Trumps USA vil bli dobbelt så stort

16 hours ago 5

Kortversjonen

Donald Trump ønsker å innlemme Grønland, Canada og Panamakanalen i USA.
Dette vil gjøre USA større enn Russland i areal.
Grønland har strategiske fordeler og mange naturressurser.
Trump truer med økonomiske sanksjoner om han ikke får det som han vil.
Grønland, Canada og Panama motsetter seg planene sterkt.

USAs påtroppende president Donald Trump (78) har nemlig ikke lagt lokk på at han vil utvide USAs grenser.

Dersom det skulle skje, vil USA mer enn dobles i størrelse – og bli mye større enn Russland.

Faktisk godt over et helt India større enn Russland.

Dette er regnestykket

USA: 9,831,510 km²
Grønland: 2,166,086 km²
Canada: 9,984,670 km²
Panama Canal Zone: 1,432 km²

«Nye USA» = 21,983,698 km²

Russland: 17,098,246 km²

Differanse = 4,885,452 km²

India: 3,287,260 km²

Men det er ikke bare rene kvadratkilometer USA har å tjene på Trumps ekspansjonsdrømmer:

Grønland:

Strategisk plassert mellom USA og Russland
Olje og mineraler

Panamakanalen:

Gjennomfart har blitt dyrere
Frykt for Kina

Canada:

Økonomi og handel

CNN peker på at det hele er usannsynlig, men at det kan være brekkjern for å få til avtaler som gagner USA i større grad.

Derfor vil Trump ha Grønland

– Grønland er et fantastisk sted, og folket der vil tjene stort på at, og når, det blir en del av vår nasjon, skrev Trump på sitt eget sosiale medium Truth Social, mandag.

Under en pressekonferanse tirsdag kveld, sådde han også tvil rundt Danmarks rett til øya.

– Folk vet ikke engang sikkert om Danmark har noe juridisk rett på den, men om de har det så bør de gi den opp, fordi vi trenger den for nasjonal sikkerhet, sa Trump.

Øya ligger geografisk nærmere Nord-Amerika enn Europa, og amerikanske myndigheter har ifølge Reuters tidligere blant annet ønsket å plassere radarer på øya for å holde øye med russiske fartøy i Atlanterhavet.

Visste du at ...

Grønland, jordens største øy, tidligere har vært norsk?

I 1261 ble de en del av det norske kongedømmet, og fulgte med inn i Danmark-Norge.

I 1814, da Norge ble del av Sverige, fikk Danmark beholde Grønland. Og siden da, har øya vært dansk.

Da Danmark ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, tok USA midlertidig over ansvaret for forsvaret av Grønland.

De bygde blant annet opp flybaser, som var med på å sikre konvoitrafikken over Atlanterhavet. Det er fortsatt en aktiv amerikansk militærbase på Grønland, som i dag heter Pituffik Space Base. Den er mer kjent som Thule.

Etter krigen ble de andre basene overgitt Danmark. Frem til 1953 hadde Grønland status som dansk koloni, og har flere ganger blitt forsøkt kjøpt opp av USA.

I 1979 ble det innført hjemmestyre; et indre selvstyre. I 2008 ble hjemmestyret utvidet etter en folkeavstemning, og Grønland har i dag en styreform som er betegnet som en middelvei mellom Hjemmestyret og full uavhengighet.

Danmark beholdt full kontroll over forsvars-, utenriks- og pengepolitikken, mens myndigheten på alle andre politikkområder nå er tillagt Landstinget og selvstyreregjeringen – men de økonomiske overføringene fra København utgjør fortsatt nesten halvparten av det grønlandske budsjettet. (Store norske leksikon)

Under den kalde krigen la president Harry Truman inn et tilbud på 100 millioner dollar i gull for øya. Danmark sa nei.

Det sier de fortsatt, og det samme gjør Grønland selv.

– Grønland er vårt. Vi er ikke til salgs, og vil aldri være til salgs. Vi må ikke tape vår lange kamp for selvstendighet, sier Grønlands statsminister Múte Egede.

Les også: Jørgen var privatguide for Trump junior

Trump har truet Danmark med økonomiske sanksjoner i form av høye tariffer, om han ikke får det som han vil, skriver The Guardian.

Grønland har store naturressurser og potensielt store mineralforekomster.

Samtidig er det forbud med olje- og gassutvinning, og mineralutvinning har vært krevende, skriver Reuters.

Kanskje enda viktigere, er den strategiske beliggenheten for nye shippingruter som kan åpnes når isen i Arktis smelter. Skipstrafikken i Arktis har allerede økt med 37 prosent det siste tiåret, ifølge en rapport fra Arktisk råd.

Les også: Trump om Grønland: Avviser ikke tvang

Vil ta over Panamakanalen

Det er også shippingruter som er tema i Panama. Under pressekonferansen tirsdag, sa Trump at han ikke kan garantere at militærmakt ikke blir brukt i jakten på kontrollen over både Grønland og Panamakanalen.

– Det kan være at man må gjøre noe. Panamakanalen er livsnødvendig for landet vårt. Vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet, sa han, skriver AP.

Panamakanalen ligger – logisk nok – i Panama, og er en skipsvei som forbinder Atlanterhavet og Stillehavet.

USA sto for byggingen av kanalen på begynnelsen av 1900-tallet, for å forenkle forflytting av varer og militære fartøy mellom landets to kyster.

I 1999 overga USA helt kontrollen over kanalen til Panama.

– Panamakanalen ble bygget for vårt militære. Altså, Panamakanalen er livsnødvendig for landet vårt. Den blir drevet av Kina. Kina! Vi ga Panamakanalen til Panama, ikke til Kina, sa Trump til pressen tirsdag kveld.

Les også: Trump vil gjøre Amerika mye større

Et selskap med base i Hongkong kontrollerer to av havnene nær kanalen, men Kina har ingen kontroll over selve Panamakanalen, skriver The New York Times.

Han har også tidligere rast mot avgiftene som Panama krever inn for bruk av kanalen, og økningen av disse.

– Hver kvadratmeter av Panamakanalen og områdene rundt, er del av Panama, og det vil det fortsette å være. Vårt lands suverenitet og uavhengighet er ikke til forhandling, sier landets president José Raúl Mulino.

Ønsker seg Canada

Under pressemøtet tirsdag kveld, sa Trump at det er uaktuelt å bruke militærmakt for å overta Canada, men han sier han vil kunne bruke økonomisk makt.

– Fordi Canada og USA, det ville vært noe. Du blir kvitt den kunstige linjen og tar et blikk på hvordan det ser ut, og det ville også vært mye bedre for nasjonal sikkerhet. Ikke glem at vi beskytter Canada, sa han.

Trump har sagt at USA taper 200 milliarder i året på et handelsunderskudd.

– Vi trenger ikke bilene deres, vi trenger ikke tømmeret deres. Vi har store områder med tømmer. Vi trenger ikke tømmer fra dem. Vi må fjerne restriksjoner på det fordi dumme folk satte inn restriksjoner, men det kan jeg gjøre med en eksekutiv ordre, har Trump sagt, ifølge Economic Times.

Les også: Trump: Kan ikke utelukke militær eller økonomisk tvang for å sikre Grønland

Den påtroppende presidenten har også truet med å innføre 25 prosent toll på kanadiske varer på sin første dag i Det hvite hus, noe Canadas avtroppende statsminister Justin Trudeau advarte ville ødelegge den kanadiske økonomien.

Første gangen temaet om å utvide USAs grenser nordover ble presentert for Trudeau, skal ha vært under et møte med Trump på Mar-a-Lago i fjor.

Trudeau skal ha ledd «nervøst» av forslaget om at Canada – et uavhengig land med over 40 millioner innbyggere og en av USAs viktigste politiske og økonomiske partnere – skulle annekteres og bli en amerikansk delstat med Trudeau som guvernør.

Amerikagulfen?

Tirsdag sa Trump også at Mexicogolfen skal få nytt navn.

– Vi kommer til å endre det fordi vi gjør mesteparten av jobben der, og det er vårt. Det er passende, og Mexico må slutte å tillate millioner av mennesker å renne inn i landet vårt.

Det nye navnet Trump ønsker seg, er Amerikagulfen.

Trump-venn og republikansk representant Marjorie Taylor Greene skriver på X at hun allerede har instruert sine ansatte til å starte å skrive lovforslaget om å endre navnet.