Trumps «store, vakre» skattepakke: – Er på feil vei

USA skyver bare de finansielle problemene foran seg, mener seniorøkonom.

Donald Trump møtte tirsdag republikanske medlemmer av Representantenes hus for å få dem til å ja til hans skattepakke. Her sammen med Mike Johnson, lederen i Representantenes hus. Foto: TASOS KATOPODIS / AFP / NTB

– Denne samlede pakken gir ikke en mer bærekraftig kurs for de offentlige finansene i USA. De er på feil vei. Alle beregninger viser at gjelden vil fortsette å øke i årene som kommer.

Det sier Knut Magnussen, seniorøkonom i DNB Carnegie, om Donald Trumps store økonomiske pakke.

Forslaget er en samling av mange ulike tiltak, som er kjernen i presidentens økonomiske politikk innenlands. I god Trump-stil har pakken fått navnet «One Big Beautiful Bill Act».

Den inkluderer at Trumps skattekutt fra hans første presidentperiode videreføres permanent, i tillegg til flere andre skattekutt han lovet under valgkampen. Samtidig skal det kuttes i MedicaidMedicaidOrdning som gir helseforsikring til personer med lav inntekt, som kvalifiserer til ordningen. Må ikke forveksles med Medicare, som gir helseforsikring til eldre over 65 år og enkelte andre med gitte funksjonsnedsettelser eller diagnoser. gjennom strengere krav, Joe Bidens støttetiltak til grønn energi skal fases ut, mens det foreslås mer penger til ting som Trumps massedeportasjoner og forsvaret.

Selv om dette kan bidra til den økonomiske vekst, løser det ikke de finansielle problemene til USA, sier Magnussen.

– De bare skyver dem bare foran seg.

Den økonomiske pakken har begynt på ferden gjennom USAs politiske system.

Republikanere jobber nå med å bli enige om detaljene seg imellom, og få den vedtatt i Representantenes hus denne uken. Deretter er det videre til Senatet, hvor det potensielt kan ta uker og måneder med justeringer før pakken vedtas.

Gjeldsproblemer

USAs trøbbel med skyhøy statsgjeld er ikke noe nytt.

Landet har kjørt med store underskudd i lengre tid under både republikanernes og demokratenes ledelse, og lånt penger for å dekke inn utgiftene. Dermed har USAs statsgjeld blitt enorm og passert 36.000 milliarder dollar.

Problemet med dette er at en større og større del av budsjettet vil gå til å betale renter på gjelden, forklarer Magnussen.

Knut Magnussen, seniorøkonom i DNB Carnegie. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

– Det vil dermed være mindre igjen til andre ting, da først og fremst velferdsgoder. Rentene har økt mye bare det siste året. Dersom renten skulle stikke av gårde, vil de stikke av gårde med mer og mer av budsjettet.

StatsrenteneStatsrenteneStatsobligasjoner er lån som et land gir ut til investorer, hvor landet lover å betale tilbake med renter etter en bestemt periode. Høyere renter gjør det dermed dyrere for USA å finansiere budsjettunderskudd og betjene gjelden sin. er avgjørende for hvor dyrt det er for USA å betjene gjelden sin. 30-åringen30-åringenRenten på amerikanske statsobligasjoner med 30 år løpetid. nådde nylig sitt høyeste nivå siden 2023, mens den viktige amerikanske tiåringentiåringenRenten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid. Omtales gjerne som "verdens viktigste rente" fordi den er viktig for renter og markeder verden over. har også steget.

Rentene gjorde et nytt hopp onsdag, og aksjemarkedene falt, etter laber interesse i en auksjon for statsobligasjoner med 20 års løpetid.

«Markedet reagerer på økende bekymring for USAs voksende budsjettunderskudd og faren for at landets status som trygg havn utfordres. Moody’s nedgradering i forrige uke og debatten om Trumps nye skattekuttforslag – som ventes å øke underskuddene ytterligere – har forsterket usikkerheten», skriver Karine Alsvik Nelson i Handelsbankens morgenrapport torsdag.

Mike Johnson, republikaner og lederen i Representantenes hus, jobber med å få Trump-pakken vedtatt. Foto: Nathan Howard / Reuters / NTB

Magnussen påpeker at investorer kan miste investeringsvilje i USA om ting fortsetter som nå, og at det kan øke rentene.

– Utenlandske investorer kan ha blitt mer skeptiske til å investere i USA etter all uroen rundt tollpolitikken den siste tiden, understreker han også.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets omtalte nylig utviklingen i amerikanske statsfinanser «urovekkende», og uttalte til E24 at «det er ingen tegn til at USA er i ferd med å ta seg inn». Rentestrateg Lars Mouland i Nordea Markets mener «rentene kan stige voldsomt» om dette fortsetter.

Nedgradert

At politikerne ikke har klart å snu trenden med store underskudd og økende rentekostnader var noe av begrunnelsen da kredittvurderingsbyrået Moody’s nylig nedgraderte USA fra AAA til Aa1. Etter det har ingen av de store byråenede store byråeneKredittvurderingsbyrå er et selskap som vurderer og gir en karakter til hvor pålitelig et land eller en bedrift er til å betale tilbake lån. De to andre store ratingbyråene har allerede nedgradert USA tidligere – S&P Global Ratings i 2011 og Fitch Ratings i 2023. lenger toppscore på USA.

«Vi tror ikke at de finanspolitiske forslagene som nå er til behandling, vil føre til vesentlige reduksjoner i obligatoriske utgifter og underskudd», påpekte Moody’s.

Byrået tror at USAs underskudd vil gå fra 6,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2024 til ni prosent av BNP i 2035.

Store delere av USA utgifter er låst opp i rentebetalinger eller lovfestede velferdsordninger, i tillegg til forsvar.

– Det synliggjør at det er vanskelig å kutte i det amerikanske budsjettet. Du står igjen med Medicaid. De som er i en sårbar posisjon straffes, sier DNB-økonom Magnussen.

Det offentlige analyseorganet Congressional Budget Office (CBO) har anslått at Trumps foreslåtte skattekutt vil øke budsjettunderskuddet med 3.800 milliarder dollar i perioden til og med 2034. Samtidig vil kuttene i Medicaid og på andre områder redusere pengebruken med rundt 1.000 milliarder, ifølge analysen.

CBO anslår også at forslaget vil gjøre at husholdningene med dårligst råd vil få mindre ressurser, mens de med mest vil få mer.