Trump-usikkerheten råder: – Kan være lammende for økonomien

Med Trump skjer det «hver dag ting som får økonomiske konsekvenser», sier sjeføkonom.

USAs president Donald Trump ble innsatt 20. januar. Allerede har han preget markedene og resten av verden med en rekke utspill. Foto: Craig Hudson / Reuters / NTB

– Bedriftsledere over hele verden sitter nå i helgen og diskuterer temaer som de aldri før ville ha satt spørsmålstegn ved. Og det er det usikkerhet handler om, at du ikke har nok informasjon til å kunne ta en beslutning. Dette kan være lammende for økonomien.

Det sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, ved inngangen til en ny uke. Han mener usikkerheten

rår i markedene, i påvente av hva som blir neste påfunn fra Trump-administrasjonen.

USAs president Donald Trump har dominert nyhetsbildet, storpolitikken og økonomiverden i sin første drøye måned som president.

Tolltruslene har kommet på løpende bånd, innvandringen er strammet inn, det har vært ordkrig med Ukrainas president, USA og Russland har hatt samtaler om Ukraina og flere av Trumps topp-politikere har langet ut mot Europa.

– Politikken er ordentlig viktig. Det skjer ting hver dag som har økonomiske konsekvenser. Det som har skjedd de siste ukene har gjort at markedet har blitt mer betenkt på hva Trumps politikk inneholder, mener Andreassen.

Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Foto: Terje Bendiksby, NTB

– Trumps politikk har skapt en helt genuin usikkerhet om hvordan verdensorden er, og hva som blir det neste. Det gjelder også investeringer. Bedrifter revurderer nå hvor de skal bygge forsvarssenteret sitt, eller hvor de skal bygge bilene. Og den eneste logiske beslutningen blir å vente og se, hvis politikken blir idiotisk nok, fortsetter sjeføkonomen.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, følger naturlig nok også med på hva som kommer fra Trump.

– Alt rundt Trump må vi bare ta for den ferskvaren det er for tiden. Vi får bare se hva uken bringer, sier han.

Prisveksten: – Tror det kan snu

Prisveksten i USA er det konkrete nøkkeltallet både Andreassen og andre økonomer venter mest på denne uken. Fredag kommer PCE-tallene for januar, som er det sentralbanken (Fed) er mest opptatt aver mest opptatt avDe to hovedmåtene inflasjonen i USA måles på er konsumprisindeksen (KPI) og Personal consumption expenditures price index (PCE). Sistnevnte er den sentralbanken i USA, Federal Reserve, foretrekker..

Den amerikanske inflasjonen har kommet ned på lavere nivåer enn tidligere, men nedgangen har stoppet opp de siste månedene.

I tillegg har økonomer stilt spørsmål ved om den økonomiske politikken til Trump kan bidra til økt prisvekst, og at det igjen kan føre til at den amerikanske sentralbanken (Fed) må holde rentene oppe lengre.

– Inflasjonen har avtatt, men vi tror at det kan snu nå. Råvareprisene er på vei oppover, og det før tollsatsene til Trump er implementert. Det eneste som er satt i gang foreløpig er tollsatsen på 10 prosent på varer fra Kina, forklarer Sara Midtgaard, senior makro- og rentestrateg i Nordea Markets.

Nordea-økonom Sara Midtgaard. Foto: Thomas Fure / NTB

– Amerikanske bedrifter hamstrer nå varer, som for eksempel kobber, selv om det ikke er omfattet av nye toller. Det er nå en frykt for at andre innsatsfaktorer skal bli rammet og dette kan påvirke PCE-tallene de kommende månedene. Det tror vi vil komme til å påvirke rentebildet i USA, sier Midtgård.

– Håpet om rentekutt lever

Bakteppet for PCE-tallene denne uken er de andre "litt stygge" inflasjonstallene (KPI) som kom tidligere i februar, sier Hov i Handelsbanken.

Høyere prisvekst enn ventet bidro til oppgang i rentemarkedene og mindre tro på rentekutt. Senere har andre nøkkeltall, som produsentprisene, dempet dette bildet og renteforventningene har falt tilbake igjen.

Nå ventes det en bekreftelse på at prispresset er mer avtagende enn fryktet, sier sjeføkonomen.

– Det gjør at håpet lever om videre rentekutt i USA, mener han.

Markedet priser nå helt inn at det kommer et nytt rentekutt i USA i juli, og mer er enn 80 prosent sjanse for enda et kutt før nyttår.

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen

Ledighet og shoppetall

I Norge kommer de viktigste nøkkeltallene mot slutten av uken.

Arbeidsledigheten og shoppetallene, som begge kommer på fredag, er det sjeføkonom Hov har mest fokus på her hjemme.

Ledigheten i Norge har vært lav lenge, og holdt seg stabil sesongjustert på rett over to prosent.

– Vi ser ikke noen umiddelbar grunn til at det skal endre seg med det første. Det er egentlig et uttrykk for at arbeidsmarkedet er i god forfatning.

Detaljhandelen venter Hov at skal ta seg litt opp, basert på det de ser fra kortbruk-statistikken. Sjeføkonomen sier at detaljhandelen nå har hatt en stagnerende utvikling over tid, men at forholdene i norsk økonomi gjør at det er gode utsikter til oppgang på sikt utover i året.

Andreassen i Sparebank 1 Markets tror også på økt detaljhandel fremover.

– Stemningen er god blant forbrukerne, sparenivået i husholdningene er høyt, lønningene er tilbake på et sterkt nivå og bruktboligmarkedet er greit. Da kan du bare tenke deg hvordan folk vil bruke penger i butikkene fremover, sier han til E24.