2 hours ago
1
Meninger
Debattinnlegg
Ungdom med innvandrerbakgrunn er grovt overrepresentert som siktet i voldssaker. Likevel gjør norske medier alt i sin makt for å unngå å belyse voldskulturen.
Jon HelgheimStortingsrepresentant, FrP
De fleste medier er livredd for debatten om ungdom med innvandrerbakgrunn som angriper og raner, derfor har de klekket ut denne merkelige avsporingen, skriver Jon Helgheim. Foto: Lars Martin Hunstad / VGVolden rammer både minoritetsungdom og norske.
Men enten det er en ung innvandrer eller norsk som er offer, er det som regel flere med innvandrerbakgrunn som er siktede gjerningspersoner. Nesten aldri er det gjenger med norsk bakgrunn som er siktet.
Denne voldsomme skjevheten er et alvorlig problem.
I en rapport fra Oslo tingrett skriver de følgende om de vanligste sakene i Oslo:
«Den ene hovedkategorien er ran begått av flere gutter med minoritetsbakgrunn mot en eller to etniske norske gutter, hvor de tiltalte og fornærmede er omtrent på samme alder.»
Den andre hovedkategorien de beskriver er vold/hevnhandlinger begått mellom jevnaldrende gutter med minoritetsbakgrunn.
En ting er sikkert.
Hadde vi sett enkelttilfeller av at gjenger med norske ungdommer angrep og ranet enslige innvandrergutter, så hadde det blitt slått svært hardt ned på uansett hva motivet er, og mediene hadde ikke brukt tid på eventuelle usladdede bilder.
Jon Helgheim
Leder for justiskomiteen og stortingsrepresentant for FrP
Aviskommentatorene er nå på banen for å avspore debatten om voldelige gjenger.
De forsøker å skape en historie om at jeg tok loven i egne hender da jeg delte et minimalt sladdet bilde av episoden i Bergen.
Å poste et minimalt sladdet bilde er et virkemiddel som helt klart kan diskuteres, men å ta loven i egne hender er det ikke.
Jeg delte aldri bildet for å forhåndsdømme, henge ut eller identifisere enkeltpersoner.
Jeg delte det for å illustrere problemet med ungdomsgjenger med minoritetsbakgrunn som ofte angriper og raner enslige gutter, ofte med etnisk norsk bakgrunn.
Dette fenomenet er så alvorlig at det forsvarer sterkere virkemidler for å løfte det.
Denne plakaten ble hengt opp ved rådhuset i Bergen. VG har sladdet navn og ansikter. Foto: Skjermdump / SkjermdumpJeg var i innlegget tydelig på at jeg ikke visste mer om episoden, som er et forbehold for å unngå forhåndsdømming.
Jeg sa også jeg var glad for at politiet skulle etterforske, som betyr at jeg fullstendig overlater den delen av jobben til politiet.
Alle medier har delt voldsvideoen, det gjorde bevisst ikke jeg.
Jeg delte et uskarpt stillbilde uten vold eller beskrivelser av hva de hadde gjort, utover at jeg mener det ligner på et mønster veldig mange har opplevd.
Dette kan på ingen måte bidra til forhåndsdømming og langt mindre sies å blande seg inn i politiets arbeid.
Det er et rent politisk innlegg og bildebruken kan forsvares med svært høy samfunnsinteresse.
De fleste medier er livredd for debatten om ungdom med innvandrerbakgrunn som angriper og raner, derfor har de klekket ut denne merkelige avsporingen.
VG skriver: «Om man virkelig er imot vold, holder man seg i ro og lar saken gå sin gang.»
Nei VG! Vi sitter ikke i ro og ser på at en voldelig ukultur får utvikle seg.
Etter drapet på Benjamin Hermansen gikk det 6 dager til det ble arrangert fakkeltog mot vold i Oslo. Det var på sin plass.
Det var ingen i VG som oppfordret til å sitte i ro den gangen.
Selv om ingen mistet livet i Bergensepisoden, er det er viktig at vi samler oss imot voldelig og farlig ukultur uansett hvem som blir rammet.
Anki Gerhardsen har på glimrende vis i Aftenposten beskrevet medienes dobbeltmoral når man sammenligner med den såkalte Hemsedal saken.
Etter frikjennelsen for voldtekt fulgte mediene likevel opp med en lang rekke artikler som om de tiltalte likevel var skyldige og ga en lang marsj i rettsstatens prinsipper og presseetikk.
Det gikk så langt at VG til slutt måtte avpublisere og beklage en artikkel i 2018.
Jeg tar ikke til meg moralpreken fra dobbeltmoralens voktere i denne saken.
English (US)