- KrF støtter Sveriges energiministers harde linje mot EU-kommisjonens forslag om å bruke 25 prosent av enkeltlands strømhandelsinntekter til fellesprosjekter i Europa.
- Hans Edvard Askjer (KrF) sier det ikke er sikkert at Norges skal fortsette å eksportere kraft som før hvis kommisjonens forslag blir en realitet.
- På et møte i Brussel mandag truet Sveriges energiminister Ebba Busch med å stoppe nye kraftkabler og sa at «den flinke piken er i ferd med å bli slem».
Den siste tiden har det vært debatt om et omstridt strøm-forslag fra EU-kommisjonen.
De foreslår å ta inn en fjerdedel av inntektene på strømhandel (flaskehalsinntekter) fra nasjonale nettselskaper som Statnett.
Disse skal brukes til fellesprosjekter som skal fjerne flaskehalser i europeiske energisystemer, i håp om å dempe energiprisene.
På et møte for energiministre i Brussel mandag kom Sveriges energi-, nærings- og industriminister Ebba Busch (KD) med advarsler mot forslaget.
– Jeg håper kaffen en sterk, fordi jeg er her med et budskap, sa hun.
Busch truet blant annet med å stanse nye kraftkabler fra Sverige til kontinentet og stanse fornyelsen av eksisterende forbindelser.
– Og vi er forberedt på strengere og ytterligere handlinger, sa Busch.
Sverige har forbindelser både til Norge, Danmark, Finland, Polen, Litauen og Tyskland.
Sveriges minister for energi, næring og industri.
Les også
Danmark og Sverige: Fornyer strømkabler for milliarder
Støttes av KrF
Norske KrFs energipolitiske talsperson Hans Edvard Askjer sier at han forstår det svenske søsterpartiet Kristdemokraterna og Ebba Busch godt, og langt på vei er enig.
– Vi er ganske lei av at Norge bare skal finne seg i å bli håndtert på en sånn måte. Vi har utfordringer nok i eget nett og kan ikke sende disse pengene ut av Norge, sier Askjer.
– Regjeringen og Høyre er passive og sier bare at de ikke ønsker dette. Men vi har sett i blant annet ferrolegeringssaken at vi ikke er tjent med å bare pipe som en mus når EU sier sånt. Vi må si fra, sier han.
Han åpner for sterke virkemidler etter EU-kommisjonens forslag.
– Når spillereglene endres og vi får denne typen beskjed, er det ikke sikkert at vi skal fortsette å eksportere kraft slik vi har gjort, sier han.
– Hvis man straffes for å holde orden i eget hus og hjelpe andre, kan i ytterste konsekvens vårt svar bli at vi ikke ønsker å eksportere like mye av kraften vår som før, sier Askjer.
Les også
Dette kan sende oljeprisen enda høyere
KrF-representanten mener at Norge bør bruke reservasjonsretten i EØS og jobbe for å få flertall i Stortinget for at Norge sier nei, hvis forslaget blir en realitet.
Norge hadde i fjor rekordhøy nettoeksport av kraft på 22,8 terawattimer (TWh).
– «Norge først»
– Målet er få ned flaskehalser og få ned energiprisene i Europa. Er ikke det et prisverdig mål?
– Vi har våre egne flaskehalser og bygger ikke fort nok og sterkt nok nett i eget land. Disse milliardene trenger vi for å investere i Norge, sier Askjer.
– Dette utfordrer oss til å begynne å tenke «Norge først», og se mer på hva vi må gjøre for å sikre vårt eget folk og vår egen industri i stedet.
Les også
Avviser europeisk strømforslag: – Helt hårreisende
– Uakseptabelt
– I Sverige har du et uttrykk, «duktig flicka», eller flink pike. Vel, den flinke piken er i ferd med å bli slem, sa Ebba Busch på møtet i Brussel mandag.
Sveriges energiminister påpekte at svenskene får store flaskehalsinntekter blant annet fordi de eksporterer mye strøm til EU. Om lag 75 prosent av de om lag tre milliarder euro som landet fikk i flaskehalsinntekter i fjor er imidlertid opptjent innenlands, påpekte hun.
– Det er simpelthen uakseptabelt at land som leder vei, blir tungt straffet for det, sa Busch.
Les også
Rekordhøy strømproduksjon i 2025
Svensk eksport bidrar til dyr strøm sør i Sør-Sverige, påpekte Busch. Sverige er også ett av bare tre medlemsland i EU som har flere prisområder, sa hun. Sverige venter blant annet på at Tyskland skal få flere prisområder, noe som kunne redusert både norske og svenske strømpriser.
– Hvis denne retningen ikke endres, kommer vi til å måtte revurdere Sveriges rolle i energiunionen. Jeg sier ikke dette med lett hjerte, sier Busch.
– Jeg er en varm, hengiven venn av EU. Men da må vi undersøke alle mulige nasjonale tiltak for å beskytte svenske borgere og selskaper.
Les også
Het debatt om tysk strømmarked
– Hårreisende forslag
Både Statnett, Fornybar Norge og Norsk Industri var gikk mot forslaget da det var på høring nylig.
Partier som Rødt, Frp og Høyre har kritisert forslaget i Nettavisen og Nationen.
– Det er et helt hårreisende forslag, etter min mening. Det er i alle fall ikke i tråd med regjeringens planer, sa Norges energiminister Terje Aasland (Ap) nylig til E24.
Han oppga at Norge og Sverige vil samarbeide overfor EU-kommisjonen og påpeke at de er uenige i forslaget.
Norske Statnett dro inn rundt 12 milliarder kroner på flaskehalsinntekter i fjor. Hvis en fjerdedel av dette skulle gått til fellesprosjekter i EUs energisystem ville det utgjøre tre milliarder kroner.
Vil bruke 25 prosent til å redusere flaskehalser
EU skriver følgende i sitt forslag til forordning:
«Ny artikkel (artikkel 19) introduseres, og krever at nettoperatører (TSOer) setter til side, til nettinvesteringer i prosjekter på EUs liste som er relevante for å dempe flaskehalsene i nettet, 25 prosent av de flaskehalsinntektene som ikke brukes til å garantere tilgjengelig kapasitet og til å kompensere operatører av fornybarproduksjon til havs».
Artikkel 19 legger opp til at EU-kommisjonen skal fastsette regler for hvordan nettoperatørene skal bruke pengene, og at samarbeidsorganet Acer skal oppdatere sine regler om dette.
EUs medlemsland skal nå forhandle om forslagene. Dermed kan de bli vesentlig endret før EU-parlamentet eventuelt setter sitt godkjentstempel på dem.

2 hours ago
3







English (US)