Tror på lovendring etter tap mot Boozt

Flere selskaper kan kreve tollfritak etter at svenske Boozt vant rettstvisten med staten. Det kan føre til tap av «enorme inntekter» for statskassen, ifølge PWC-rådgiver.

TOLLFRI IMPORT: Som erstatning på 350-kronersgrensen har VOEC-ordningen blitt innført. Den gjør at utenlandske nettbutikker kan selge tollfritt til norske forbrukere opptil 3000 kroner. Foto: Odin Jæger / VG / NTB

«Vi forventer at det vil komme forslag om lovendring dersom dommen blir stående.»

Det skrev tollrådgiver Helene Øien Hval i PWC etter at Skatteetaten tapte mot Boozt i lagmannsretten i sommer. Mandag ble det kjent at Høyesterett avviser Skatteetatens anke. Dommen er dermed rettskraftig.

Det betyr at Boozt ikke kan nektes registrering i VOECVOECEn ordning for å få momsinntekter på det utenlandske nettbutikker selger til nordmenn. For å få selskapene til å registrere seg, gis det tollfritak opptil 3000 kroner. -registeret som sikrer utenlandske aktører tollfri import på varer opptil 3000 kroner. Dette er en uholdbar konkurransevridning når norske bedrifter må betale 11 prosent tekstiltoll, mener Virke.

Hval sier hun vanskelig ser for seg andre løsninger enn at loven blir endret.

– Dette har vært et ømt tema lenge, og det kan ikke fortsette, sier hun til E24.

Enorme inntekter

Å fjerne tollfritaket i ordningen, vil gjøre den altfor administrativ, ifølge Hval.

Men hva med å fjerne tekstiltollen helt?

– Nei, den er et kjempeviktig kort i forhandlinger om frihandelsavtaler, sier PWC-rådgiveren.

Hun mener at myndighetene «kanskje har glemt litt hvor store tollinntektene til statskassen er».

– Hvis mange andre selskaper søker seg over, er det enorme inntekter som kan forsvinne. Jeg er litt redd for at vi kan komme til å se en bølge av tilsvarende selskaper som ønsker å gjøre som Boozt, sier Hval.

I 2023 utgjorde tollinntektene til den norske staten 3,7 milliarder kroner. Det finnes ikke offentlige tall på hvor mye av dette som er tekstiltoll.

Zalando har søkt

Tyske Zalando er blant landets mest populære nettplattformer for klesshopping.

Som norskregistrert utenlandsk foretaknorskregistrert utenlandsk foretakFor å drive næringsvirksomhet i Norge, må utenlandske selskaper registrere seg og få et norsk organisasjonsnummer. Da blir den norske avdelingen registrert som et NUF. (NUF) er Zalando i dag registrert i det ordinære MVA-registeretMVA-registeretRegisteret over alle som er registrert for merverdiavgift (MVA) i Norge, som er en skatt lagt til prisen på varer og tjenester. Alle selskaper som omsetter for over 50.000 kroner, må registrere seg. . Selskapet bekrefter at det ønsker å oppnå det samme som Boozt.

– Zalando ønsker rettferdig tilgang til den norske VOEC-ordningen, noe vi søkte om i oktober 2023, opplyser en talsperson til E24.

Deres sak ligner mye på Boozts sak. Den opprinnelige søknaden ble ikke godkjent fordi Skatteetaten mener at nettbutikken har norsk tilhørighet.

I saken til Boozt la imidlertid retten vekt på at Boozts virksomhet i all hovedsak skjer i utlandet, at de ikke har noen ansatte i Norge og at det fremkommer på nettsidene at kjøp skjer gjennom et svensk selskap.

Dermed klarte ikke Skatteetaten å vinne frem med argumenter om at nettsidene er på norsk, at prisene er i norske kroner, at telefonnummeret til kundesupport er norsk eller at det vises til den norske angrerettloven.

Vil ha det Boozt har fått

Saken mot Zalando skulle opprinnelig opp for retten i høst, men har blitt satt på vent i påvente av avgjørelse i Boozt-saken.

– For å sikre like konkurransevilkår, håper Zalando å få adgang til VOEC på linje med våre konkurrenter i Norge, skriver selskapets talsperson.

Astrid Dugstad Tveter, seksjonssjef i Skatteetaten, skriver i en e-post at «det er riktig at Skatteetaten har flere saker som har likhetstrekk med Boozt-saken».

– Vi ser nå på hvilke konsekvenser Boozt-saken vil ha for disse sakene.

E24 fikk i sommer opplyst at det er 49 norskregistrerte utenlandske foretak som har søkt om å bli VOEC-registrert. 10 har fått det innvilget. Tre av dem som fikk avslag, har klaget på vedtaket.

Skatteetaten ville ikke opplyse om navnene på selskapene.