Trumps tale i FN: – En katastrofe for Norge

2 weeks ago 8

Trump brukte FN-talen til å angripe FN, klima og migrasjon; kalte klimaendringer «verdens største svindel». Støre tok sterkt avstand.
Forsker Iver Neumann kaller dette en «katastrofe» for Norge, som bygger innflytelse gjennom internasjonale organisasjoner.
Kåre Aas vil være pragmatisk, mens Neumann vil «sette hardt mot hardt» mot Trump.

Under Donald Trumps timelange tale til FNs generalforsamling i New York var det mange som fikk gjennomgå av den amerikanske presidenten: Alt fra Europa til Putin, klimakrisen og innvandring.

Han gjentok sin kritikk av at FN er ineffektive, beskyldte organisasjonen for å ikke stanse kriger og samtidig bidra til en flyktningkrise som gjør at «flere land går til helvete». Samtidig hevdet han at klimaendringer er «verdens største svindel».

– Jeg vil si at han her kom med meninger, uttrykk og påstander som jeg tar sterkt avstand fra, og er sterkt uenig i, sa statsminister Jonas Gahr Støre til VG etter talen.

Slik refset Trump Europa og FN

Trump var blant annen innom dette i den nesten timelange talen:

Han slaktet FN for ikke å stanse kriger og beskyldte samtidig FN for å finansiere et angrep mot vestlige land og deres grenser – med henvisning til FNs hjelp til migranter på flukt.
Trump fortsatte å hamre løs mot europeiske lands innvandringspolitikk, som han mener ødelegger Vest-Europa. – Landene deres går til helvete, sa Trump blant annet.
Han ga uttrykk for at innvandring og «de høye kostnadene ved såkalt grønn, fornybar energi» ødelegger store deler av den frie verden.
Han kalte klimaendringer «verdens største svindel» og hevder at 175.000 europeere dør av hete hvert år fordi de ikke har råd til air-condition.
Trump hevdet blant annet at London vil innføre Sharialover som et resultat av «ukontrollert migrasjon», og omtalte borgermesteren i London som «grusom». Londons ordfører har avvist Trumps påstander.

Til tross for de mange angrepene rundet Trump av talen med et budskap om samarbeid og håp.

– La oss jobbe sammen for å bygge en lys, vakker planet, en planet vi alle deler, en planet for fred og en verden som er rikere, bedre og mer vakker enn noen gang før. Det kan skje. Det vil skje, sa Trump fra talerstolen.

Samtidig var store deler av talen preget av kritikk og konfrontasjon. For Norge, som er avhengig av et velfungerende FN og internasjonale institusjoner, reiser det spørsmål om hvilke konsekvenser dette kan få.

Ifølge ekspertene er utfordringene betydelige.

Ikke i Norges interesser

– Disse angrepene fra Trump er en katastrofe for Norge, rett og slett, sier forsker Iver Neumann til VG.

Årsaken er, ifølge ham, enkel: Norge bygger sin innflytelse gjennom internasjonale organisasjoner – de samme institusjonene Trump kritiserer.

Iver Neumann

Diplomati-forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt

Når Trump angriper og undergraver systemer som FN, svekker han samtidig selve grunnlaget for norsk utenrikspolitikk.

– Norge har en kjempeinteresse av at verden er godt organisert med mange internasjonale organisasjoner. Der kan vi gjøre vår stemme gjeldende selv om vi har liten militær makt, sier Neumann.

Kåre Aas

spesialrådgiver i Kruse Larsen, tidligere ambassadør til USA, Israel og Afghanistan

Kåre Aas, Norges tidligere ambassadør til USA, peker også på at USAs manglende tro på- og vilje til å bruke FN gjør det mer krevende for små og mellomstore land som Norge å få gjennomslag internasjonalt.

– Det gjør det mye vanskeligere for verdenssamfunnet å få gjennomslag for globale løsninger på globale utfordringer, hvis man har et USA som bare i liten grad eller ingen grad engasjerer seg i det arbeidet.

Når stormakter møtes til å forhandle og diskutere på arenaer som FN, kan små land få direkte innflytelse, forklarer Neumann.

– Alternativet er at stormaktene snakker seg imellom, og da har man mindre kontroll.

Neumann advarer om at Trumps linje vil skyve verden mer i denne retningen.

– USA vil ikke tenke på samarbeid eller hva andre har behov for. De vil maksimere sine egne interesser. For Norge er det motsatt: Vi trenger arenaer der vi kan være med, og bruke de ressursene vi har for å få innflytelse.

En tale har flere lyttere

Både Neumann og Aas understreker at Trumps budskap i FN ikke først og fremst var rettet mot verdensledere, men mot hjemmepublikummet i USA.

– En tale har alltid flere lyttere. Hovedmottageren for Trumps tale er hans egen befolkning, sier Neumann.

Aas er enig:

– Han snakket til amerikanere. Til sine egne velgergrupper, sine egne støttespillere, sier Aas.

Hardt mot hardt – eller stryke medhårs?

– Hvordan bør Norge og Europa møte Trump?

– Hvis man har å gjøre med en bølle, hjelper det ikke å gi etter. Da kommer det bare nye krav. Det eneste som nytter, er å svare med samme mynt – sette hardt mot hardt, sier Neumann.

Samtidig anerkjenner han at dette er et sjansespill, og at årsaken til at man ikke gjør det er at Europa ikke ønsker å risikere å miste amerikansk støtte til blant annet krigen i Ukraina.

Men Neuman viser til at Europa uansett har måttet gi store innrømmelser:

– Man ville unngå toll, det klarte man ikke. Man ville unngå at USA trakk seg ut av Ukraina. Det man oppnådde, var at USA fortsatt er tungt inne politisk – men at Europa betaler regningen.

Der Neumann ser behov for å stå opp mot Trump, mener Aas at Europa og Norge må være pragmatiske:

– Europa og Norge er helt avhengig av USAs sikkerhetsgaranti i mange år fremover. USA er vår viktigste allierte. Derfor mener jeg det er fornuftig at europeiske ledere har håndtert Trump på en måte som stryker ham medhårs og prøvd å få mest mulig ut av ham, snarere enn å legge seg på en belærende, kritisk tone.

Og selv om noen mener denne linjen er for ettergivende, er Aas klar:

– At noen reagerer på at det er for mye smisking, mener jeg vi bare må leve med. Det viktigste for oss er å holde oss inne med USA. Samtidig må vi benytte møter med president Trump og amerikanske politikere til å ta opp og argumentere for saker som er viktige for Norge. Det lar seg fint gjøre.

Read Entire Article