Trump vil neppe gi opp alt

USAs president vil fortsatt mene at toll er «det vakreste ordet». Men i det mest avgjørende spørsmålet, gir han seg.

Torbjørn Røe Isaksen

Politisk redaktør

KJØLIG. President Donald Trump og høyesterettsjustitiarius John Roberts hilser under fjorårets State of the Union-tale. Foto: Win McNamee / AP / NTB

Det er alltid fristende å lese dommer fra USAs høyesterett med politiske briller. Av de ni dommerne i landets høyeste rettsinstans, er bare tre nominert av demokratiske presidenter. Seks er nominert av republikanere (Senatet må godkjenne dem). Hele tre er nominert av Donald J. Trump.

Så når seks høyesterettsdommere på fredag avgjorde at Trumps lovgrunnlag for store deler av tollpolitikken, ikke holder mål, ble en del tilsynelatende overrasket. Tanken synes å være at konservative dommere – særlig under Trump – vil støtte en republikansk president nesten uansett. Men to av Trumps egne nominerte utgjorde flertallet, i tillegg til høyesterettsjustitiarius John Roberts.

Problemet med en ren politisk lesing er at man lett går glipp av kjernen i saken.

HØYESTERETT. Første rad, fra venstre til høyre: Sonia Sotomayor, Clarence Thomas, justitiarius John Roberts, Samuel Alito og Elena Kagan. Bakre rad, venstre til høyre: Amy Coney Barrett, Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh Ketanji Brown Jackson. Foto: ALEX WONG / AFP / NTB

Konservativ og liberal i Høyesterett betyr grovt sett at de første mener grunnloven må tolkes strengt, så nær opptil hva grunnlovsfedrene opprinnelig mente som mulig. Mens den andre gruppen mener Grunnloven må tolkes levende, tilpasset problemstillingene i vår tid.

Høyesterett har ikke sagt at Trumps tollpolitikk som sådan er gal, dum eller gjør USA fattigere. De har heller ikke sagt at presidenten ikke har noen verktøy for å innføre nye tollsatser.

De har sagt at det lovgrunnlaget Trump-administrasjonen brukte for svært mye av politikken, ikke kan brukes.

Dommen – som kan leses i sin helhet her, inkludert mindretallsmerknader – har avgjort at presidenten ikke kan bruke en lov som heter Emergency Economic Powers Act (IEEPA) til å innføre høyere tollsatser uten uttrykkelig fullmakt fra Kongressen.

Omdreiningspunktet er at Høyesteretts flertall ser på toll som en skatt, og retten til å beskatte ligger hos de folkevalgte i Kongressen. Det gjør også makten til å styre tollsatser, men i flere tilfeller har den blitt delegert til presidenten.

IEEPA er et slikt eksempel. Den gir presidenten mulighet til å håndtere utenlandske trusler, blant annet ved å «regulere import eller eksport». Det hvite hus erklærte fentanyl – et kunstig opioid som har herjet de siste tiårene – som en nasjonal krise, og mente dermed at de kunne øke og senke tollsatser som de ville etter det.

Nei, mener Høyesteretts flertall.

For loven nevner ikke toll eksplisitt, og det er heller ingen grunn til å tro at Kongressen har ment å delegere såpass omfattende fullmakter til Det hvite hus.

Mindretallet, tre dommere nominert av republikanske presidenter, mente derimot at begrepet «regulerere» naturlig måtte omfatte også tollsatser. Som en av dem, Brett Kavanaugh, skrev, betyr dommen at presidenten kan stanse all import fra Kina, men ikke ilegge 1 dollar i toll. Han kalte flertallets avgjørelse «ulogisk».

Etter at dommen kom, tråkket Donald Trump, på sitt sedvanlige vis, over enhver anstendig grense. Han kalte de konservative dommerne som gikk mot ham, for «en skam for sine familier» og mer enn antydet at de var påvirket av utenlandske interesser.

Men den aller viktigste grensen, tyder alt på at Trump vil respektere.

Det er ingen tegn til at administrasjonen vil forsøke å se bort ifra dommen. Snarere beveget de seg raskt videre til et nytt lovgrunnlag (Section 122), og en toll på 10 prosent – raskt økt til 15 – ble smelt i bordet. Men disse tollsatsene kan ikke vare mer enn i 150 dager.

Hva skjer så?

I Kongressen vil det være svært vanskelig og tidkrevende å få et klart flertall for mye høyere tollsatser, enn si en lov som delegerer mer makt til presidenten.

Trump har vært en varm tilhenger av toll i hele sitt liv. Det er ingen grunn til å tro at han vil endre mening. Det finnes også flere andre lovhjemler de kan bruke. For eksempel ble toll på stål og aluminium i 2018 begrunnet med nasjonal sikkerhet og en helt annen lov.

Men tiden hvor Donald Trump kunne skalte og valte med satsene er forbi.