Tror strømprishopp løftet prisveksten

Sjeføkonom venter at prisveksten vil holde seg «gjenstridig» høy gjennom hele 2025.

VENTER FORTSATT HØY PRISVEKST: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. Foto: Gabriel Aas Skålevik / DAM

Fredag kommer fasiten for prisveksten i fjorårets siste måned, et tall som Norges Bank følger nøye med på når renten bestemmes.

Ifølge Bloomberg venter økonomene at prisveksten i Norge, i form av konsumprisindeksen (KPI), økte et knepp til 2,5 prosent i desember fra 2,4 prosent måneden før.

Økonomene i DNB Markets venter et prisveksten ble enda noen hakk høyere, på 2,8 prosent.

Årsaken er strømprisene.

– Det var en sterk oppgang til tider i strømprisene. Vi ser for oss at det ble målt en prisvekst på nesten 15 prosent på strøm fra november til desember, sier sjeføkonom Kjersti Haugland til E24.

I desember var det enkelte dager med skyhøye strømpriser etter prissmitte fra Europa.

Venter fortsatt for høy prisvekst

KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenkjerneinflasjon er prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Dette er også det tallet rentekomiteen i Norges Bank ser mest på når den bestemmer nivået på styringsrenten i Norge ventes derimot ned til 2,8 prosent i desember fra 3,0 prosent i november, ifølge Bloombergs rundspørring blant økonomene.

Det venter også DNB Markets. Haugland peker på at effekter fra litt høyere prisvekst i desember året før gir utslag i tallene for årsveksten – såkalte baseeffekter.

DNB Markets venter imidlertid at kjerneinflasjonen vil ligge nærmere tre enn to prosent gjennom 2025, altså godt over målet til Norges Bank på to prosent.

– Den underliggende kostnadsveksten i økonomien er høyere enn normalt. Det kommer blant annet av høy lønnsvekst samtidig som det er laber produktivitetsutviklingproduktivitetsutviklingEt lands produktivitet kan sees på som forholdet mellom hva som produseres og hva slags ressurser som legges inn produksjonen., sier Haugland.

– Det høye underliggende trykket på kostnadene gjør at vi ikke kommer oss ned på to prosent. Vi blir liggende nærmere tre prosent gjennom året.

Haugland sier det likevel virker «overveiende sannsynlig» at startskuddet for rentekutt blir i mars, etter beskjeden fra Norges Bank ved forrige rentemøte.

DNB Markets venter at det blir to ytterligere rentekutt, i juni og september, før kuttene stopper opp en periode.

– Vi er fortsatt høyere enn målet, men inflasjonen har tross alt kommet et godt stykke ned fra der vi var, sier Haugland.

– Gitt at andre land også har kuttet rentene kan Norges Bank trykke litt mindre hardt på bremsepedalen. Men fortsatt ha bremsen inne for å styre inflasjonen nedover.

Andre land har allerede kuttet rentene flere ganger. Men Norges Bank venter.

– Gjenstridig inflasjon har vi også i Europa og USA. Det går tregere enn sentralbankene kunne ønske seg, sier Haugland.

Hun peker på flere faktorer som skiller den norske økonomien fra andre.

– Vi tror at norsk økonomien har tatt sats, selv på dette rentenivået. Vi har oljeboomen som pågår, som er annerledes enn andre land, og vi har også kruttsterke statsfinanser som bidrar til at finanspolitikkenfinanspolitikkenFinanspolitikk handler om statens utgifter og inntekter, og hvilken politikk som bli ført når det gjelder skatter, avgifter og budsjetter. gir gass i norsk økonomi.

– Langt på vei normalisert

Sjeføkonomen Kjetil Martinsen i Swedbank har et annet syn.

Han sier at prispresset i norsk økonomi «langt på vei er normalisert», hvis man ser på endringene i prisene måned for måned istedenfor å sammenligne med fjoråret.

– Men så har vi noen måneder foran oss hvor årsveksten kommer til å holde seg ganske uendret slik vi ser det, med prisvekst på 2,7 til 2,8 prosent frem til påske.

Mye av årsaken er at tallene som viser årsvekst i prisene også har med seg effekter fra året før, ifølge Martinsen.

Han sier inflasjonen sannsynligvis kommer til å falle mer frem mot sommeren igjen.

– Vi har åpnet for at vi kan nærme oss to prosent.

– Spørsmålet nå er om den innenlandske inflasjonenden innenlandske inflasjonenPrisveksten på norskproduserte varer og tjenester. fortsetter å komme ned eller om den holder seg uendret slik som Norges Bank anslår i ganske lang tid fremover.

Martinsen peker også på kronekurs, matpriser, Trumps handelspolitikk og vårens lønnsoppgjør som viktige for prisveksten fremover.