Trump skaper frykt og forventning

1 week ago 11

Det var ikke utenrikspolitikken som gjorde at et flertall valgte Trump. Men det er i internasjonal politikk vi kan komme til å se de største forandringene etter dette presidentskiftet.

Trump har lovet at han raskt vil skape fred både i Ukraina og Midtøsten. Hos de sterke menn i Moskva og Jerusalem vekker valgresultatet store forventninger. I Kyiv er det usikkerhet og frykt.

Få av USAs allierte i Europa ønsket at Trump skulle vinne, men nå sender de varme gratulasjoner til Trump i Mar-a-Lago. De ber om samarbeid og håper på å snike i køen av alle de som vil møte den nye presidenten.

Beijing forbereder seg på at Trump vil bygge en ekstremt høy tollmur mot alt som er «Made in China». Men også USAs allierte må regne med at deres eksport til USA blir rammet av høyere tollsatser. Trump lover fred i vår tid, men hans handlinger kan utløse en global handelskrig.

Måneden etter at Joe Biden ble innsatt som president i 2021 sendte han en digital hilsen til den årlige sikkerhetskonferansen i München.

--Amerika er tilbake. Den transatlantiske alliansen er tilbake. Nå ser vi fremover, sammen, sa Biden.

Svært mange av USAs venner i Europa trakk en lettelsens sukk. De transatlantiske båndene var blitt satt på en hard prøve under Trump. Oppfatningen var at årene med Trump bare var et uheldig unntak i forhold til det som hadde vært en forutsigbar amerikansk utenrikspolitikk i etterkrigstiden.

Men snart skulle situasjonen bli alt annet enn normal. Vladimir Putin gikk til en fullskalakrig mot Ukraina og senere brøt det ut en storkrig i Midtøsten. Biden klarte å samle en sterk vestlig allianse for å støtte Ukraina, men i Midtøsten viste han avmakt. Israels statsminister Benjamin Netanyahu overhørte Bidens råd uten at det fikk konsekvenser.

Og nå er Trump tilbake. Denne gang kommer det ikke som et sjokk for vestlige allierte. De har forberedt seg på dette. Nå gjelder det, for hvert enkelt land, å håndtere situasjonen best mulig.

Det er ingen tvil om at Netanyahu ønsket at Trump skulle vinne. Gratulerer, Trump. Gjør Israel stort, står det på store plakater i Jerusalem.

Betyr det å gjøre Israel stort at planen om en tostatsløsning kan skrotes en gang for alle? Tror Netanyahu og hans samarbeidspartnere at Trump vil støtte en annektering av okkuperte palestinske områder, slik han forrige gang anerkjente Israels anneksjon av Golanhøydene?

I sin første periode ga Trump Netanyahu nesten alt han ønsket seg. Han flyttet USAs ambassade til Jerusalem, skrotet den internasjonale atomavtalen med Iran og bidro til at flere arabiske land normaliserte forbindelsene til Israel med den såkalte Abraham-avtalen.

Den arabiske stormakten Saudi-Arabia vurderte å inngå en avtale. Men det var før Hamas utførte terrorangrepene mot Israel den 7. oktober som utløste Israels krigføring i Gaza. Så lenge krigene pågår blir det ingen normalisering mellom Israel og det viktigste arabiske landet.

President Trumps første utenlandsreise i 2017 gikk til Saudi-Arabia og deretter til Israel. Trump knyttet nære bånd til begge land. Fred i Gaza og en plan for en palestinsk stat er forutsetninger for at Saudi-Arabia vil vurdere å normalisere forbindelsene til Israel.

Trump har sagt at krigen må ta slutt. Og han vil holde seg inne med Saudi-Arabias sterke mann, kronprins Mohammed bin Salman. Det kan være at Netanyahu gleder seg for tidlig til at Trump kommer tilbake. Det er ikke gitt at Trump vil gi Netanyahu den uforbeholdne støtte han ønsker seg.

Donald Trumps budskap i valgkampen om en verden i krise skulle minne velgerne om alt som gikk galt, både hjemme og ute, under Joe Biden og Kamala Harris. Han påsto at det aldri hadde blitt krig i Midtøsten eller Ukraina hvis han fortsatt hadde vært president.

Trump sa at Biden er svak, mens han er sterk. Trump har tidligere omtalt Vladimir Putin som både veldig sterk og smart. Trump sier at han vil skape fred gjennom å vise styrke. Han anklager sine politiske motstandere for å være krigshissere.

Trump har flere ganger sagt at han i løpet av et døgn skal få på plass en avtale som stanser krigen i Ukraina. Han kan endog fikse det før presidentinnsettelsen 20. januar. Det kommer ikke til å skje, men signalet Trump sender bekymrer både Ukraina og vestlige land.

Frykten er at Trumps fred vil være på Putins betingelser. Vil Trump presse Ukraina til å avstå land og akseptere nøytralitet i bytte for fred? Vil han true med å kutte den amerikanske støtten til Ukraina hvis de ikke godtar hans løsning?

Vi vet ikke svaret. Trump har ikke forklart hvordan han raskt skal få stanset krigen.

Det som med sikkerhet kommer er høye tollmurer. Trump er overbevist om at proteksjonisme virker.

Trump oppfatter internasjonal handel som et nullsumspill, altså at når en part vinner taper den andre. Når et land har et handelsoverskudd i forhold til USA betyr at amerikanerne er blitt utnyttet.

Han vil derfor bygge høye tollmurer for å beskytte egen produksjon og straffe land som har et handelsoverskudd med USA.

Det er ikke opplagt at det har gått opp for hans velgere hva dette vil innebære i form av høyere inflasjon. Tollavgifter vil gi inntekter til staten, men regningen ender opp hos amerikanske forbrukere. Produsentene vil øke prisen for å kompensere for de høye importavgiftene.

Norge vil trolig klare å opprettholde et godt tosidig forhold til USA, slik som i Trumps første periode. USA er vår viktigste allierte. Samarbeidet om forsvar og etterretning tjener begge lands interesser. Dessuten liker Trump sikkert at vi har et handelsunderskudd med USA.

Statsminister Erna Solberg viste til at USA tjente mest på handelen da hun i 2018 møtte president Donald Trump i Det hvite hus. Det var et smart trekk for å innynde seg hos en president som er ekstremt opptatt av handelsbalanse.

Men for norsk eksportindustri er Europa langt viktigere enn USA. En mulig handelskrig vil skade Norge. Vi har en åpen økonomi som bygger på frihandel og et regelbasert internasjonalt system. Men Trump misliker både internasjonale traktater og flernasjonale organisasjoner.

Alle land posisjonerer seg for det som kommer når Trump tar over. Men Trump er uforutsigbar og størst av alt er usikkerheten.

HØR OGSÅ PODCASTEN GIÆVER OG GJENGEN

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article