Tollforslaget kan skade filmbransjen før man vet hva det betyr, tror Norsk filminstitutt.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
Kortversjonen
- Donald Trump ønsker å innføre 100 prosent toll på utenlandsk film, noe som skaper bekymring i Norsk filminstitutt.
- Forslaget kan påvirke internasjonale produksjoner i Norge og skape usikkerhet i filmbransjen globalt.
- Det er uklart hva en eventuell filmtoll innebærer i praksis.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
– Hvis man setter det på spissen, kan man si at Tom Cruise må lage film hjemme neste gang, om Trump får det som han vil, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt (NFI).
USAs president har siden han tok over både innført og truet med høye tollsatser mot så godt som hele verden.
Nå har Donald Trump bedt sine folk starte prosessen med å innføre 100 prosent toll på film som er produsert i utlandet. I innlegget på Truth Social hevder han at amerikansk filmindustri dør en rask død, og at andre land gir incentiver som trekker filmproduksjon vekk fra USA.
Les på E24+
Tollfrykten som fordampet
Mo i NFI understreker at det er usikkert hva Trump faktisk mener og ønsker med dette, og hva en slik toll eventuelt vil bety i praksis. Mye endrer seg også raskt med Trump, påpeker hun.
Det de antar er at Trump vil treffe amerikanske produksjoner, og få dem til å bli i USA.
– Men hvis man leser det han sier, kan man bli veldig bekymret. Filmbransjen er global. Trump omtaler utenlandsk film både som «propaganda» og innspilling i andre land som «en trussel mot nasjonal sikkerhet». I verste fall kan det tolkes som et angrep på ytringsfriheten.
– Cannes kan bli skikkelig kjølig
Det som bekymrer Mo mest her og nå, er usikkerheten Trumps utspill skaper.
Allerede nå kan det ramme filmøkonomien. Det selv om det er uklart hva filmtoll vil innebære, og om det er noe som kan bli gjennomført.
– Alt som skaper tvil og usikkerhet gjør det vanskeligere å skaffe finansiering. Da vil det ha en umiddelbar effekt også før man vet hva dette betyr. Cannes kan bli skikkelig kjølig i år, sier Mo.
Den viktige filmfestivalen i Cannes i Sør-Frankrike arrangeres hvert år i mai. Festivalen er glamour, filmpremierer og prisutdeling, men Cannes er også et viktig bransjetreff og et sted hvor produsenter selger filmene sine til internasjonale distributører.
– Amerikanske aktører går gjerne inn og forhåndskjøper distribusjonsrettigheter til norske og andre internasjonale filmer. Det er særlig usikkerheten som kan ha en nedkjølende effekt på dette, forklarer Mo.
Cannes-festivalens leder, Iris Knobloch, oppfordrer filmindustrien om å ikke få panikk i et intervju med Financial Times.
– På nåværende tidspunkt er det for tidlig å vurdere den potensielle innvirkningen. Når det er sagt håper jeg at den globale filmindustrien ikke blir paralysert av forsiktighet og usikkerhet, sier Knobloch.
Uklart
Espen Osmundsen, daglig leder i det norske produksjonsselskapet Motlys, sier de foreløpig forholder seg rolig til en mulig filmtoll. Akkurat som Moe i NFI poengterer han at Trump ofte går hardt ut, og at ting så har en tendens til å moderere seg.
– Trump skiller ikke her på hva som er amerikanskprodusert film og ikke, og hvor grensen går. Det er foreløpig uklart hvilke tiltak som er tenkt gjennomført i praksis.
– Vi ser ikke dette som en reell trussel her og nå. Det er full hvilepuls her, fortsetter Osmundsen.
– Norge har vært attraktivt
Filmtoll kan ramme norsk filmbransje.
På den ene siden kan man miste internasjonale produksjoner i Norge. «Mission Impossible»-serien til Tom Cruise, James Bond-filmen «No Time To Die» og Marvel-filmen «Black Panther: Wakanda Forever» er blant produksjonene som har benyttet seg av insentivordningeninsentivordningenOrdning som kan gi inntil 25 prosent refusjon på produksjonskostnader i Norge for internasjonale film- og serieproduksjoner. til Norsk filminstitutt.
– Vi ser jo at Norge har vært attraktiv både for produksjon og etterarbeid. Hvis det innføres toll, kan det ramme både verdiskaping og kunnskapsutveksling, sier Mo i NFI.
Samtidig kan usikkerhet rundt finansiering og innkjøp av utenlandske filmer i USA også ramme norske filmer.
– Norsk film er litt hot for tiden, og det er gøy. Da er det moro å få hentet ut potensialet det gir, sier NFI-sjefen, og viser blant annet til suksessen «Verdens verste menneske» hadde for noen år siden.
Osmundsen i Motlys påpeker at USA er et stort marked ikke bare for norsk film, men også europeisk og internasjonal film generelt.
– Det er ikke det viktigste markedet for oss, men med en gang man blir løftet frem der er det jo et virkelig utstillingsvindu, sier han.
Mer å tape for USA
– Om det skulle komme toll og eventuell gjengjeldelsestoll på film, er jeg ganske sikker på at man vil merke at amerikanerne også eksporterer mye film som kan bli rammet, sier Motlys-sjefen videre.
Los Angeles og Hollywood er det tradisjonelle sentrum for filmindustrien i USA. Men etter vært skjer det også mye produksjon andre steder i verden, blant annet på grunn av incentivordninger.
Toronto og Vancouver i Canada, Storbritannia og Sentral-Europa er viktige i utlandet. Innad i USA har delstaten Georgia tiltrukket seg mye filmproduksjon gjennom incentivordninger.
Mo forklarer at filmindustrien er veldig internasjonal og tett sammenvevd på tvers av landegrenser, og hun har vanskelig for å se at det kan bli splittet opp.
Hun er også klar på at Trump vil møte stor motstand mot tollen i filmbransjen i USA.
– USA eksporterer voldsomt med film. Det vil de ikke slutte med. Det er ikke uvanlig at amerikanske filmer får 60 prosent av inntektene sine fra det internasjonale markedet. Sånn sett har de helt klart mer å tape på å vippe den balansen.
– Amerikanske produksjoner gjør ting i utlandet fordi det er økonomisk gunstig for dem. Hvis de tvinges hjem, kan det bli dyrere, og færre prosjekter kan bli realisert.