Trump spiller Ludo, Iran spiller sjakk

3 hours ago 2

Våpenhvilen i Midtøsten forsterker Irans nakkegrep på verdensøkonomien. Vi kan få flere år med høyere prisvekst og slappere økonomier.

Våpenhvilen i Midtøsten er svært skjør. Men så lenge den mer eller mindre holder, ser nå optimistene ut til å regjere. Også i økonomien. Siden den midlertidige fredsavtalen kom på plass, er børsene opp og energiprisene markant ned.

Torsdag er det ikke fullt så god stemning i markedene.

Av flere grunner. Frykten for mer krig ligger latent. Dessuten er det mest presserende for verdensøkonomien, ikke løst.

Hormuzstredet er fremdeles i stor grad stengt. Svært få skip passerer gjennom. Brorparten av Persiabuktas olje og flytende naturgass slipper ikke ut.

Verden står fremdeles i den verste energikrisen siden 1970-tallet. Vi har tidenes tilbudssjokk – fordi en flaskehals fremdeles stenger så mye olje og gass inne.

Les også

Sjøforsikringstopp: – Fortsatt bekymret for sikkerheten

Ifølge våpenhvilen mellom USA og Iran skal denne proppen nå være åpen i to uker. Men djevelen ligger i detaljene.

Det er uklart hvordan åpningen av Hormuzstredet i praksis vil fungere. Det står heller intet om det i «tipunktsplanen» Iran har offentliggjort. Sikkert er det at prestestyret mener enhver passasje kun kan skje uten eksplisitt godkjenning av Irans militære.

Landets kystvakt har også gjort det klart at ethvert skip som tar seg gjennom uten Irans tillatelse vil bli «målskive og ødelagt».

Med andre ord har egentlig lite foreløpig endret seg. Iran har kontroll over stredet. Iran er i praksis gitt makten over området.

I motsetning til før krigsstart – da alle skip hadde fri ferdsel.

Dermed hersker nå forvirringen. Det rapporteres om at våpenhvilen har gitt økt skipstrafikk gjennom stredet. Men skip flest våger ennå ikke passere. Norges Rederiforbund er blant de som advarer. Trafikken gjennom er fremdeles svært langt under nivåene før USA og Israel innledet denne krigen.

Det nå så berømte Hormuzstredet, der Iran kontrollerer nordsiden.

Og slik kan det forbli.

Ifølge Wall Street Journal skal Iran under våpenhvileforhandlingene har fortalt at antallet skipspasseringer forbi stredet skal begrenses til et dusin om dagen. Før krigen passetrte gjerne hundre skip daglig.

Iran akter også å ta seg godt betalt for tillatelsene – opptil 2 millioner dollar per supertanker. Angivelig vil terrorregimet ha betalt i kryptovaluta eller kinesiske yuan.

Det hvite hus sier offentlig at USA ønsker et åpent og fritt stred. Men Trump-administrasjonen skal ifølge storavisen ikke direkte ha motsatt seg Irans horrible krav.

Et slikt opplegg vil være et eklatant brudd på prinsippet om fri ferdsel på vannveiene (unntatt kanaler som Suez og Panama).

Men kravene viser også at USA og Israel med krigen på noen vis har styrket Irans regime. Maktbalansen i Persiagulfen kan være langvarig endret. Og vestens innflytelse over oljemarkedet kan forbli redusert.

Så lenge trafikken gjennom Hormuz forblir så liten, vil mye av produksjonen av olje, gass, gjødsel og helium ikke nå verdenshavene. Det vil løfte gulvet for prisene.

Også det kan gavne Iran.

Som kommentert før, må regimet i Teheran finansiere undertrykkelsen av egen befolkning også etter krigen.

Særlig dersom Iran selv får sine skip gjennom Hormuz, kan mullaene se seg tjent med å holde oljeprisen høy lenge. Og samtidig ta seg fett betalt for de få fraktene som slippes gjennom.

Verdensøkonomien vil ikke slippe billig unna. Dyrere olje, gass og gjødsel enn før krigen, vil smitte til prisene på en rekke varer. Inkludert til mye av det vi finner i butikken.

Når kostnadene skyter opp, rammes samtidig veksten. Faren for at land etter land går inn i økonomisk tilbakegang, øker dag for dag.

Verdens verdikjeder kastes også igjen om på. Mange bedrifter vil legge investeringer på is. Det vil ta måneder eller år før vi fullt ut ser alle konsekvensene.

Les også

Fed-referat: Krigen i Midtøsten bidrar til økt risiko

President Donald Trump har så visst sikret seg dårlige kort på hånden etter denne krigen.

«The Donald» startet Midtøstenkrigen uten å selge den inn på forhånd. Trump gikk inn uten klare strategiske mål. Trump gikk til angrep uten en exit-strategi.

Nå spiller Trumps USA Ludo, mens Irans regime spiller sjakk.

Krigen kan også blusse opp igjen.

Men i den grad det er mulig, må verden presse på for en mer permanent og levelig fredsløsning. En som fravrister prestestyret kontroll over Hormuzstredet.

Klarer mullaene å styre den kritiske flaskehalsen i årene som venter, vil den økonomien i verden snurre litt saktere rundt.

Og da kan investorene som har løftet børsene og senket energiprisene denne uken, ganske raskt komme på helt andre tanker.