Trump-plan kan gi rente­smell på 1.000 milliarder dollar

Hvis Donald Trump og Kamala Harris holder det de lover, øker risikoen for en finanskrise i USA, ifølge uavhengig tenketank.

Presidentkandidat Donald Trump under et møte i Savannah i delstaten Georgia i september. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Ingen av de to presidentkandidatene har lagt frem noen plan for hvordan de skal håndtere USAs skyhøye statsgjeld.

Den er på mer enn 35.000 milliarder dollarmer enn 35.000 milliarder dollar35.682.617.798.771,80 dollar per 7. oktober 2024, ifølge ferske tall fra det amerikanske finansdepartementet.

Nå har den partipolitisk uavhengige tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB) regnet på hvor mange dollar henholdsvis Harris’ og Trumps valgkampløfter vil legge til USAs gjeldsbyrde.

Trump dobbelt så dyr

Visepresident Kamala Harris har blant annet lovet skattekutt for personer med mellomstore eller lave inntekter, økt grensekontroll, mer støtte til bolig- og helsetjenester og skattekutt på tips.

Hennes valgkampløfter vil kunne plusse 3.500 milliarder dollar på den amerikanske statsgjelden i løpet av de neste ti årenede neste ti åreneut regnskapsåret 2035, ifølge CRFBs mellomanslag.

Donald Trump har lovet å videreføre og utvide skattekutt, senke selskapsskatten til 15 prosent, styrke grensekontrollen og mer penger til forsvaret, for å nevne noe.

Hans løfter vil legge 7.500 milliarder dollar til den amerikanske gjelden i den samme perioden, ifølge tenketankens mellomanslag.

De to scenarioene vil medføre rentekostnader på 500 millioner dollar med Harris’ plan, mens Trumps vil koste 1.000 milliarder.

– Manglende vilje

– Utgangspunktet i USA er at underskuddet på budsjettet er rundt 6 prosent av BNPBNPBruttonasjonalprodukt (BNP). En vanlig indikator for økonomisk aktivitet. Måler summen av alle varer som produseres i et land i løpet av et år.. Det er urovekkende høyt, og sjansen for at gjelden øker videre er stor.

Det sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Markets til E24.

– Jeg er ikke overrasket over at Trumps løfter øker underskuddet mest. Han har få forslag til inndekning utover høyere tollsatser.

USAs statsgjeld har økt kraftig de siste 20 årene.

Bruce sier det skyldes store summer til å stimulere økonomien under finanskrisen i 2008, men også utgifter under pandemien.

– I tillegg har det vært relativ svak vekst i amerikansk økonomi, som ofte øker underskuddene, og en politikk som innebar stor gjeldssetting. Det er rett og slett en kombinasjon av svak vekstevne, kriser og manglende vilje fra politikerne til å gjøre noe med det, sier sjefstrategen.

CRFB: Øker risikoen for finanskrise

USAs neste president vil møte betydelige finanspolitiske utfordringer, skriver CRFB.

Det rekordhøye gjeldsnivået øker risikoen for en ny finanskrise og kan bremse økonomisk vekst, øke kostnads- og renteutgifter, svekke den nasjonale sikkerheten og legge begrensninger på det politiske handlingsrommet, ifølge tenketanken.

Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til anslagene. Det skyldes blant annet at alle detaljer fra Harris’ og Trumps forslag ikke er klarlagt. Da har CRFB belaget seg på taler, budsjettforslag og andre kilder.

I det høyeste anslaget er det ventet at Harris-politikken vil legge 8.100 milliarder dollar til den amerikanske gjeldsbyrden, mens Trumps forslag vil føre til at den eser ut med ytterligere 15.150 milliarder dollar.

I det mest beskjedne anslår CRFB at Harris’ økonomiske politikk vil gå i null, mens Trumps vil øke gjelden med 1.450 milliarder dollar.

– Har mye å gå på

– På et eller annet tidspunkt vil USA kunne få problemer med å finansiere gjelden, men om det blir finanskrise ... Det er jo rimelig å anta at politikerne på et tidspunkt vil gjøre noen grep som får underskuddet under kontroll, sier Bruce.

Han peker på at USA har relativt lavt skattenivå.

– De har mye å gå på der. Så må man jo også regne med at det vil gjøres noe med veksten på utgiftssiden.

– Øker den høye gjelden risikoen for en finanskrise?

– Den øker risikoen for en eller annen krise, som enten inntreffer fordi rentene stiger mye eller fordi markedet ikke vil finansiere budsjettet. Det kan bli en veldig vanskelig situasjon. I bunn og grunn er det urovekkende at man er inne i en oppgangsperiode, uten at man adresserer det store underskuddet.

Samtidig har markedet villig finansiert statsgjelden til USA, påpeker Bruce.

– Alle er klar over at på et eller annet tidspunkt må man gjøre noe. Jeg tror det ikke er noen nærliggende krise, men noe som sakte bygger seg opp, og som man må gjøre noe med. Til slutt kan det bli sånn at rentemarkedet straffer politikerne, da tvinger det seg kanskje frem en løsning.

Tidligere ønsket ofte republikanerne å begrense underskuddet.

– Nå har det snudd. Samtidig er det viktig å huske på at politikere lover mye i en valgkamp. At de gjennomfører alt, virker urealistisk, sier Bruce.

Lite populær oppgave

Uten tiltak vil statsgjelden uansett vokse med nye 22.000 milliarder innen utgangen av 2034, skriver The Wall Street Journal.

Økonomer og politikere bekymrer seg for at gjeldsnivået kan svekke Washingtons låneevne dersom det skulle være behov for det i en krig eller krise, ifølge avisen.

Samtidig har både Harris og Trump vært en del av regjeringen som har lagt flere dollar på gjeldsberget.

– Ingen president i historien, enten republikaner eller demokrat, får noen gullstjerne eller nobelpris for å begrense utgiftene, underskuddet og gjelden vår, sier Jodey Arrington (R), leder av budsjettkomiteen i Representantenes hus, til WSJ.

– Ingen får den gylne kjøttøks-prisen.