Kriminelle verver barn til å utføre grov vold. Slik vil regjeringen bedre verne samfunnet.
- Regjeringen vil skjerpe tiltak mot rekruttering av barn til vold, etter flere alvorlige angrep i høst.
- Blant forslagene er strengere straffer for de som rekrutterer mindreårige, og bedre polititilgang til IP-adresser.
- Oppfølgingen av ungdomskriminelle over hele landet kan styrkes gjennom «Oslo-modellen».
Etter granatangrepet i Oslo 23. september og skytingen i Sarpsborg 30. september, er åtte gutter pågrepet. Politiet tror de fikk oppdragene gjennom krypterte meldingstjenester.
Natt til tirsdag smalt det igjen. En granat ble kastet inn i et serveringslokale på Strømmen øst for Oslo. To menn på 18 og 19 år er pågrepet i hva politiet mener er et målrettet angrep.
Kriminelle nettverk som kjemper om kontroll over narkotikamarkedet, rekrutterer mindreårige ned i 12–13 års alderen til å utføre gjengjeldelse og avskrekking, ifølge politiet.
De fleste som verves, er ungdomskriminelle som er kjent for politi og barnevern og sårbare for å bli utnyttet. Andre har ingen sårbarhetshistorikk, men er blitt radikalisert på nett.
– Når sårbare barn er en fare for samfunnet, må samfunnet beskyttes, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han møtte polititoppene etter eksplosjonen i Pilestredet.
Justisdepartementet har for VG sammenfattet lovforslag og tiltak som er på gang:
- Politiet kan få utlevert IP-adresser ved etterforskning av alvorlige lovbrudd. Nå foreslås en lovendring som innebærer at politiet kan få IP-data også for å forebygge alvorlig kriminalitet.
- Regjeringen vil gjøre det straffbart i seg selv å rekruttere mindreårige til lovbrudd. Det foreslås en strafferamme på tre års fengsel. Er barnet under 15 år, kan straffen bli strengere.
- Forbudet mot at barnevernsinstitusjoner kan åpne barns korrespondanse oppheves fra nyttår. Da får de også lov til å gå inn i elektronisk kommunikasjon og aktiviteter på mobilen.
Økte bevilgninger
– Vi må forsikre oss om at politiet har de hjemler og virkemidler som trengs, for å kunne forebygge og avsløre når barn blir rekruttert, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til VG.
Statsminister Jonas Gahr Støre fremholder at betydelig økte bevilgninger til kriminalpolitiet har ført til en helt ny, samordnet satsing mot kriminelle nettverk.
– Politiet trenger også veldig avanserte etterforskere som kan operere på nett og har fullmakter til å få informasjon fra andre deler av samfunnet, sier Støre.
– Vi kan ikke være naive, uttalte statsministeren for en uke siden.
Men justispolitisk talsperson i Høyre Mahmoud Farahmand anklager regjeringen nettopp for handlingslammelse og naivitet, etter den siste eksplosjonen på Strømmen.
– Det haster med tiltak som funker, sier Farahmand og vil ha strengere straffer og lukkede institusjonsplasser for de yngste som begår alvorlig kriminalitet.
Sylvi Listhaug (Frp) er sterkt bekymret over utviklingen som etter hennes oppfatning ligner på situasjonen i Sverige.
– Nå må vi ta tryggheten tilbake, sier Frp-lederen og etterlyser konkrete løsninger og politisk handlekraft.
Kan få husarrest
Barnevernsinstitusjoner kan bestemme at barn som er under deres omsorg:
- Kan få husarrest i 14 dager av gangen – og dørene kan låses for å hindre rømning.
- Ikke kan få besøk i 14 dager av gangen.
- Kan nektes bruk av internett i fire uker fra inntak og deretter for 14 dager av gangen.
- Kan få sin mobil skal inndras i fire uker fra inntak og deretter for 14 dager av gangen.
- Kan kroppsvisiteres, få rom og eiendeler ransaket og farlige gjenstander inndradd.
Bruken av tvang øker sterkt innen barnevernet, viser Statsforvalterens tilsyn i 2024 med barnevernsinstitusjoner i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold.
Tilsynet kontrollerte i fjor nærmere 5700 avgjørelser om tvang og begrensninger.
800 barn bodde i 2024 på 144 uliike barnevernsinstitusjoner i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Sårbar ungdom
Slik beskriver politiet hvordan de mest aktive ungdomskriminelle i Oslo har en ustødig grunnmur i livet:
- Unge lovbrytere står nederst i samfunnshierarkiet. Mange er med i et uheldig oppvekstmiljø og har komplekse og sammensatte utfordringer.
- Mange vokser opp i en liten leilighet med mange søsken og en alenemor. Familien fungerer ofte dårlig. Mange av de unge har erfart omsorgssvikt.
- Flere har opplevd eller vært vitne til vold eller andre traumatiske opplevelser. De fleste viser tegn på psykisk uhelse som de ikke har fått hjelp til å takle.
- Fysiske og psykiske utfordringer leder til uro, atferds- og aggresjonsproblemer. Mange mistrives på skolen og opplever lite mestring og tilhørighet.
- Mange føler seg ensomme, på utsiden av samfunnet. Innvandrere har lavere utdanning, oftere arbeidsledighet og trangere økonomi enn folk flest.
Kilde: SaLTo-rapporten fra 2022
De mest aktive ungdomskriminelle i Oslo er gutter med minoritetsbakgrunn som selv har vært utsatt for vold hjemme eller ute, ifølge politimester Ida Melbo Øystese.
– For å demme opp for rekruttering av unge til kriminalitet, er det avgjørende at vi forebygger vold i nære relasjoner og økonomisk og sosialt utenforskap, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Justisminister (Ap)
Tverrfaglige team i Oslo-politiet jobber med forebyggende tiltak overfor voldsutsatte unge, for å senke risikoen for gjentatt og alvorlig vold. Nav, barnevern og helsevesenet er koblet inn.
Tett oppfølgning
Det er «Oslo-modellen» som bringes ut i landet: Ungdom mellom 12 og 18 år som er registrert for gjentatt kriminalitet, blir fulgt tett opp av en dedikert fagperson og et eget støtteapparat.
– Oppfølgningen kan medføre opp til 50 treffpunkter i uken, i form av telefoner og oppfølgning for å se at ungdommen går i riktig retning, ble Støre fortalt av seksjonsleder Astri Holm i Oslo-politiet.
Kripos arbeider intenst for å avsløre voldsoppdrag som settes ut på anbud gjennom krypterte meldingstjenester som Telegram og Signal. Kripos mener at de har avverget et titall oppdrag.