Tidligere president Donald Trump har styrket posisjonen sin blant landets største velgergruppe.
tirsdag 10. september kl. 01:58Natt til onsdag møtes presidentkandidatene Kamala Harris og Donald Trump i sin første, og muligens eneste debatt.
Når de to kandidatene går på scenen i National Constitution Center i Philadelphia, Pennsylvania, er det så godt som dødt løp, viser meningsmålingene.
I The NYT/Siena sin siste meningsmåling, leder Donald Trump nasjonalt.
Samtidig viser CBS News/YouGov-måling dødt løp i vippestatene Michigan, Pennsylvania og Wisconsin.
Har Harris-effekten gått over?
Harris har et forklaringsproblem
Før nattens debatt i Philadelphia, står Harris overfor en stor utfordring, forteller flere demokrater til Financial Times. For visepresidenten har til nå gjort mye for å fremstå som en generisk demokrat.
Med det har hun gitt fra seg muligheten til å tydelig definere hvem hun er før den første – og kanskje siste – presidentdebatten før valget 5. november.
Til nå har Harris pratet stort sett om abort, middelklassens rettigheter og demokrati. Sentral, men nøktern politikk for Demokratene.
– Risikoen med å være en generisk kandidat, er at hun mister muligheten til å tydelig definere seg selv – i publikums øyne, påpeker sjefanalytiker Nate Cohn i The New York Times i avisens podkast The Daily.
Når hun entrer presidentdebatten natt til onsdag, vil hun ha vanskeligheter med å introdusere seg for velgere som fremdeles står i tenkeboksen – men som ikke er kjent med henne.
– Viser Harris at hun kan prestere i en improvisert setting, slik hun har gjort med manuskript, tror jeg det vil hjelpe henne, sier Matt Bennett. Han er politisk analytiker i den sentrums-tankesmien Third Way.
Harris må «definere seg selv som endring», mener den mangeårige politiske analytikeren Paul Begala og viser til at de fleste amerikanerne vil ha en forandring fra Bidens politikk.
NYTs siste meningsmåling viser derimot at mange forbinder Harris med Joe Bidens presidentskap.
Men meningsmålingen signaliserer også noe enda verre for Harris, ifølge sjefanalytiker Cohn i The New York Times.
– Mange velgere syns ikke bare at hun er lik Joe Biden, men klandrer henne delvis for hva de mener er galt med landet, sier han.
Blant annet får Harris delvis skyld for prisstigning, migrantkrisen i sør og problemene ved amerikansk tilbaketrekning fra Afghanistan.
Trump står stødig
Donald Trump og visepresident Kamala Harris nærmer seg oppløpet i årets presidentvalg i USA. Etter en historisk kampanje, med et attentatforsøk og en demokratisk snuoperasjon, leder tidligere president Trump med 49 prosent mot visepresident Harris’ 47 prosent.
Meningsmålingen har en feilmargin på rundt tre prosentpoeng.
Gjennom sommeren har det blitt skrevet mye om Trumps stagnasjon og frustrasjon etter at Demokratene fikk en «energiboost» med Harris som presidentkandidat.
Trump-kampanjen, som hadde formet nøye utformet oppskriften på å slå en 81-år gammel glemsk, nok så upopulær president, var ikke klar for å møte den 22 år yngre visepresidenten.
Men dagens meningsmåling signaliserer at Trumps støtte er robust. Særlig når man ser hvordan meningsmålinger historisk sett har undervurdert Trumps støtte – med 2,2 prosent i 2016 og 3,3 prosent i 2020.
Trumps fordel
Trump gjør det veldig godt blant de gruppene som oftest stemmer på Republikanerne.
- Han er størst oppslutning blant både dem over 65 år og dem over 45 år.
- Blant de hvite arbeiderklassen har han en oppslutning på 66 prosent, mot Harris’ 30 prosent. Denne velgergruppen utgjør 40 prosent av velgerne.
– Det er verdt å understreke at dette er en voksende popularitet. Donald Trump gjør det bedre blant eldre velgere og hvite arbeidere, enn han gjorde mot Joe Biden, sier Cohn i The New York Times.