Trumps handelsavtaler: – Statene har ikke budsjetter til sånt

Investeringsløftene i flere av USAs nye handelsavtaler er «høyst uklare», og kan gjøre landets massive utenlandsgjeld større, mener økonomer.

Donald Trump har satt opp tollsatsene for nesten alle land. Foto: Ken Cedeno / Reuters / NTB

Det ble en lang rekke utsettelser etter kunngjøringen av alle tollsatsene i april, men nå har USAs president Donald Trump begynt å få plass flere handelsavtaler.

Felles for flere av handelsavtalene som nå er blitt presentert, er at Trump har vist til at det blir lagt opp til store investeringer i USA:

• Japan skal investere 550 milliarder dollar i USA.
• EU skal investere 600 milliarder dollar.
• Sør-Korea skal investere 350 milliarder.

– Trump har et ønske om å øke det utenlandske investeringsnivået i USA, noe som i seg selv vil kunne forverre underskuddet på handelsbalansen. Men hvis han vil ha en «quick fix», er det bare å svekke økonomien, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til E24.

Et handelsunderskudd betyr at et land importerer mer fra utlandet enn det eksporterer.

– Realitetene er høyst uklare

Trump har lenge begrunnet landets tolloffensiv med USAs enorme handelsunderskudd.

Da den amerikanske presidenten og EU – kommisjonens president Ursula von der Leyen la frem handelsavtalen mellom de to partene i slutten av juli, gikk det tydelig frem at handelsunderskuddet til USA var en viktig del av forhandlingene.

– Utgangspunktet var en ubalanse, et overskudd på vår side og et underskudd på USAs side, svarte von der Leyen på spørsmål om hva USA gikk med på i avtalen.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror ikke investeringer i de beløpene det blir lagt opp til, kommer til å skje.

– Realitetene er høyst uklare. De har gått med på formuleringer bare for at tollsatsene ikke skal bli enda høyere, sier han.

Handelsavtalen med Japan har ifølge Trump lagt opp til at USA sitter igjen med 90 prosent av inntjeningen.

– Statene har ikke budsjetter til sånt, og skal det være private selskaper, er det ingen som vil investere hvis de ikke får beholde avkastningen, sier sjeføkonomen.

– Så jeg tror disse avtalene i hovedsak er for å trå vannet. Og håpe at galskapen gir seg.

– Kan svekke dollaren

I en artikkel fra forskningsinstituttet Peterson Institute for International Economics skriver økonomene Tamim Bayoumi og Joseph E. Gagnon om bakgrunnen for USAs store handelsunderskudd til utlandet.

– Den mest vedvarende drivkraften bak USAs uholdbart store handelsunderskudd er utenlandske investeringer i USA, ikke andre lands handelsbarrierer, skriver de.

Hvis Trump klarer å redusere det amerikanske handelsunderskuddet, vil det være fordi han skremmer bort utenlandske investeringer og bremser USAs økonomiske vekst, ifølge økonomene.

Økonomene lister opp flere punkter ved Trumps politikk som gjør at det blir færre investeringene i USA.

• «Hensynsløs» finanspolitikk
• Kaotisk handelspolitikk
• Fremmedfiendtlig retorikk

– Det kan svekke dollaren på en måte som kan krympe handelsunderskuddet, skriver forfatterne.

– Må spare mer

USA har et såkalt dobbelt underskudd, som innebærer at de både har budsjettunderskudd og handelsunderskudd.

Hvis et land har mindre sparing enn investeringer og forbruk, vil gapet fylles inn fra utlandet og gi handelsunderskudd.

– For å hindre at handelsunderskuddet stiger, må USA spare mer. Det skjer enten ved at husholdningene sparer mer eller bedriftene kutter investeringene – eller at staten går med mindre underskudd. Det er ikke helt enkelt å øke investeringene uten at handelsunderskuddet blir større, sier Andreassen.

Mens Donald Trump ser på handelsunderskuddet som et svakhetstegn for USA, er handelsunderskudd en konsekvens av at et land har høyere investering og konsum enn sparing.

Dette gapet blitt tett gjennom eksport fra utlandet og gir handelsunderskudd.

– Dette er tilfellet for USA, og har vært det gjennom flere tiår. Over tid har det altså vært attraktivt å investere i USA, samtidig som amerikanerne også har kunnet holde et høyt konsumnivå, og dermed sparingen nede. Gapet mellom sparing og investering har nettopp vært tettet gjennom import fra utlandet, og dermed et underskudd på handelsbalansen, sier Hov.

Han sier at om handelsbalansen er positiv eller negativ, eller størrelsen på den, ikke sier noe om hvorvidt det har gått bra eller dårlig i amerikansk økonomi over tid.

– Det er heller bestemt av ressursutnyttingen i USA, fastslår sjeføkonomen.

– Alvorlig problem

Andreassen i Sparebank 1 Markets sier det viktigste for USA er de store underskuddene på statsbudsjettet.

USAs budsjettunderskudd er på rundt 7 prosent av landets BNP, mens statsgjelden som andel av BNP er på godt over 100 prosent.

– Problemet for USA er at de har et stort underskudd på statsbudsjettet samtidig som økonomien er sterk og statsgjelden er høy. Hvis ikke noe dramatisk skjer, vil det øke mye fremover også. Med så høy sysselsetting kan du ikke vente at du får så mye skatteinntekter, sier sjeføkonomen.

– Statsgjelden er et alvorlig problem for USA, uavhengig av om det er utlendinger eller amerikanere som kjøper.