undertittelen «Spelet». Da NRK tilgjengeliggjorde de to sesongene igjen i 2022, fikk «Hjerte til hjerte» en renessanse på sosiale medier, også blant folk som knapt var født da serien ble sendt.

Manusforfatterne har samarbeidet om en annen produksjon i mellomtiden: «Best før» (2017-2019). Den hadde mye til felles med «Hjerte til hjerte». Men nå lå alt til rette for et comeback for originalen, etter nesten 15 år.

«TA DEG SAMMEN!»: Linn Skåber og Henrik Mestad i «Hjerte til hjerte». Foto: NRK

Det er mulig det har gått vel fort for seg. Og at selve formen er en smule uttømt. Karakteren «Linn Skåber» er fremdeles en bilulykke av et menneske: Umulig å ikke glo på. Men de seks første episodene av den tredje runden, som er de VG har fått tilgang til, evner ikke å tangere de hysteriske høydene og forsmedelige dybdene fra de to første.

Utgangspunktet er dette: «Skåber», som da vi tok farvel med henne i 2010 befant seg i en varetektscelle på Grønland politihus, har fått enda en ny sjanse. (Kom ikke å si at vi ikke glemmer og tilgir i dette landet).

En attraktiv sjanse også, nemlig å spille Kristin Kirkemo i en dramatisert virkelighetskrim-serie på Netflix, side om side med størrelser som Henrik Mestad og Maria Bonnevie. Film-teamet som fulgte henne i 2007 og 2010 er tilbake for å dokumentere det «nye livet» hennes. Som begynner å rakne umiddelbart.

Se klipp fra den nye sesongen her når Linn må møte til intervju hos «God morgen Norge»:

For å kunne vie all sin tid til å melke Netflix-gullkalven, må «Skåber» «fristille» seg fra jobben som kjendis-profil i stiftelsen Mental helse. Rett og slett få sparken. Hun konstruerer en #metoo-historie som involverer unge Henrik Holm («Skam»), og mister sporenstreks kontroll over den, blant annet på direktesendt fjernsyn (to ganger).

Sjefen hennes i TV-bransjen er Tonje Lid (Line Fougner Christensen), som var redaktør på Gyldendal i den første sesongen og sjefen for «spelet» i den andre. (Kultur-Norge er en andedam, som vi vet).

Kristin Tonjer er Evelyn Moe, som har hengt med siden starten, og vel må sies å være showbiz-historiens minst handlekraftige manager. Mattis Herman Nyquist spiller «seg selv»: Regissøren som skal bringe serien om Orderud-drapene, «Ingen tegn til kamp», til skjermen.

«Skåber» selv slår som vanlig nedover mot alle hun enser at befinner seg lavere enn henne på rangstigen, og legger all sin flid i å sleike oppover. Hun er sjalu på kjendiser som er større, yngre eller kulere enn henne selv, men utrettelig i sine forsøk på å innynde seg hos dem. Det går ikke minst ut over artisten Arif, som bare vil være i fred.

STUP OG SKYT: Linn Skåber og Kristin Tonjer i «Hjerte til hjerte». Foto: NRK

Misunnelsen gjør seg gjeldende overfor kollegene også. Spesielt Maria Bonnevie. Hun er den hektiske kaos-agenten «Skåbers» rake motsetning, men for lite benyttet i de første seks episodene. Andre kjendiser som havner under dampveivalsen er Brynjar Meling (god!), Lasse Lindtner og Andrea Bræin Hovig.

Visste du forresten at «Linn Skåber» er den biologiske moren til en dansk kvinne, unnfanget ved eggdonasjon i Køben i 1994? «Skåber» vet det knapt selv. Bryr seg ikke noe særlig, i hvert fall. Er for opptatt med pisse viktige folk oppetter ryggen.

En skal virkelig ikke utelukke at ydmykelsene i «Hjerte til hjerte» går opp i en høyere, symfonisk enhet når sesongen drar seg til. Men de seks første episodene fremstår som ganske buskis-aktige, litt lettvinte, i overkant «sett det før», med slapstick-elementer som ikke alltid fungerer.

De gøyeste replikkene virker å være improviserte. Manuset, selve historien, føles underutviklet. Om det er pinlig? Gud, ja. Men den flaue sang-scenen her, i en bursdag, sliter med å toppe den i den første sesongen, som fant sted i en begravelse.

TRENGER ALL DEN PR-HJELPEN HUN KAN FÅ: Svein Tore Bergestuen og Linn Skåber i «Hjerte til hjerte». Foto: NRK

Karakteren bærer stoffet, og det er «godt» å se henne igjen, dette enerverende kvinnelige motstykket til Marve Fleksnes. Som pirker i småligheten, usikkerheten og ensomheten i oss; de skammelige følelsene vi bruker så mye energi på å undertrykke. Eller i det minste forsøker å skjule for omverdenen.

De to første sesongene er klassikere. Så denne tredje skal få tiden, tålmodigheten og velviljen den fortjener.

Anmelderen har sett seks av 11 episoder