Tre av fire kommuner opplevde naturskader de siste to årene

Hele 75 prosent av norske kommuner har vært berørt av alvorlige naturfarehendelser de siste to årene. Det viser ferske tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Det er mange kommuner som skal håndtere mye her. Det er ingen overraskelse, dessverre, sier Fagerbekk.

Naturfareforum, har sett på utviklingen i Norge. Selv om antall farevarsler lå på et normalt nivå i 2025, førte flere av hendelsene likevel til store ødeleggelser.

• Les også: Væråret 2025: Flere historiske rekorder

Skred og vassdragsdirektør i NVE, Brigt Samdal, har ledet arbeidet med Naturfareforum.

– Naturfarehendelser er noe som preger samfunnet vårt gjennom hele året. Det er viktig for alle, kommuner og andre samfunnsaktører, å forholde seg til, sier Samdal.

Halvparten fra «Amy»

Bare i fjor kom regningen for naturskader på 3 milliarder kroner. Og det var bare utgiftene til erstatningene for skader på bygninger og innbo, viser tall fra Naturskadepoolen.

De største ødeleggelsene sto ekstremværet «Amy» for i fjor. Halvparten av de 3 milliardene i skader kom fra «Amy» alene.

• Les: Ekstremværet «Amy» herjer: Tak har blåst av boligblokk

Men listen er lang. Her er bare noen av ødeleggelsene:

• Dovrebanen ble stengt etter ispropper i Ottaelva. Les: Dovrebanen stengt: – Det er dramatisk for oss
• En familie fikk et containerskip i hagen, noe som utløste et leirras. Les: Endeleg er Jostein heime etter åtte månader: – Fantastisk
• Folk måtte evakueres etter steinras fra Oksfjellet. Les: Har satt opp bakkeradar etter steinras: – Det største som har gått her
• Kraftig nedbør satte store deler av Sokndal under vann. Les: Flommen i Sokndal førte til skader for 11,4 millioner kroner

Mange typer skader

Tallene viser at en veldig stor andel av skadene er knyttet opp til storm og andre kraftige vinder.

– Det er jernbane, det er veisystemene våre, og det er hus. Det gjør at både forsikringsutbetalinger og penger fra naturskade-erstatningsordningen, ofte er på høye nivåer, sier Samdal.

Han peker også på skogskader, samt at strøm, telefon og nødnett blir rammet.

– Det gir store ringvirkninger for samfunnet. Samfunnet vårt blir sårbart når kommunikasjonen detter ut, sier Samdal.

Hele året

Samdal sier at kommunene har utviklet seg de siste ti årene. Han mener de er mer beredt og har bedre systemer i dag enn for 10–15 år siden.

Samtidig har virkeligheten forandret seg. Ødeleggende naturhendelser truer hele året.

– Vi har nye hendelser gjennom hele året. Snø, steinsprang, flom og ulike andre skredtyper. Tørke- og brannhendelser som virkelig utfordrer oss som samfunn, sier Samdal.

Langt mer på å reparere enn til å forebygge

2025 viser at det fortsatt er stort behov for forebyggende tiltak mot naturfare.

KS har sett på pengebruken i perioden 2011 til 2023. Den viser at mens nesten 20 milliarder kroner er brukt til å reparere skader etter ekstremvær, er bare knapt 5 milliarder brukt på å forebygge skader.

– Det er nok en utfordring å klare å forebygge nok og i tide. Det er naturlig nok lettere å se konsekvensene etter en hendelse og rydde opp, sier Samdal.

Samtidig er det mye å spare på å være i forkant av været.

– Det viser seg at hver krone du bruker på forebygging, sparer oss mange kroner i reparasjon. Så det er ingen tvil om at det trengs å satse på å få mer kroner til forebygging, sier Fagerbekk.