Kommer Israel til å frigi «palestinernes Nelson Mandela»? Det er et av mange spørsmål før noen kritiske dager i Midtøsten.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
Hamas og Israel har inngått en våpenhvile, og USAs president Donald Trump og vår egen Jonas Gahr Støre er blant mange internasjonale ledere som kommer til Midtøsten mandag.
Allerede grytidlig mandag morgen skal Hamas etter planen frigi de israelske gislene, som de har holdt siden 7. oktober 2023. Dernest skal Israel løslate bortimot 2000 fengslede palestinere.
De kommende dagene kan bli helt avgjørende for både israelere og palestinere.
Selv om partene har godkjent deler av Trumps 20-punktsplan og mye ser ut til å gå på skinner, er det fortsatt risiko for at noe kan gå galt. Kanskje allerede mandag.
Blir Marwan Barghouti, av mange kalt «palestinernes Nelson Mandela», frigitt? Det hevdes at det er et krav fra palestinsk side – og at det gjelder også flere andre profilerte fengslede palestinere, som skulle kunne bli drivende krefter i opprettelsen av en palestinsk stat.
Tostatsløsningen
er nevnt i punkt 19 av Trumps 20 punktplan. Palestinerne jobber selvfølgelig for det, men foreløpig er det intet som tyder på at israelske styresmakter vil støtte dette.Hamas har gått med på å frigi de gjenlevende israelske gislene, pluss levningene av ytterligere 28 døde gisler. I det øyeblikk Hamas gir fra seg disse, har de samtidig gitt fra seg sitt pressmiddel. Betyr det at Hamas vil la seg avvæpne frivillig? Og deretter få amnesti
til å forlate Gaza – eller bli der? Disse punktene står i Trumps plan. De neste dagene kan komme til å fortelle oss om partene virkelig er villige til å følge dem.Etter at israelske styrker begynte sin retrett
fra Gaza fredag, skal Hamas’ soldater ha likvidert en rekke palestinere som har blitt utpekt som kollaboratører med Israel.Selv om Palestinas utenriksminister under sitt besøk i Oslo søndag lovte at Hamas skal overgi våpnene, er det ingen garanti for at det vil skje. Hun viste til at talspersoner for Hamas har uttalt flere ganger at de ikke ønsker å være med i styringen av Gazastripen fremover.
Hamas har vært under et enormt press til å si ja til avtalen. Egypt, Qatar og Tyrkia har alle prøvd å forklare Hamas-ledelsen at dette er deres siste sjanse til å få en slutt på krigen og få dem til å forstå at de er stadig mer forhatt på hjemmebane.
En Hamas-representant sier til Wall Street Journal at de sa ja fordi det garanterte at palestinerne ikke ville bli fordrevet fullstendig fra Gaza, og åpnet for humanitær hjelp og gjenoppbygging. Han sier at Hamas stoler på at Trump sørger for at Israel ikke gjenopptar kampene.
Ikke desto mindre: Så sent som søndag kveld uttalte statsminister Benjamin Netanyahu at «kampen er ikke over». Han forklarte ikke hva han mente med det.
aJa.bNei.cVet ikke.
Det gode forholdet mellom Trump-administrasjonen, Tyrkia og Gulf-stater ga USA ekstra innflytelse over land med bånd til Hamas. Samtidig fryktet Gulf-statene at krigen kunne true deres egen sikkerhet. Det meningsløse israelske luftangrepet mot Hamas i Qatar (som har en amerikansk militærbase) gjorde Trump rasende. Netanyahu måtte stå skolerett.
De stakkars palestinerne kommer uansett hjem til et område som fullstendig rasert. Nødvendig nødhjelp er på vei inn, men det vil ta mange år å bygge opp Gaza igjen.
Drømmen er et Midtøsten der palestinere og israelere kan leve i fred og fordragelighet – og uten å være redde for å bli angrepet av motparten. Vi er blitt skuffet mange ganger før. Derfor tar vi ikke gleden på forskudd.
Men håpet kan ingen ta fra oss.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.