Uredelig debatt om aktiv dødshjelp

Det må være mulig å debattere aktiv dødshjelp på en skikkelig måte, uten å ty til billig retorikk, slik KrFs Dag-Inge Ulstein gjør.

ASSISTERT SELVMORD: – Debatten om retten til å selv bestemme om livet skal avsluttes er ikke en debatt om enten/eller, men om både/og, skriver Nille Lauvås. Foto: BENJAMIN CREMEL / AFP / NTB

Tirsdag 17. juni kl. 15:11

REPLIKK: NILLE LAUVÅS

pårørende

Partileder i KrF, Dag-Inge Ulstein, har skrevet en kronikk om aktiv dødshjelp i VG.

Den starter slik:

«Ønsker vi at villighet til å avslutte liv skal være en egenskap vi etterspør hos fremtidens helsehjelp? Eller vil vi fortsatt at sykepleiere skal være dem som lindrer smerte, gir trygghet og kjemper for livet også når livet er sårbart og tungt å bære?».

Dette er uredelig debatteknikk.

Debatten om retten til å selv bestemme om livet skal avsluttes er ikke en debatt om enten/eller, men om både/og: Selvsagt kan vi kreve rett til aktiv dødshjelp og samtidig ønske oss helsearbeidere som gir lindrende omsorg.

På samme måte har vi både rett til selvbestemt abort samtidig som vi skal ha en god barsels- og fødselsomsorg.

Rett til aktiv dødshjelp betyr ikke å etterspørre «villighet til å ta liv» som en egenskap eller ferdighet hos alle helsearbeidere. Vi ønsker mulighet til å få hjelp til å avslutte livet, hvis vi selv vil, på en skånsom og trygg måte, av helsearbeidere som ønsker å bistå.

De som ikke vil utføre en slik oppgave skal selvsagt kunne reservere seg slik leger kan reservere seg mot å utføre aborter.

MØTER MOTBØR: Partileder Dag-Inge Ulstein i KrF har opprørt flere med sin VG-kronikk «Eldre trenger hjelp til å leve, ikke hjelp til å dø». Foto: Emilie Rydning / VG

Partilederen skyver hensynet til eldre foran seg, og påpeker at eldre kan føle seg presset til å velge aktiv dødshjelp hvis de føler seg som en byrde for familie eller andre.

Det kan man hindre ved å lage gode samtykkeregler og for eksempel utrede en nedre aldersgrense for aktiv dødshjelp.

Debatten bør dreie seg om retten til å bestemme over eget liv og egen død hvis man har en dødelig sykdom eller en lidelse hvor man ikke opplever å ha en livskvalitet man ønsker å leve med.

Ikke nødvendigvis som et resultat av naturlig aldring, men i de tilfellene hvor sykdom eller lidelser medfører så store smerter eller begrensninger at lindring ikke er nok eller mulig.

Det er få mennesker det er snakk om, men for dem handler debatten om noe annet enn eldreomsorg.

Les også: Bård Hoksrud (Frp): Hjerteløst, Ulstein

Nordmenn som har en dødelig sykdom eller invalidiserende lidelse, og som tilfredsstiller de strenge kravene til samtykke, kan reise til Sveits å få hjelp til å avslutte livet.

Ifølge Nettavisen er 88 nordmenn medlem av foreningen Dignitas i Sveits, og 15 har fått hjelp til å dø der. Tilbudet koster mer enn 200 000 kroner, og man må være i stand til å reise dit.

Begge deler begrenser mulighetene til å bruke denne tjenesten: Nå er det bare de ressurssterke og/eller de med familie og venner som kan hjelpe til, som kan.

Dette er sosiale forskjeller som KrF-lederen aksepterer.

Partilederen spør retorisk om Sylvi Listhaug og andre politikere som er for aktiv dødshjelp er villige til å sette sprøyten selv. Jeg trodde ikke lederen av et «verdiparti» kunne synke så dypt.

Skal forsvarsministeren selv bruke våpen hvis Norge må forsvares? Skal justisministeren lede an når politiet bevæpnes?

Dette er billig retorikk, Ulstein.