Trump fikk våre naboer til å bråvåkne – men kan det være for sent?

Grønland har gått fra bortgjemt avkrok til å være på alles lepper. Det skal selvsagt Donald Trump ha æren og skylda for etter sine oppsiktsvekkende utsagn om å kjøpe Grønland.

Hans brutale framferd i utenrikspolitikken har skremt og vekket opp en hel verden. En befriende «wake up-call» kalte den danske forsvarsministeren det, som nok må kunne kalles skjønnmaling.

Nå viser en fersk måling at grønlenderne slett ikke vil bli amerikanske, i den grad noen andre enn Trump senior og junior har trodd det.

Vel så sannsynlig som at Trump kjøper Grønland, er at båndene til Danmark løsner og amerikanerne styrker sin tilstedeværelse.

11. mars er det lyst ut valg på Grønland, og alt tyder på at selvstendighet blir den dominerende saken.

Grønlands forhold til Danmark er spesielt. Sammen med Færøyene utgjør de det danske riksfellesskapet. Begge landene har selvstyre, men utenriks- og pengepolitikken styres fra Danmark.

Men det er mye som har skurret i relasjonen.

Hvem tjener på hvem?

Årlig mottar Grønland et blokktilskudd som tilsvarer halve statsbudsjettet. Danskene betaler naturlig nok for forsvaret, og mange reiser til Danmark for å få utdanning og helsetjenester.

Lenge har innbyggerne ønsket selvstendighet. Det er et standpunkt som de fleste på øya deler, men det er like fullt en stor forskjell.

De pragmatiske mener at selvstendighet er et mål på sikt. De ser at det er svært lite realistisk nå, og har heller ikke lagt mange pinner i kors for å gjøre det til annet enn godt snakk.

Undersøkelser viser at det store flertallet vil ha selvstendighet, men tallet faller dramatisk dersom det innebærer nedgang i levestandard.

Så er det de som mener dette helst burde skjedd i går. De hevder ofte at Danmark tjener mer på Grønland, enn omvendt.

Som på Færøyene er politikken på den enorme øya delt etter to konfliktakser. I tillegg til den klassiske høyre mot venstre, er selvstendighet en egen dimensjon, som skiller begge sidene av politikken.

Ignorerte advarsler

De forsterker Forsvaret med to ekstra hundesleder, sa Trump nedlatende om danskenes forsvarsevne i Arktis. Det verste er at det ikke er så altfor langt fra sannheten.

På Grønland har gjennomgangstonen vært at kommer russerne, er det uansett USA vi kan stole på. Fire nedslitte inspeksjonsskip har nærmest fått en vitse-status når det gjelder å forsvare suverenitet over Grønland og Færøyene.

Det ble de også advart om, men politikerne har i 18 år unnlatt å investere en krone i nye skip. Nå har de fått hastverk.

Politikerne har skrotet planlagte patruljeskip til Østersjøen og setter nå inn tre nye krigsskip til innsats i Nord-Atlanteren.

Troverdigheten er ikke på danskenes side. Etter at Trump sist snakket om å kjøpe Grønland, besluttet de å investere i nye droner og radarer i Arktis. Det er ikke gjennomført.

På den annen side. Danskene har lent seg på at det er Nato-medlemskapet som skal trygge Arktis. Dessuten finnes det knapt hundesleder eller krigsskip nok i verden til å kunne kontrollere de enorme områdene på Grønland.

Så langt har man hvilt seg på Arktis har vært et lavspenningsområde.

Hvor likeverdige er de egentlig?

Fire av fem på Grønland føler seg ikke likeverdig behandlet, viser helt ferske undersøkelser. Det har både historiske og mer dagsaktuelle årsaker.

Kolonialiseringen bærer med seg mange stygge historier. Om barn som ble tvangsadoptert. Sendt til Danmark for å «skikke seg» og bli noe.

Fordanskningen var brutal. Folk som bodde i bygder og små steder ble regelrett tvangsflyttet til hovedstaden Nuuk, der det på 50-tallet ble satt opp massive blokker. Mange av disse er i dag svært forfalne, med sterke innslag av levekårsutfordringer.

I dag er det særlig spiralsaken som setter sinnene i kok. På 60- og 70-tallet fikk mange kvinner og unge jenter satt inn spiral uten samtykke. I dag mener mange at Danmark må unnskylde folkedrap.

Mer subtil er underdanighetsfølelsen knyttet til at myndighetspersoner på Grønland stort sett har vært dansker. Lærere, leger, politi. Det har skapt en ovenfra og ned-følelse.

Så sent som i 2021 skapte det reaksjoner at en dansk embetsmann ble utnevnt til arktisk ambassadør istedenfor en med røtter i Arktis. Har man liksom ikke kompetanse her?

Det danske perspektiv

Er bitterheten på Danmark fortjent? Derom er det ulike syn.

Grønland er kraftig overrepresentert på flere negative statistikker. Vold, rusmisbruk, selvmord, overgrep og drap.

De høye selvmordstallene er et åpent sår i det lille samfunnet der alle kjenner nesten alle. Niviaq Korneliussen skriver rystende om selvmord blant de unge i romanen Blomsterdalen, som vant Nordisk råds litteraturpris i 2021.

Mange holder danskene indirekte ansvarlig. Mener det er et resultat av rotløshet som følge av kolonialisering og dansk herredømme.

Motstemmene vil hevde at mye av det Danmark i dag er skamfull over, har vært gjort i beste mening.

Når unge kvinner fikk innsatt spiral, var det i en tid at mange svært unge jenter ble ufrivillige gravide. Og prevensjonstilbudet var et ganske annet enn i dag.

Når barn ble sendt fra Grønland, skyldes det omsorgssvikt og store sosiale problemer.

SE OGSÅ NRKS URIX-PROGRAM OM GRØNLAND:

For øvrig viser ferske tall fra politiet i Grønland at en svært høy andel unge under 18 år er utsatt for seksuelle overgrep. Det finnes skrekkeksempler på bygder med svært omfattende overgrepskultur, som den lille byen Tasiilaq.

Mange peker på en særegen klankultur. Forrige uke ble det lagt fram en norsk rapport som viste at det er høyere forekomst av vold og overgrep blant urfolk, enn i majoritetsbefolkningen.

Funnene viser at volden og overgrepene er del av komplekse historiske og kulturelle mønstre.

De stiller også i tvil om Grønland faktisk er i stand til å bli selvstendige. Det handler om økonomi, men også om landet har nok folk til faktisk å klare seg selv. Demografi og fallende fødselstall er en stor utfordring, og i Arktis er situasjonen prekær.

Samtidig håper grønlenderne at flere får øynene opp for øyas verdier. Det er mye snakk om verdiene som ligger i mineraler og sjeldne jordarter, men per i dag krever det store investeringer og er heftet med mye usikkerhet. I dag er det kun en aktiv gruve på Grønland, selv om mange vil si at mulighetene er store.

Hva er veien videre?

Hva så med Trump og Grønland?

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har denne uka fått full støtte fra sine kolleger i EU. Toppmøtet gir en garanti for at uansett hva som skjer, står EU bak Danmark.

Det reageres sterkt på at USAs visepresident J.D Vance omtalte Danmark som en dårlig alliert.

I utgangspunktet har danskenes strategi vært å holde en lav profil for ikke å provosere en lettantennelig Trump, men tilby amerikanerne å forhandle om et utvidet samarbeid om Grønland.

Så langt har ikke amerikanerne bidt på, skriver avisa Politiken.

Vurderingen til Berlingskes USA-korrespondent er at ingen kilder i Washington for alvor tror på økonomiske eller militære trusler fra USA. Derimot tror de at USA vil sikres økt tilstedeværelse.

Men som det konkluderes med, den store x-faktoren er at «ingen kjenner Trumps end-game».

Sist Trump truet med å kjøpe Grønland, tok ikke danskene det helt på alvor. Nå ljomer alarmklokkene. For danskene vet at deres utenrikspolitiske status i stor grad henger på Grønland.

I mange år har de tatt det for gitt. Det gjør de neppe lenger.

Spørsmålet er om det er for sent?

Uansett kan dette endre dynamikken når grønlenderne går til stemmeurnene om en drøy måned.