Stort sug etter kraft: – Må gjøre noen valg

1 hour ago 2


  • NVE-sjef Kjetil Lund advarer om at datasentre kan kreve mye strøm i Norge, og sier at Norge må ta noen valg.
  • Hvis Norge vil legge til rette for kraftig økt forbruk må konsesjonsprosessene endres for å bygge ut mer kraft og nett, mener NVE-sjefen. Alternativet er å holde igjen på datasentre, eller en mellomløsning.
  • Datasentre som har fått tildelt kraft eller står i kø utgjør ifølge NVE til sammen 60 TWh årlig forbruk, eller om lag 40 prosent av Norges samlede kraftforbruk. Begrensninger i nettet og kraftproduksjonen gjør imidlertid at det neppe vil bli bygget ut så mye.
  • Datasentre og oljebransjen er de sektorene som ventes å øke forbruket mest frem mot 2030, ifølge NVE.

Kraftforbruket har i det siste økt mye i oljebransjen og transportsektoren, men fremover er det særlig datasentre som vil øke forbruket, ifølge NVE.

– Det er enormt potensial for vekst i strømforbruket fra datasentre i Norge, særlig knyttet til kunstig intelligens, sier NVE-sjef Kjetil Lund til E24.

Han omtalte denne uken datasentre som den store jokeren når det gjelder Norges kraftforbruk i årene som kommer fremover.

Les også

AI-boomens nye børsvinnere: – Det er enorme tall

En eventuell sterk økning i datasentrenes forbruk vil bidra til høyere strømpriser, hvis ikke kraftproduksjonen samtidig økes tilsvarende, påpeker NVE i en rapport.

Kan øke forbruket med nær 30 prosent:

De siste årene har det ballet på seg med ønsker om kraft både i Norge og mange andre land.

Bare de neste fem årene er det planlagt å koble til 6.300 megawatt (MW) kapasitet i det norske kraftnettet.

Det tilsvarer 40 terawattimer (TWh) strøm, gitt 70 prosent brukstid, ifølge en NVE-rapport.

Hvis alt dette blir bygget ut, vil det i så fall kunne øke Norges kraftforbruk med nesten 30 prosent (i fjor var forbruket 138 TWh).

Hvis man samler alle ønskene om kraft, inkludert alle de som står i kø, så er tallet tre ganger så stort (til sammen 20.800 MW).

Slik venter NVE at strømforbruket vil utvikle seg i noen sektorer:

  • Datasentre: Fra 3,3 TWh i 2025 til 8 TWh i 2030.
  • Olje- og gassbransjen: Fra 11 TWh i 2025 til 15,8 TWh i 2030.
  • Transport: Fra 4,5 TWh i 2025 til 7,7 TWh i 2030.
  • Kraftintensiv industri: Fra 36,5 TWh i 2025 til 38,9 TWh i 2030.
  • Bygg: Fra 64 TWh i 2025 til 63,4 TWh i 2030.
  • Hydrogen: Fra 0 TWh i 2025 til 0,9 TWh i 2030.

– Må gjøre noen valg

Datasentre som har fått kraft eller står i kø utgjør ifølge NVE til sammen 10 gigawatt. Det tilsvarer et årlig strømforbruk på 60 TWh (40 prosent av Norges samlede strømforbruk), gitt 70 prosent brukstid.

Alt dette blir neppe noe av, men tallene viser at ønskene om kraft er omfattende.

– Dette er ikke «business as usual». Det må vi ta inn over oss, og da må vi gjøre noen valg, sier Lund.

Han mener at Norge må ta grep enten for å legge til rette for en kraftig vekst innen datasentre, eller for å begrense veksten – eller en mellomting.

Valg 1: Satse på datasentre

– Dette er politiske spørsmål, og forstandige folk kan ha ulike syn. Min jobb er å peke på alternativer, sier Lund.

Vi kan for eksempel velge å si at Norge ønsker å legge til rette for AI-investeringer, og få mest mulig av den utviklingen og verdiskapingen. Hvis vi mener det, må vi bygge ut mye mer kraft og kraftnett raskere, og da må vi nok legge om konsesjonsprosessene betydelig, sier han.

Googles bygger datasenter i Skien.Googles bygger datasenter i Skien. Foto: Google

Da må man også regne med mye høyere nettleie enn i dag, påpeker han.

– Vi klarer ikke å bygge oss ut av den køen vi ser nå med dagens prosesser for kraft- og nettutbygging. Det går lang tid til å prosjektere og bygge anlegg, sier han.

Norge legger stor vekt på å kartlegge natur og kulturminner, ha dialog med reindriften og involvere lokalbefolkning, påpeker han.

– Det er gode grunner for det, men det tar tid.

Les også

Skuffet over nett-grep: – Kjempe­dramatisk

Valg 2: Holde igjen på datasentre

Et annet alternativ er å si at datasentre vil kreve så mye strøm at det fortrenger annen aktivitet og driver opp kraftprisene, påpeker NVE-sjefen.

Da kan vi som samfunn si at vi ønsker å holde igjen. Datasentre har et enormt potensial for økt kraftforbruk, og da er det legitimt å diskutere om vi bør ha en form for siling, sier Lund.

– Samtidig er erfaringen at politiske myndigheter ikke er flinke til å velge vinnere. Hvis man innfører for strenge politiske begrensninger, vil det nok redusere verdiskaping, vekst og velferd, sier han.

Les også

Fortsatt strid om Norgespris: – Favoriserer strøm

Valg 3: En mellomløsning

Det finnes også et rom mellom disse ytterpunktene, mener Lund.

Det er nok mulig å redusere kravene til prosess en del, og samtidig erkjenne at det neppe er realistisk med veldig raske konsesjonsprosesser på kraft og nett i Norge som ikke legger stor vekt på natur og hva folk lokalt mener, sier NVE-sjefen.

– Vi er ikke Kina, og vi ønsker heller ikke å bli det. Hvis utbyggere bare får kjøre på, kommer vi til å kjøre rett inn i en stor konfliktsak igjen løpet av kort tid. Det vet vi fra dyrekjøpt erfaring. Vi bør ikke gå fra én ytterkant til den andre, slik vi så med vindkraften.

Hvis Norge skulle ha lyst til å etablere datasentre og annen industri og redusere klimautslippene, trengs det betydelig mer kraft. Frem mot 2030 venter NVE bare 5 TWh ny kraftproduksjon.

– Det har blitt bygget ut lite kraft de siste årene, og det ligger ikke an til å bli bygget ut mye mer de neste årene, sier Lund.

Les også

Enorme kraftønsker til datasentre: – Nødt til å få kontroll

– Vanvittig

Sofie Marhaug (R) har lenge vært skeptisk til datasentrenes ønsker om kraft.

– Jeg syns det er helt vanvittig. Det er store tall. Det er bra at NVE er ærlige om dette. Selv om ikke alt blir realisert, er det veldig lett å bygge datasentre, mye lettere enn for eksempel batteri- og ammoniakkfabrikker, sier Sofie Marhaug (R).

– Rødt mener det ikke er ønskelig at Norge skal være verdens grønne minnepinne. Vi må ha noen begrensninger. Norge kan ikke satse på å gi billig datakraft til internasjonale tekgiganter. Vi må få på plass et system for å sile nye forbrukere. Det vi har i dag er ikke bærekraftig, sier hun.

Hun ønsker ikke en voldsom utbygging av kraft og nett for å legge til rette for datasentre, og vil verne om de demokratiske prosessene.

– En stor satsing på datasentre vil gi behov for nye kraftlinjer og legge press på økt utbygging av vindkraft og vannkraft. Vi mener det er bedre å legge begrensninger på datasenternæringen, sier hun.

– Det er bra at regjeringen har tatt grep rundt konsesjonskraften, som kan bidra til å dempe utbyggingen av datasentre. Men det må gjøres mer.

Bilde av Sofie Marhaug Sofie Marhaug

Andre nestleder og stortingsrepresentant (Rødt).

Les også

Datasenter-grep: – Dramatisk

Venter at kraftoverskuddet faller

I løpet av 2025 økte strømforbruket i datasentre fra 2 til 3 terawattimer (TWh). Det tilsvarer 2 prosent av Norges samlede strømforbruk.

I 2030 venter NVE at datasentre vil bruke 8 TWh strøm. Også oljebransjen skal øke sitt forbruk med rundt fem TWh, og det samme skal øvrige deler av samfunnet.

Samtidig bygges det ut lite ny kraft. NVE venter derfor at dagens kraftoverskudd på om lag 15 TWh i et normalår vil falle til rundt 4 TWh i 2030.

Det vil påvirke strømprisene og gjøre kraftsystemet mer sårbart, slo NVE fast i en rapport denne uken.

Les også

Vil ha stortingsmelding: Rødgrønn enighet om kjernekraft

– Kan øke pågangen

Flere land har i det siste lagt begrensninger på etableringen av datasentre. I Danmark er tildelingen av ny kraft midlertidig stanset etter en mengde ønsker om mer kraft.

– Hvis mange andre land innfører begrensninger på datasentre, kan det også øke pågangen i Norge. Når alle barene stenger og det bare er en bar som fortsatt er åpen, øker gjerne trengselen der, sier Lund.

På spørsmål om det ikke er urealistisk å bygge ut datasentre med 60 TWh forbruk, svarer han:

– Det har du nok rett i. Det er ikke nettkapasitet til dette nå, og vil nok ikke bli det på en god stund. En så stor forbruksvekst vil også påvirke strømprisene. Men dette sier noe om potensialet i denne bransjen.

NVEs kraft-anslag mot 2030:

NVE la denne uken frem en rapport om kraftutviklingen frem mot 2030.

Dette er noen av anslagene:

  • FALLENDE OVERSKUDD: NVE venter at kraftoverskuddet faller fra om lag 15 TWh i et normalår nå til rundt 4 TWh i 2030.
  • LITT MER PRODUKSJON: Total kraftproduksjon i Norge ventes å øke fra en normalårsproduksjon på 158 TWh i 2025 til 161 TWh i 2030.
  • GASSKRAFT FJERNES: Kraftproduksjonen øker totalt med om lag 5 TWh frem til 2030, særlig fra vann- og solkraft. Men samtidig nedlegges 1,4 TWh gasskraftproduksjon på Melkøya.
  • LITE SOLKRAFT: Stortinget har et mål om 8 TWh solkraft i 2030. NVE antar en solkraftproduksjon på 1,7 TWh i 2030, grunnet marginal lønnsomhet og manglende nettkapasitet.
  • LITE ENØK: Stortinget har et mål om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. NVE anslår en nedgang på 1,3 TWh i perioden (effekten av Norgespris på forbruket er ikke tatt hensyn til i NVEs beregninger).
  • LITE VINDKRAFT: NVE venter lite ny vindkraft frem mot 2030, både til lands og til havs.

Slik venter NVE utviklingen i kraftbalansen i ulike landsdeler:

  • NORD-NORGE: Har kraftoverskudd på 9 TWh, men dette ventes å bli halvert i 2030. Elektrifiseringen av Equinor-anlegget på Melkøya øker kraftforbruket med 3 TWh fra 2029 til 2030.
  • MIDT-NORGE: Har hatt kraftunderskudd i mange år, og dette ventes å øke fra 3 TWh nå til over 5 TWh i 2030. Har likevel gode importmuligheter og god forsyningssikkerhet.
  • SØR-NORGE: Kraftoverskuddet halveres fra om lag 10 TWh i dag, på grunn av sterk forbruksvekst og lite ny produksjon.

Les også

Sverige stanser kraftkabel etter EU-bråk

Read Entire Article