TV-anmeldelse «Etter Benjamin»: Holmlia for evig

Serien om drapet på Benjamin Hermansen setter omsorg foran sorg. Det en gripende forskjell.

VENNENE: Vennskapet mellom Benjamin Hermansen (Emil Sesay Stenseth) og Elias (Sam Ashraf) bærer fortellingen. Foto: NRK

Oppdatert torsdag 25. september kl. 09:41

«Dette er Holmlia!» brøler en mann til kommunale arbeidere som prøver å fjerne et hjemmelaget minnesmerket etter Benjamin Hermansen på Åsbråten. Samtidig kjører 80-bussen forbi med moren Marit (Linn Skåber).

Hun skal på møte med rektor ved Lusetjern skole (Johannes Joner), naboer og andre for å diskutere det faktiske minnesmerket som ble reist på drapsstedet med inskripsjonen «Glem ikke».

Disse ganske få minuttene oppsummerer «Etter Benjamin».

Se traileren her

Den er ikke først fremst en serie om Norges første rasistisk motiverte drap siden Holocaust, selv om drapet på Benjamin Hermansen er det som holder det sammen.

Vel så mye er det en fortelling om samholdet på Holmlia, en Oslo-bydel som bærer på en ufattelig sorg, og behandler den med enda mer ufattelig omsorg. Et fellesskap som er mer bygd enn bydel.

FORTELLEREN: Rollerblades (Asher Naqvi) holder fortellingen sammen Foto: NRK

Serieskaper Mikael Diseth og regissør André Cochron lykkes i å formidle den menneskelige varmen på Holmlia. Noen fortellergrep er virkelig gode, som å fjerne drapsmennene fra fortellingen. Kun ondskapen deres står igjen.

At man for øvrig bruker fiktive personer gjør det lettere å ta inn sidespor, som at Michael Jackson dediserte albumet «Invincible» til Benjamin.

Utfordringen er at man ikke har valgt bort nok. En hel episode handler om Omar Bhatti og venner på tur til Jacksons Neverland. Sidefortellingen om en frustert ungdom som gjør noen dårlig valg, sliter med å feste seg.

Den allvitende fortelleren Rollerblades fjerner unødig eksposisjon. Likevel blir det noe filmet teater over grepet, særlig i åpningen når han reiser mot Holmlia som voksen.

Et hopp tilbake i tid i siste episode viser reell hverdagsrasisme i all sin trivialitet. Og hvor lett det er for de som ikke blir utsatt for noe vanskelig å alltid le det bort.

MOREN: Linn Skåber gjør moren Marit Hermansen varmt og menneskelig. Foto: NRK

Linn Skåber formidler Marit Hermansens generøse hjerte og senere aktive kamp mot rasisme i en rolle som er så langt fra de komiske TV-rollene hennes man kan komme. Emil Sesay Stenseth («Exit», «Klassen») gjør Benjamin Hermansen som en smilende og raus gutt bygget på hjertevarme, nestekjærlighet og smugrøyking med oppvaskhansker med kompisen Elias (Sam Ashraf).

Ser man «Etter Benjamin» sammen med TV 2-dokumentarserien «Skolebytte», der niendeklassinger på Romsås og Uranienborg bytter skoler, får man mer innsikt i hvor kort og hvor langt vi har kommet de snart 25 årene det har gått etter at Hermansen ble drept.

For som det kommenteres mot avrundingen av «Etter Benjamin»: «40.000 mennesker, biskopen, kronprisen og Jens Stoltenberg lovte at de aldri skulle glemme. Så gjorde de det likevel. Kanskje de fikk det de hadde lyst på, fjerne seg fra rasismen og morderne. Holde en tale. Og så var det godt nok.»

Det er det selvsagt ikke.

Se flere film- og TV-nyheter fra Blåkkbøster