Etter en lang og intens valgkamp var det plutselig avgjort. Donald Trump vant valget og blir USAs 47. president.
Hvordan blir USA og verden når Trump flytter tilbake i Det hvite hus?
– Nå blir det mer uforutsigbart. At retten til selvbestemt abort skal være beskyttet av Grunnloven, blir ikke mulig å få til igjen. Og det blir strengere politikk når det gjelder rettigheter for mange amerikanere, sier professor i sikkerhet og geopolitikk ved UiT Gunhild Hoogensen Gjørv.
Hun mener det ikke lover bra for kvinnehelse, minoriteter og amerikaneres rettigheter.
Anti-kvinnehelse
– Det ser ut til at han vinner flertallet mest basert på økonomi, men også delvis på grunn av frykt, særlig for migranter, sier Gjørv.
Da Biden vant for fire år siden sa Gjørv at høyreekstreme krefter som Trump hadde matet med mis- og desinformasjon i sin forrige periode, ikke forsvinner over natten.
De som fremmer de rasemessige, økonomiske og senter-periferi skillene har lenge eksistert i landet. Kreftene var der lenge før Donald Trump, og de er der fortsatt.
Det ser vi resultatene av nå.
– Anti-kvinnehelse, anti-migranter, anti-klimaendringspolitikk er det han fremmer, sier Gjørv.
Ole Egil Distad Andreassen er økonom og forsker ved Handelshøgskolen på UiT. Han er også bedriftseier og bor i Oklahoma i USA.
Han er ikke overrasket over valget.
– Dette er som forventet. Det som folk bryr seg mest om, er økonomi, sikkerhetspolitikk og innvandring. På alle tre områder viser målingene at Trump har mest tillit. Kamala Harris brukte abort som kjernesak i første halvdel av den veldig korte valgkampen. Det er ikke høyt på listen over hva som er viktig for velgerne. I tillegg hadde hun problemer med å distansere seg fra Joe Biden sin politikk, sier Andreassen.
Republikanerne har i skrivende stund full kontroll over Kongressen. I tillegg sier han at Høyesterett vil forbli konservativ i lang tid.
Abortsaken bestemt for flere år fremover
– I Høyesterett er nok abortspørsmålet avgjort for mange tiår fremover, mener Sondre Torp Helmersen. Han er professor ved Det juridiske fakultet på UiT.
Det er altså ikke håp om få gjeninnført noen rett til abort på føderalt nivå.
Han forklarer at seks av ni dommere i høyesterett stemte for resultatet i Dobbs versus Jackson Women's Health Organization. Det er en dom som sier at den amerikanske grunnloven ikke gir rett til selvbestemt abort.
Fem av dem stemte også for å fravike Roe versus Wade. Det er den opprinnelige dommen som sa at Grunnloven beskyttet retten til abort.
Dommerne som tok disse beslutningene, er fortsatt i domstolen. De eldste av dem kan nå erstattes av yngre dommere.
– Det gode muligheter for at dommerne Clarence Thomas og Samuel Alito går av i løpet av de neste fire årene. Disse er henholdsvis 76 og 74 år gamle. Det betyr at de vil være 80 og 78 ved utgangen av 2028, sier Torp Helmersen.
Økt politisering av Høyesterett har nemlig ført til at det er viktig å ikke dø når noen fra det andre partiet er president. Høyesterettsdommere foreslås nemlig av presidenten og stemmes over i senatet.
Nå har republikanerne også flertall i senatet, så det kan være strategisk å gå av før neste senatsvalg i 2026. Men mest sannsynlig beholder republikanerne flertallet også etter det valget.
– Thomas og Alito ble utnevnt av republikanske presidenter – av henholdsvis Bush senior og Bush junior – så det at de går av, vil ikke påvirke den ideologiske balansen i domstolen.
Hver stat bestemmer selv
Det har også vært spekulasjoner rundt helsen til Sonia Sotomayor. Hun er 70 år gammel og har diabetes.
– Sotomayor ble utnevnt av Obama. Hvis Trump får utnevne hennes etterfølger, vil den ideologiske balansen i domstolen bli enda verre for demokratene. Det var nettopp det som skjedde da Ruth Bader Ginsburg døde i 2020 mens Trump fortsatt var president, sier Torp Helmersen.
Trump fikk utnevne tre dommere på sine forrige fire år som president. Dette er et uvanlig høyt antall. Presidenter får normalt cirka én utnevnelse per fire år.
Biden satt i fire år og fikk én, mens Obama, Bush Jr. og Clinton satt i åtte år med to utnevnelser hver.
Hvis Thomas og Alito går av, kommer Trump opp i fem. Han vil dermed ha utnevnt et flertall av dommerne i domstolen. Den forrige presidenten som fikk muligheten til dette, var Dwight Eisenhower på 1950-tallet.
Nå bestemmes retten til abort av hver enkelt delstat. En rekke delstater har dermed innført forbud mot abort.
– Ettersom republikanerne nå både har president og flertall i senatet, må endringer i abortreglene skje på delstatsnivå. Det har hittil vært ganske vellykket, blant annet med flertall for selvbestemt abort i folkeavstemmninger i Ohio og Michigan, sier forskeren.
Begge disse statene stemte på Trump i både 2016 og 2024.
Ved dette valget stemte ytterligere ti stater over abortlover. Sju av dem stemte ja til abort, mens tre stemte nei.
Trumps lovbrudd
En annet juridisk problem som Trump er interessert i å få ryddet vekk, er at han er tiltalt og/eller dømt for diverse lovbrudd både føderalt og på delstatsnivå.
Disse sakene blir nok enten droppet eller utsatt til 2029.
– Han vil umiddelbart konsentrere seg om å rense justisdepartementet for å sette inn sine egne folk der, sier Christopher Rossi. Han er professor i samfunnsvitenskap ved UiT.
Rossi jobbet i Det hvite hus under Clinton-administrasjonen. Han var da direktør for menneskerettigheter, demokrati og humanitære forhold.
Han mener at det første Trump vil gjøre når han er sverget inn som ny president, er å kansellere de føderale sakene. I det minste vil de bli suspendert så lenge han er i embetet.
Forskeren mener at demokratene og den vestlige verden nå har gått på en skikkelig smell.
Anti-Trumpere i sakte-modus
– Trump er både årsak og symptom på dypere problemer og dysfunksjoner. Han har allerede lagt mye press på prinsippet om maktfordeling i USA. La oss se om de kan holde i fire år til, sier Rossi.
Han forklarer at presidentskapet absolutt er en mektig institusjon, men det eksisterer innenfor en føderal struktur. Makta er fordelt mellom føderale, statlige og lokale myndigheter.
Og byråkratiet er en institusjon i seg selv. Den beveger seg i henhold til sitt eget administrative tempo, som presenterer et virvar av prosedyrer for regelutforming.
Administrative byråer er den underdiskuterte og undervurderte fjerde grenen av amerikanske myndigheter.
For eksempel strømlinjeformet USA utenrikspolitikken med The National Security Act i 1947. Målet var å få alle avdelingene involvert i ethvert utenrikspolitisk spørsmål til å komme i samme robåt og ro i samme retning med et trommeslag levert av presidentens nasjonale sikkerhetsteam.
Resultatet slår ikke alltid til presidentens tromme.
– Hvis en slik idé ikke fungerer optimalt ved min lille avdeling ved UiT, forestill deg da utfordringen Trump vil ha med byråer bemannet av anti-Trumpere som går i sakte-modus, sier Rossi.
Men selv om Trump er mest opptatt av sitt eget land, så kommer han også til å påvirke mange andre land over hele verden.
Sterke menn
Og Trump er isolasjonist i utenrikspolitikken.
– Det kan hende Trump stiller enda større krav til Nato. Og det til tross for at så mange europeiske land har klart å komme opp til to prosent-målet for hvor mye penger vi skal bruke på forsvar i hvert land, mener Gjørv.
Hun forklarer at Trump er glad i sterke menn. Det kan hende at han kommer til å stå bak en utenrikspolitikk som overlater verden til disse sterke mennene, som han tror han er en del av.
Da trenger han ikke å bruke amerikanske ressurser til internasjonal sikkerhet. Han bruker heller tiden på å bygge et tettere forhold til autoritære typer.
– For støtten til Ukraina, og muligens også Palestina, kan det bli tvunget fram en umiddelbar «fred» på bekostning av ukrainere og palestinere, sier Gjørv.
Jonas Stein er samfunnsviter ved UiT og forsker på valg og demokrati. Han er dypt bekymret.
– Siden USA er en føderalstat, styres mye av hverdagen til amerikanerne av delstaten og lokale myndigheter. Det kan derfor være at det er resten av verden som vil måtte kjenne mest på en ny runde med Donald Trump. Jeg er dypt bekymret hva dette vil bety for krigen i Ukraina og for situasjonen i Midtøsten, sier Stein.
Han mener at Trumps kjærlighet for autoritære ledere og forakt for Nato gjør at vi i Norge bør ta på alvor at vår nabo i nord, Russland, styres av diktatoren Vladimir Putin.
Norge må derfor tenke på hvordan vi kan styrke vår egen sikkerhet i samarbeid med våre europeiske allierte. Det vil kreve endringer, men det er ikke nødvendigvis verre.
– Til slutt er det viktig å huske på at fremgang ikke alltid er en rett linje. Noen ganger går man to steg frem og så et steg tilbake, sier samfunnsforskeren.