Ikke klar med nye skattepakker

Energiministeren lover ikke nye skattepakker, men håper på en bølge av utbygginger som kan dempe olje- og gassfallet. – Viktig del av fremtiden.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Energiminister Terje Aasland var meget fornøyd da han tok mot utbyggingsplanen (PUDPUDPUD står for plan for utbygging og drift, og er en viktig milepæl for olje- og gassprosjekter på norsk sokkel) for Fram Sør-prosjektet i forrige uke.

Utbyggingen til 21 milliarder kobler seg på eksisterende felt på sokkelen og videreutvikler Troll-området i Nordsjøen.

Equinor håper å gjennomføre rundt 50 lignende utbygginger det neste tiåret. Det kan være et bidrag til å motvirke produksjonsfallet på sokkelen.

– Jeg håper på mange prosjekter, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Fram Sør er den første utbyggingsplanen som leveres i 2025. Statsråden kan ikke på stående fot si om det er ventet flere i løpet av året.

– Jeg har håp om at vi skal kunne få nye PUD-er i tiden fremover med stort norsk innhold, som er veldig viktig for leverandørindustrien vår og sysselsettingseffekten av olje- og gassaktiviteten vår, sier Aasland.

Energiminister Terje Aasland (med plan) sammen med representanter for Equinor, Vår Energi og Inpex, som skal bruke 21 milliarder på å bygge ut feltet Fram Sør i Nordsjøen. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Viktig del av fremtiden

Fram Sør er en undervannsutbygging som er koblet mot eksisterende infrastruktur i Troll-området.

Equinor mener prosjektet danner et mønster for norsk sokkel fremover. En rekke lignende utbygginger skal bidra til å holde selskapets norske produksjon flat frem mot 2035.

– Det er en viktig del av fremtiden for norsk sokkel. Det å sørge for at man utnytter de marginale ressursene der hvor man har vært er kjempeviktig, sier Aasland.

– Og så håper jeg også på en fremtid hvor man skal kunne ha mye større funn i mer umodne områder, selvfølgelig, sier han.

Håper å få ut marginale ressurser

Equinor og partnerne troppet i forrige opp på energiministerens kontor med en gave: en modell av et elektrisk juletreelektrisk juletreEt juletre er oljebransjens betegnelse på en stålkonstruksjon (ofte gulfarvet) på havbunnen med ventiler som kontrollerer brønnene i et olje- og gassfelt.. Dette er havbunnsteknologi som selskapene bak Fram Sør mener kan bidra til mer effektive utbygginger.

– Julen kom tidlig i år?

– Ja, den gjorde jo det. Men evnen til å løse oppgavene på en ny og mer kostnadseffektiv måte legger et viktig grunnlag for at man kan ta mer marginale ressurser ut av de modne områdene på norsk sokkel, sier Aasland.

– Kostnadene i bransjen har økt, akkurat som på havvind, hydrogen og CO₂-rensing. Er du bekymret for at lønnsomheten blir for lav på en del prosjekter?

– Nei, jeg håper at godt kostnadsfokus, bruk av solide leverandører og utvikling av ny teknologi gjør at vi kan klare å ligge på rett side av marginene.

– Etter at vi hadde aktivitetspakken lovet de store selskapene å komme jevnlig med PUD-er, og det har de for så vidt gjort. Ved å hele tiden utvikle modne områder, lete i nye områder når vi utlyser TFOTFOTFO er en årlig runde for tildeling av letearealer i modne områder på norsk sokkel, håper jeg vi skal klare å dempe noe av det produksjonsfallet vi ser etter 2030.

Den nye utbyggingen Fram Sør skal kobles til Fram-feltet, som igjen er koblet opp mot Troll C-plattformen (bildet). Foto: Equinor

– Bekymringsfull

Equinor mener Fram Sør er et robust prosjekt. Men de siste årene har noen prosjekter blitt utsatt på grunn av kostnadsutfordringer.

– Kostnadsutviklingen er bekymringsfull, og vil true de minste prosjektene våre, sier direktør for prosjektutvikling Trond Bokn i Equinor.

– Vi jobber veldig hardt med leverandørindustrien for å snu kostnadstrenden og få den tilbake på et nivå som nærmer seg nivået før covid, sier han.

Det har også vært flere solide kostnadssprekker, som Vår Energis Balder Future og Equinors Johan Castberg.

Bokn åpner for å senke noen av kravene for felt som bare skal drives i noen få år, sammenlignet med felt som skal drives i mange tiår.

– Vi vil ikke kompromisse på teknisk sikkerhet og integritet, men vi vil kompromisse på en del av våre krav, sier Bokn.

Han sier at kostnadene blant annet har økt innen rigger, marine og installasjon. I tillegg har kostnadene økt på kraftkabler og navlestrenger (umbilicals)navlestrenger (umbilicals)forbindelser mellom plattformdekk og havbunnen, som kan inneholde både elektriske kabler, datakabler og rør til kjemikalier og hydraulikkolje, som har et bredere marked enn bare olje- og gassbransjen.

– Alle leverandører har en leverandørkjede, så inflasjon og råvarepriser har påvirket dette, og en del av det kan vi ikke gjøre noe med. Vi er opptatt av det vi kan gjøre noe med.

Ikke klar med nye skattepakker

Etter coronakrisen i 2020 vedtok Stortinget en krisepakke med skatteutsettelser til bransjen, for å sikre aktiviteten i en periode med lave energipriser.

Men Aasland står ikke klar med nye skattepakker hvis aktiviteten etter hvert går ned.

– Utgangspunktet er tilgang på arealer og leteaktiviteten, sier Aasland.

– Så det blir ikke noen nye skattepakker?

– Nei, vi kommer ikke til å ta noen nye skattepakker nå, sier han.

Han erkjenner at produksjonen ligger an til å falle, særlig etter 2030.

– Men jeg håper at vi gjennom aktiv letevirksomhet, og forhåpentligvis funn og investeringer, kan dempe det fallet.

– Vanskelig å si

Det er for tiden 94 felt på norsk sokkel. Til sammen leverer de litt mindre enn det Norge produserte på topp i år 2004. Den gangen var det bare om lag 35 felt på sokkelen.

Trenden på norsk sokkel er at funnene og utbyggingene blir mindre enn før, og antallet felt har økt. Når gigantfeltene på sokkelen drar på årene og produksjonen avtar, ligger den samlede produksjonen an til å falle.

Aasland er usikker på hvordan aktiviteten i bransjen vil endre seg når den store runden med utbyggingsplaner fra 2022 er ferdig utbygget.

– Det er vanskelig å si. Det som er viktig er at vi får jevnlig med mat til leverandørindustrien vår, så de kan ha fortsigbarhet i å opprettholde bemanning og kompetanse og videreutvikle seg.

Han peker på at regjeringen satser på fangst og lagring av CO2 og havvind, og at denne typen virksomhet kan gi bidrag til omstilling i næringen over tid.