Trump har funnet syndebukken

LYKKELIGERE TIDER: Donald Trump utnevnte i sin tid Fed-sjef Jerome Powell (foran). Nå er sentralbanksjefen en huggestabbe. Foto: Carlos Barria / Reuters

President Trump trenger noen å skylde på, dersom økonomien rakner. Sentralbanksjefen kan bli en nesten perfekt skyteskive.

Dette er en kommentar

Det er farlig å ikke ta president Trump på alvor.

Bare spør mang en investor, som ikke så for seg at Trump ville kjøre så hardt på i tollspørsmålet som indikert i valgkampen. Et svakt tosifret børsfall i New York senere, kan vi slå fast at Trump her har overoppfylt.

«The Donalds» angrep på den amerikanske sentralbanksjefen stiller likevel i en annen kategori. Når Trump i påsken angrep Jerome Powell for å være «for sen» og en «stor taper», er det salgsmannen Trump som svinger seg.

Vi kan naturligvis ikke helt utelukke at Trump på et tidspunkt vil forsøke å sparke Jerome Powell, slik hans økonomiske rådgiver, Kevin Hassett, sist uke uttalte at administrasjonen undersøkte.

En bør aldri si aldri med Trump – selv om en slik sparking er juridisk tvilsom og opplagt kan innlede noen virkelig brutale børsfall.

Men det er mer sannsynlig at presidenten faktisk mente det, da han tirsdag avviste at han har planer om å kvitte seg med Powell. For Trump har ikke bare et visst øye med markedene. Han har også nytte av å holde sentralbanksjefen i jobben. Som en syndebukk.

Trump er selv klar over at hans radikale økonomiske grep kan skade. Presidenten har ikke utelukket at den amerikanske økonomien kan krympe i løpet av året.

– Jeg hater å forutsi slike ting. Det er en periode med overgang, for det vi gjør er veldig stort, svarte Trump Fox News, da han ble spurt om han forventer resesjon i USA i år.

Men republikaneren vil selvsagt ikke ta ansvaret, dersom veksten uteblir og ledigheten kryper opp. Den rutinerte sirkushesten vil heller finne noen å peke på.

Og da har han ikke så mange alternativer. Angrep på ekspresident Joe Biden mister kraft for hver dag Trump sitter i Det hvite hus. Angrep på den republikansk-dominerte Kongressen eller Høyesterett vil falle på sin egen urimelighet. Angrep på egne medarbeidere vil også fremstå absurd.

FØLGER SENTRALBANKEN TETT: Tradere på gulvet av New York-børsen. Foto: Richard Drew / AP

Angrep på sentralbanken kan derimot fungere tålelig bra. Rentesetterne har stor reell makt over økonomien. Rentekutt fra såkalte Fed kan så visst bidra til at Trumps politikk ikke skader økonomien like hardt. Billigere tilgjengelige penger løfter gjerne forbruk og vekst. Og børsene.

I USA sitter riktignok de fleste huseiere på fastrentelån over tiår. Men de flytende høye lånerentene tynger alt fra kredittkortgjeld til billån. Og gjør det kostbart å kjøpe den første boligen. Eller å flytte til en ny.

Samtidig er det ikke en helt opplagt vinn-vinn for Trump her. Barberes renten i år, kan markedet helt miste troen på at USA lykkes i kampen mot prisene. Samtidig kan mange forbrukere møte enda heftigere prisøkninger i butikkene.

Som kommentert før, skal ikke bli lett for Trump å få i både pose og sekk – i året der han har lansert det største angrepet på handelssystemet siden mellomkrigstiden.

Men å angripe sentralbanksjefen trenger ikke egentlig å handle så mye om renten.

Trump er en virkelig god selger. Som verdens mektigste høster han også enormt mye mediedekning. Den gamle reality-stjernen vet hvordan han skal gjenta og gjenta et budskap, så lenge at velgerne begynner å tro på det.

Og å fremstille en teknokratisk sentralbanksjef som hinderet mot et såkalt økonomisk nirvana, er et budskap Trump vet å selge. Det kan gjentas og gjentas.

Uansett hvor styringsrenten til enhver tid ligger, kan Trump dessuten alltids hevde at nivået fortsatt er for høyt.

Kommer det et politisk behov for å få skape flere overskrifter, er det bare å kline til med caps lock og utropstegn nok en gang. Det er også mulig å igjen få ut spekulasjoner om at Trump vurderer å avskjedige Powell.

Det er ikke umulig at budskapet vil gå hjem hos mange velgere. Et fiendebilde passer populistiske ledere bra. Og Trump ser ut til å være fullt ut klar over at velgerne trenger et navn og et ansikt – på det som kan bli en markant økonomisk nedtur i USA.

Alt har likevel en utløpsdato. I mai neste år løper åremålet til Powell ut. Det er mulig han kan fungere som huggestabbe enda litt lenger. Men etter hvert må Trump finne en ny.