Trump har ingen omsorg for ytringsfriheten

4 hours ago 2

KRONIKKFORFATTER: SYLO TARAKU

statsviter, forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda

Seks år gamle Hind Rajab satt fanget i en bil i Gaza som ble beskutt av en israelsk stridsvogn, omringet av de livløse kroppene til sine familiemedlemmer.

I tre timer tryglet hun på telefonen med en hjelpearbeider fra Palestinsk Røde Halvmåne om å bli reddet. «Kom og hent meg,» ba hun, mens skuddvekslingene raste rundt henne.

Men hjelpen kom aldri. Ambulansefolk som prøvde å nå henne, ble selv drept. Dette skjedde 29. januar 2024. To uker senere fant man bilen det ble ringt fra – Hind var død.

Hennes historie har blitt et kraftfullt symbol på brutaliteten i Gaza, der over 13 000 barn har blitt drept i israelske angrep. Navnet hennes har nå funnet veien til protestene som har blusset opp på universiteter over hele USA.

Ved Columbia University i New York omdøpte studentene den ikoniske bygningen Hamilton Hall til «Hind's Hall», og hennes navn begynte å dukke opp på plakater og i slagord under demonstrasjonene.

Amerikanske universiteter har lange tradisjoner for studentaktivisme, og Columbia University har vært et sentralt sted for slike bevegelser.

På 1960-tallet okkuperte studenter nettopp Hamilton Hall for å protestere mot Vietnamkrigen. På 1980-tallet mobiliserte de mot apartheidregimet i Sør-Afrika og krevde at universitetet skulle kutte økonomiske bånd til selskaper med interesser i det rasistiske styret.

Den gang ble de ikke møtt med batonger, tåregass, massearrestasjoner eller trusler om utvisning som nå. Universitetene ble heller ikke bøtelagt for studentenes handlinger.

I USA står ytringsfriheten høyt – den er nærmest hellig.

Så hvorfor er det så annerledes nå? Det er to hovedforklaringer på det.

For det første fordi president Donald Trump utnytter denne situasjonen til sin kampanje mot han omtaler som venstreradikale universiteter.

Han og MAGA-bevegelsen har konstruert en fortelling der pro-palestinske protester assosieres med antisemittisme og antiamerikanisme.

Trump har varslet massearrestasjoner og utvisninger av studenter, og sanksjoner mot universiteter som ikke tar grep. Columbia University har allerede fått trukket tilbake 400 millioner dollar.

For det andre spiller USAs nære bånd til Israel en avgjørende rolle. Pro-Israel-sentimenter står sterkt i USA, og dette skaper et klima der det er langt enklere å rettferdiggjøre autoritære tiltak mot Palestina-aktivister enn mot andre former for studentprotester.

Slik kan Trump stramme grepet rundt universitetene og samtidig vinne politiske poeng hos sine velgergrupper.

Et eksempel på dette er arrestasjonen av den palestinske studentlederen Mahmoud Khalil, hvorpå Det hvite hus publiserte et meme med teksten «Shalom Mahmoud» og understreket at dette bare er begynnelsen.

Trump-administrasjonen hevder at Khalils protestaktiviteter utgjør «støtte til terrorisme», noe som rettferdiggjør deportasjon, til tross for at han har grønt kort.

Denne saken splitter også amerikanske jøder.

Mens høyreorienterte pro-Israel-stemmer støtter arrestasjonen som et slag mot en «terrorsympatisør», fordømmer liberale og progressive jødiske grupper den som «autoritær og grunnlovsstridig.»

Denne arrestasjonen blir en viktig test for demokratiet i USA. Den føderale dommeren Jesse Furman, som er en praktiserende jøde, utstedte en midlertidig forføyning som blokkerer Khalils deportasjon.

Dette er et lyspunkt i en ellers mørk tid for ytringsfrihet og akademisk frihet i USA.

Avgjørelsen signaliserer at det fortsatt finnes juridiske sperrer mot vilkårlige arrestasjoner og deportasjoner av politiske aktivister, men det gjenstår å se hva som blir utfallet av denne saken, og sikkert flere andre kontroversielle saker i tiden som kommer.

Ved siden av den fredelige studentaktivismen, har det vært flere eksempler på situasjoner som har eskalert til voldelige sammenstøt.

Ved UCLA stormet pro-israelske demonstranter en pro-palestinsk teltleir, noe som utløste kaotiske scener. Samtidig har jødiske studenter ved flere universiteter rapportert trakassering og overfall.

Den fysiske tilspissingen har ført til økt politiinnsats for å beskytte studentene på begge sider. Antisemittisme må tas på det største alvor og bekjempes.

Samtidig er det viktig å forstå konteksten og hvordan denne konflikten utnyttes politisk.

Det som utspiller seg på amerikanske universiteter i dag, er mer enn et uttrykk for økende polarisering – det speiler en gradvis uthuling av demokratisk kultur, ytringsfrihet og akademisk uavhengighet.

MAGA-bevegelsen ser universitetene som liberale bastioner og bruker konfliktene strategisk for å svekke disse institusjonene eller øke sin egen innflytelse over dem.

Selv om domstolene kan sette grenser for de mest autoritære tiltakene, kan den nedkjølende effekten på akademisk frihet ikke undervurderes.

Ett tydelig eksempel er Harvard-universitetet nylige kunngjøring om en midlertidig ansettelsesstopp, med henvisning til «betydelige økonomiske usikkerheter» knyttet til Trump-administrasjonens politikk overfor akademia.

Harvard er også under etterforskning for sin håndtering av «antisemittisme» etter pro-palestinske protester på campus.

Står Trump og MAGA opp for ytringsfriheten, slik de selv hevder? aJa, det er en viktig sak for dembNei, tvert i motcUsikker

Denne situasjonen avslører MAGA-bevegelsens reneste form for hykleri når det gjelder ytringsfrihet. Trump og hans støttespillere har i årevis klaget over «cancel culture» og sensur fra venstresiden.

De har fremstilt seg som forsvarere av akademisk frihet og rett til å si det man mener – men bare så lenge det gagner dem selv.

Men nå, når protestene kommer fra en annen kant, viser de sitt sanne ansikt: Ytringsfrihet er ikke et prinsipp for dem, men et maktpolitisk verktøy.

Det finnes ikke noen ekte omsorg for ytringsfriheten i Trumps prosjekt. Dette handler om ren maktutøvelse.

Når Trump straffer universiteter økonomisk, når studenter risikerer utvisning for å uttrykke meninger som avviker fra den offisielle linjen, er det ikke bare en uthuling av akademisk frihet – det er et autoritært prosjekt i ferd med å utfolde seg.

Et prosjekt som må møtes med tydelig motstand.

Lille Hind Rajab ba om hjelp, men ingen kom. Nå forsøker Trumps USA å stilne dem som roper på vegne av henne og andre palestinske barn – og med det undergrave en stolt amerikansk tradisjon:

Retten til å protestere mot urett.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article