TRONDHEIM (VM) Èn ting er leit etter det ultimate dramaet i VM. At vi neppe får se noe lignende igjen.
I den ombygde fotballhallen her i Granåsen får Therese Johaug spørsmålet enda en gang. Og igjen svarer hun kategorisk.
VM i Trondheim er og blir punktum.
Det er bare å forberede seg på hvor vemodig det blir at den største stjernen snart er skipensjonist igjen. Og om vi skal ta turen inn i det melankolske hjørnet, er det jo enda flere veiskiller som nødvendigvis nærmer seg.
Therese Johaug er 36 år gammel.
Heidi Weng er 33.
Astrid Øyre Slind har rundet 37 år på kloden.
Det er tre triste tall, i den forstand at det ikke er til å komme utenom at en æra er på oppløpet. Hvordan langrenn på kvinnesiden vil se ut etter at trioen har gitt seg, er ikke den mest behagelige tanken å dvele med.
Derfor blir det også ekstra spesielt at de tre veteranene ble så sentrale i en av de mest minneverdige skirennene som er arrangert.
Å få tre norske mot tre svenske utøvere, der den ene tvisten avløste den andre, ble det perfekte drama.
Selvsagt er det synd på Astrid Øyre Slind, Jonna Sundling og Heidi Weng, som på ulikt vis ble rammet av uheldige omstendigheter. Men som skirenn står det vi fikk servert til terningkast seks.
Dette startet som dagen da værgudene ville gjøre seg selv til hovedpersoner i Trondheim. Men aktørene på 20 kilometer med skibytte sørget for at det ble riktig så annerledes. Det er hendelsene i løypen, ikke slusen fra oven, vi først og fremst vil huske.
Og det endte med at skotuppen til Andersson så vidt var foran Johaug sin.
Neste gang noen prøver å stemple langrenn som en kjedelig idrettsgren, er det bare å be dem se dette rennet.
For Øyre Slind ødela skibyttet. For Sundling forsvant en stor gullmulighet da hun falt. Stakkars Weng fikk ødelagt det som så riktig så lovende ut.
Det var en skjebnens ironi at det skulle ende med et spurtoppgjør mellom to som ikke særlig gode til å spurte. Den slutten var det få som hadde sett komme.
Med en kvikk-lunsj i hånden og litt distanse til det som skjedde da gullet glapp etter fotofinish, er Johaug krystallklar på at Sundling hadde vunnet om hun hadde fulgt med inn.
Derfor er Jonna Sundling i det ambivalente hjørnet når hun dukker opp på podiet med Ebba Andersson, noen minutter etter at Johaug har vært her. Hun snakker om hvordan hun trengte tid for seg selv for å bearbeide det som skjedde, og at hun derfor forsvant fra intervjusonen rett etter rennet.
For arrangøren er det ingen grunn til å ha blandede følelser når de første VM-dagene skal evauleres. Og dette blir brennhett på kvinnesiden fremover. Det er stor forskjell på underholdningsverdien i et renn som dette, og de utallige variantene vi har sett av parademarsjer med Therese Johaug i hovedrollen.
At verdensmester Ebba Andersson dokumenterer form på dette nivået, lover veldig godt for fortsettelsen av VM. De neste dagene vil vi forhåpentligvis få enda mer action mellom rivalene som skapte dramaet på 20-kilometeren.
Ingenting hadde vært bedre enn om femmila blir jevn.
Gitt generasjonsskiftet som er i vente i den norske leiren, blir det opplevelser vi får nyte mens vi kan.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.