Trebarnsmor Anne (39) oppgitt over ny lov: – Ønsker «emballasjeforbud»

– Når regjeringen ikke tar med emballasje som en del av markedsføringen som nå blir ulovlig, hopper de bukk over småbarna, sier Anne Gude Dye oppgitt.

– Jeg ønsker «emballasjeforbud». Hver gang vi går i butikken, kommer barna i øyehøyde med yoghurtbegre med sukkerkuler i lokket og frokostblandinger markedsført med farger og kjente karakterer.

Men en sønn ved hver hofte og yngstedatteren i bæresele har trebarnsmoren fra Nordstrand i Oslo gjort et unntak for VG.

Nærbutikken er en nødløsning når hun har barna med, forteller 39-åringen.

Hun er en av dem som skrev høringssvar da Helse- og omsorgs­departementet ba om innspill før de vedtok den nye forskriften – som trer i kraft fredag 25. april.

Fra da av kan usunne produkter som brus, energidrikk, is og godteri ikke lenger markedsføres særlig rettet mot barn.

Nils (6) og Fredrik (4) velger fredagskos mens lillesøster Sigrid spreller litt i mamma Anne Gude-Dyes armer. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Forlokkende emballasje kan likevel gjøre handleturen til et mareritt. Den er fremdeles lov, til frustrasjon for mange barneforeldre.

– Jeg er oppgitt over at markedskreftene og industriens behov skal være viktigere enn behovet til barna. Men ikke skriv at jeg raser! formaner Gude-Dye og presiserer:

– Jeg er fattet, men frustrert på vegne av foreldre som har satt seg inn hva som er sunn mat.

– En evig kamp

Effekten åpenbarer seg umiddelbart. Nils (6) og Fredrik (4) styrer målbevisste mot kjekshyllen.

– Den her ser veldig god ut! sier eldstemann håpefullt foran noen UFO-kjeks.

I frokostblandingshyllen lokker både dyrene på kartongene og premie­gevinstene det reklameres for på pakken. Og mer eller mindre kjente dyr er det nok av både på tørrmat og melkeprodukter.

– Det er en evig kamp, sier Gude-Dye om forsøket på å lære barna å velge mellom næringsrik mat med «byggeklosser» og sukkerholdige, prosesserte alternativer.

Selv slet hun med irritabel tarm i over tyve år da hun tok kraftig grep om eget og familiens kosthold for noen år siden. Helseeffekten er merkbar, hevder hun.

– Jeg ble mer bevisst på hva kostholdet har å si da jeg la over til råvarebasert. Alle tarmproblemene mine er borte, jeg ble lettere til sinns og merket hvor viktig det vi spiser er, forteller hun.

NYTT REGIME: Sigrid (7mnd.) spiser råvarebasert. Ferdigmaten har Anne Gude-Dye kuttet. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Baby Sigrid får annen mat enn storebrødrene gjorde på samme alder. Med dem ble hun selv påvirket av emballasjen, opplevde hun:

– Jeg ga grøter og fruktmos i klemmeposer til de eldste. Fruktpuré fulle av sukker, kokt og med minimal næring og vitaminer. Det er det slutt på.

Valgte å utelate emballasje

Emballasje eller plassering i butikk er ikke en del av forskriften.

I høringsrunden påpekte både flere foreldre og andre at barn går rett på produkter som har tegneserie­figurer og lignende på emballasjen.

– Det stemmer at flere organisasjoner og foreldre ønsket strengere regulering av emballasje. Vi har valgt å ikke ta dette med i denne omgang, fordi det krever en grundigere utredning, sier statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet til VG.

<-Usman Ahmad Mushtaq

Statssekretær (Ap)

– Dette er noe som kan vurderes når effekten av markedsførings­forbudet skal evalueres etter hvert, uttaler han videre.

Full forvirring

NHO Mat og Drikke er bransjeorganisasjon for mat- og drikkeprodusenter i Norge.

Etter lovvedtaket fredag har henvendelsene strømmet på fra medlemmer som ikke forstår hvordan de nye reglene skal tolkes.

<-Petter Haas Brubakk

Adm.dir. i NHO Mat og Drikke

–⁠ Problemet er at vi ikke greier å forklare bedriftene hvordan reglene egentlig fungerer, uttalte administrerende direktør Petter Haas Brubakk til VG.

– Ikke nok med et forbud

Barneombud Mina Gerhardsen hyller reklameforbudet, men ikke uten forbehold.

– Det er flott at regjeringen nå vil forby markedsføring av usunn mat og drikke. Det vil tydeliggjøre regelverket og i tillegg oppfylle flere av barns rettigheter, spesielt retten til god helse, skriver Gerhardsen i en e-post til VG.

Hun advarer imidlertid mot å lene seg på lovverket alene:

– Men det er ikke nok med et forbud. Det er viktig at noen passer på at reglene følges, og det må få konsekvenser for de som bryter dem.

<-Mina Gerhardsen

Barneombud

Barneombudet ønsker også ytterligere innskjerping.

– Vi mener det også bør bli strengere regler for utseende på emballasje til usunn mat og drikke og hvor produktene plasseres i butikken. Dette ble ikke vurdert i forslaget fra Helse- og omsorgs departementet, men vi sendte klare signaler om våre forventninger til at Helsedepartementet inkluderte dette i regelverket, refser hun.

– Slitsomt for barna

Tilbake i matbutikken på Nordstrand går den improviserte handleturen mot slutten.

Dagens kjøp ble drikkeyoghurt valgt av guttene. Nå bærer det hjemover til kveldskos og familiens ukentlige hjemmekinokveld.

– Vi ser ikke på TV ellers i uken, men i dag blir det Disney-film, lover mamma Anne Grue-Dye.

Hun håper regelverket strammes inn ytterligere.

I KASSEN: Firkløveret betaler det ene produktet de kjøpte, etter guttenes valg. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Sosiale medier og andre typer reklameplasser er kjemperelevante for dem med eldre barn, men mindre barn har lyst på det de kan relatere til og ser morsomt ut, opplever hun.

– Det er et ekstremt press på oss foreldre som ønsker å begrense søtsaker.

HJEM TIL DISNEY: Fornøyde gutter gleder seg til fredagskos og filmkveld. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Presset kommer fra barnehagen, besteforeldre og butikker som har kjærlighet på pinne de deler ut til kunder, erfarer Grue-Dye.

– Det er slitsomt for barna også, konkluderer hun.

– Alle sier «Du kan jo si nei, du bestemmer for ditt barn». Men for barn på fire og seks år er det slitsomt å bli bombardert av impulser. Vi er ikke evolusjonsmessig designet for å si nei til fristelser.

Se video: Slik steker du biff: –⁠ Smør er kjærlighet