Trump-effekten

1 week ago 9

Daværende president i USA, Donald Trump, og Frankrikes president Emmanuel Macron på G7-møte i Frankrike i 2019.

Pushet som trengs for et handlekraftig Europa?

Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

E24s faste Brussel-spaltister skriver fra EU-hovedstaden hver sjette uke og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Trump er igjen amerikansk president og gratulasjonene hagler inn fra europeiske statsledere. Til tross for at stemningen nok er noe mer bedrøvelig bak lukkede dører enn i offentligheten, har Europa forberedt seg på nettopp dette scenarioet i lang tid.

Man har ikke latt seg blinde av optimisme eller ønsketenkning som i 2016.

Det sies at en ulykke sjelden kommer alene. Det må være tidenes underdrivelse for dagens Europa. Allerede før Trumps gjenvalg sto Europa i en selverklært eksistensiell krise. En usikker sikkerhetspolitisk situasjon og mulig handelskrig, er åpenbare trusler. Under overflaten ulmer frykten for hvilken spillovereffekt Trumps seier, retorikk og politikk kan ha på et allerede splittet Europa hvor ytre høyre er på fremmarsj.

Men, kan Trump være tunga på vektskålen som tvinger frem handlingsviljen Europa så desperat trenger?

Tidligere italiensk statsminister, og tidligere president for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, la i september frem sin etterlengtede rapport om Europas fremtidige konkurranseevne. Det er ikke lystig lesning.

Manglende konkurranseevne, innovasjonsgap og sterk avhengighet av andre land på energi og viktige verdikjeder. Økes ikke europeisk produktivitet og innovasjon, vil Europa tvinges til å velge mellom sine prioriteringer innen klima, økonomi og sikkerhet.

Europa vil ikke være i stand til å opprettholde sin sosiale modell.

Investeringsbehovet er enormt, over det dobbelte av hva Marshall-planen var i sin tid. Det legges også frem (kanskje ikke sjokkerende av et bestillingsverk fra EU) at en overordnet løsning er mer europeisk samarbeid og integrasjon.

Bestillingsverk eller ei, konklusjonen støttes av flere. Blant annet av Enrico Letta, også han tidligere italiensk regjeringssjef, i sin rapport fra april om fremtiden til det indre europeiske marked. EUs medlemsland oppfordres til å legge nasjonalismen til side, samarbeide om felles løsninger i EU med blant annet mer fellesgjeld. Mindre avhengighet av verden, mer avhengighet av hverandre med andre ord.

Men det er nettopp her hovedutfordringen til EU ligger i møte med en usikker tid.

Les også

I Brussel kan ingen høre deg skrike

EU – og Europa som sådan – befinner seg i en posisjon med både ytre og indre press – en uheldig miks.

Ytre press i form av dalende konkurranseevne og en usikker sikkerhetspolitisk situasjon, godt plantet i diskusjonen rundt fortsatt støtte til Ukraina. Indre press fra økende nasjonalisme og et politisk sentrum som blir mindre og mindre til fordel for de ekstreme flanker.

Strømningene som har sikret Trump seieren i et splittet USA, er også til stede i Europa. De kan vokse seg sterkere og mer ekstreme, godt hjulpet av et USA hvor meninger før reservert det ekstreme nå ikke bare er mainstream, men har plass i Det hvite hus. De neste fire årene vil ikke bare være en utfordring, men også en lakmustestlakmustestEt svært tydelig kriterium for å avgjøre om en sak er korrekt. Kilde: naob.no på hva EU skal, kan og vil være.

Ytre press kan også ha en samlende effekt, kanskje er det nettopp Trump som skal til? Kanskje er det han som skaper samhold blant splittede europeere, som kan gi statsledere mandatet til å legge bort nasjonalismen og tenke mer solidarisk på samarbeidet vi faktisk er avhengig av for å håndtere de mange krisene vi står ovenfor.

Som Churchill sa: «never waste a good crisis».

EU må bli mer selvstendig, når det kommer til forsvar, handel, energi og økonomi. Det er ikke lenger mulig å sitte på gjerdet og vente. Trumps seier har ikke bare fremskyndet prosessen men tatt valget for oss.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.