Første klima-vippepunkt nådd: – En ny virkelighet

De er kjent for sin fargesprakende skjønnhet. En eventyrlig regnbueverden under havoverflaten.

Korallrev er blant jordas mest mangfoldige og verdifulle økosystemer.

De skjermer kystlinjen. De lokker turister. De bidrar med mat og kultur. Nesten en milliard mennesker lever med og av dem, ifølge en fersk rapport om jordas vippepunkter.

Men nå går en æra på vår planet mot slutten, ifølge rapporten.

Tropiske korallrev blekes og dør nå raskere og i større omfang enn noen gang. De har nådd sitt vippepunkt.

Det betyr enkelt sagt slutten på korallrev som vi kjenner dem.

Et fargerikt korallrev i Indonesia og et bleket korallrev i Thailand.

Foto: AFP

Når korallrev forsvinner kan det føre til at man mister hele økosystemer i havet. Hvis de minste i en matkjede sliter, blir det igjen store skift og endringer for resten av kjeden.

Menneskers utslipp har allerede varmet opp jorda med rundt 1,3 grader sammenlignet med førindustriell tid, ifølge NOAA.

Om tropiske korallrev slik vi kjenner dem i dag, skal reddes, må jorda kjøles ned. Vi må tilbake til 1 grads oppvarming eller under, ifølge rapporten. Teknologien som trengs for å få til det, finnes ikke i dag.

«Verden har gått inn i en ny virkelighet,» heter det i oppsummeringen til rapporten Global Tipping Points.

Sammenligning av to bilder

2015

2018

Fakultetet for biovitenskap ved Universitetet i Victoria tok bilde av det samme korallrevet på Kiritimati før og etter en hetebølget i havet.

Foto: Universitetet i Victoria

Fra rev til grus

Hetebølger i havet er hyppigere og mer intense på grunn av menneskeskapte klimaendringer. I tillegg kommer overfiske, forurensning, sykdommer, med mer.

Samlet sett blir dette slag etter slag for korallrevene, uten mulighet til å komme seg igjen.

De en gang fargerike økosystemene blir blekede og steinaktige. Noen steder skjer et fenomen forskerne kaller «rev til grus», der revene brytes sammen. Da er endringene nesten umulige å snu.

Forrige utgave av rapporten kom for to år siden. Siden da har det skjedd flere ting som gjør at forskerne mener de kan slå fast at dette systemet har passert et stort vippepunkt.

Det forklarer professor Tim Lenton ved Exeter universitet til NRK. Han har ledet arbeidet.

I 2024 var temperaturen for første gang 1,5 grader over førindustriell tid. Vi er inne i den fjerde masseblekingen av tropiske korallrev. Den største og mest intense noensinne. 80 prosent av rev er rammet.

– Vi har hatt en slags empirisk demonstrasjon av at estimatet om korallrevets vippepunkt var riktig. Vi blir også i disse to årene sikre på at vi vil krysse 1,5 grader og nå høyere temperaturer, sier han.

Bruddstykker av korallrevene kan bevares, heter det i rapporten. Om de vernes mot andre trusler som overfiske og forurensning og ny teknologi iverksettes.

– Håpet er at det er noen tilfluktssteder. Enkelte steder er det kanskje naturlig kjøligere, hvor en liten del av revet kan overleve, sier Lenton.

Dette er vippepunktene

Vippepunkter dreier seg om at store systemer i naturen kan «vippe» over til en helt annen tilstand. Fra det vi mennesker kjenner i dag, til noe ukjent.

– Se for deg at regnskogen Amazonas endres til en savanne-lignende tilstand, sier Manjana Milkoreit, forsker ved Universitetet i Oslo. Hun er en av hovedforfatterne på rapporten.

Det betyr ikke bare at regnskogen i seg selv endres, forklarer hun. Det gir helt andre betingelser for mennesker.

– Ikke bare når det gjelder biologisk mangfold og for menneskene i skogen, men for hydrologien på hele kontinentet. Om vi ​​kan drive jordbruk der vi gjør i dag, hvor maten og vannet vårt kommer fra, hvordan økonomien organiseres, sier Milkoreit.

Rapporten peker på flere systemer som kan vippe over. Det varierer hvor sikre forskerne er på om vippepunktene vil skje, når de i så fall vil skje, og hvilke konsekvenser det kan få.

Det er store forskjeller mellom vippepunkter og andre typer klimaendringer, som skjer gradvis over tid.

– Med vippepunkter har vi et øyeblikk der vi virkelig låser systemet. Vi snakker om langsiktig, irreversibel endring, sier Milkoreit.

– Dette er systemendringer vi ikke kan ta tilbake innenfor et menneskelig tidsperspektiv, legger hun til.

Hun trekker frem fire forskjeller – veldig kort forklart:

• Omfang – for eksempel snakker vi om meter istedenfor centimeter med havstigning
• Hastighet – endringer går raskere og gir oss dårligere tid til å tilpasse oss
• Overraskende endringer – for eksempel hvis AMOC kollapser, kan Nord-Europa rammes av ekstrem kulde istedenfor oppvarming
• Hvor og hvordan – kan endre hva slags endringer vi ser og hvor i verden de skjer

Med så store potensielle og usikre konsekvenser, mener forskerne det er enda viktigere å være føre var.

Verdens land og det internasjonale klimasamarbeidet må svare på utfordringene på en helt ny måte, mener de.

– Ingen av disse institusjonene ble utformet med tanke på de spesielle risikoene ved vippepunkter. Så de er i stor grad laget for gradvise endringer, og selv da gjør de for øyeblikket ikke en særlig god jobb med å nå sine viktige mål, sier hun.

Ikke tilfeldig legges rapporten frem kort tid før verdens land igjen møtes til klimatoppmøte i Brasil. I byen Belém i Amazonas – et av systemene som kan nærme seg et vippepunkt, ifølge rapporten.

Positive vippepunkter?

Bruk av fossil energi hovedårsaken til klimakrisen. Men verdens land, Norge inkludert, planlegger nå kraftig økning i produksjon av olje, gass og kull.

Samtidig har det vært stor utvikling på blant annet fornybar energi og batteriteknologi de siste årene. Det har gått raskere enn mange spådde.

– Noen av disse teknologiske fremskrittene og implementeringen av dem har passert positive vippepunkter, sier Milkoreit.

Forskerne bak rapporten sier politisk handling trengs for å stimulere flere «positive vippepunkter». Den ber også om at vippepunkter kommer på agendaen på klimatoppmøtet.

– Jeg syns det er skummelt, og det er ingen tvil om at det bør være en påminner om at hele verden er nødt til å ta grep nå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK om funnene.

Han reiser snart til Belém. Norge vil at vippepunkter skal bli tema på toppmøtet, sier han.

– Dette er ikke problemstillinger som blir mindre av å dytte dem fram i tid. Og vi nærmer oss andre vippepunkter ikke veldig langt fram i tid, som det heldigvis fortsatt er mulig å gjøre noe med og unngå. Men da trenger vi handling fra alle land nå.