Torsken blir dyrere og dyrere: – Fatter ikke at folk betaler det i butikken

Torsken blir bare dyrere og dyrere.

I dag kom nye tall fra Norges sjømatråd som viser at prisen på norsk villfisk har økt med 1,4 milliarder kroner (8 prosent) sammenlignet med samme tid i fjor.

Bra for fiskerne, men:

– Knalltøft for deler av fiskerinæringa, sier sjømatanalytiker.

Fiskerne må fiske mindre mengder torsk.

I år er kvota den laveste siden 1990.

Det er for å ta vare på torskebestanden.

Etter gode år på 1950- og 1960-tallet, kom det dårlige år på 1970- og 80-tallet.

Første bilde er fra Røst i Lofoten i 2023. Nummer to er fra et annet sted i Lofoten i 1972.

Foto: Synnøve S. Fallmyr / NRK og Svein Hammerstad / NTB

Torskekvotene for 2025 er kuttet med 25 prosent sammenlignet med fjoråret.

Men fisken forblir dyr. Fordi markedet, det vil si utlandet, vil fortsatt ha den, og dermed øker prisen.

Mindre fisk = utfordrende for fiskemottakene

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 130,8 milliarder kroner.

Det gjelder all sjømat, ikke bare torsken, selv om den er en viktig del av eksporten.

Norges Sjømats-rapport for tredje kvartal viser blant annet:

• 🐟 De største markedene for norsk sjømateksport i september var Polen, Kina og USA.
• 🤑 Norge eksporterte sjømat for 17,9 milliarder kroner i september.
• 🚫 Russland er den største eksportøren hva fryst torsk angår, men de sliter med sanksjoner i EU, og USA har innført importforbud.

Men selv om verdien i markedet øker, er ikke dette nødvendigvis så bra.

– Det er knalltøft for deler av norsk fiskerinæring.

Det sier hvitfiskanalytiker i Norges sjømatråd, Eivind Hestvik Brækkan.

Spesielt for fiskemottakene.

På land står fiskemottak klare til å ta imot all fisken fra båtene. Disse mottakene kan ha hundrevis av ansatte og trenger fisk for at bedriften skal gå rundt.

– Fiskerne kan delvis kompensere lavere kvoter med økte priser. Men for landindustrien blir det vanskeligere å få tak i nok fisk for å holde drifta i gang, sier Brækkan.

Når det blir mindre fisk å håndtere, går det ut over driften.

Og selv om nye tall viser at unge spiser mer fisk, er det sushi og oppdrettslaks som får æren.

Fiskerne tjener fortsatt godt, men ...

Fiskerne må altså fiske mindre fisk, men de tjener fortsatt godt på råvarene.

– Jeg har ikke tapt økonomisk på det, prisene stiger jo. Men jeg fatter ikke at folk betaler for det i butikken, det har jo blitt så dyrt.

Det sier fisker Sander Elias Norø (26).

Norø forventer å få rundt 60 kroner for rund fisk (altså hel fisk med innvoller, skinn og bein). Det ser ut til å bli en bra vinter.

– Jeg skal absolutt ikke klage.

Men kan skulle gjerne ha fiska mer.

– Heller fiske 40 tonn torsk og hatt en million i inntekt enn 15 tonn og 600.000, sier han.

– For en ung mann som meg utgjør ikke den ekstra innsatsen så mye. I alle fall ikke hvis jeg har en ekstra kar i lag med meg. Men med 15 tonn tvinges jeg til å være alene. Og det er jo dumt for sikkerheten og alt det.

Han mener kvoteendringene gjør framtiden som fisker usikker. Prisen er god nå, men det er ingen garanti for det fremover.

Mindre kvote for å ta vare på torsken

Kvotene blir lavere og lavere fordi torskebestanden minker. Igjen.

Dette skjer ikke bare i Norge.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) ber om full stans i fiske av torsk i danske farvann fordi bestanden i disse områdene nå er så truet at det ikke bør tas opp torsk i 2026.

PS: For deg som ikke er helt sikker på hvor mye dette betyr for norsk økonomi: Sjømat er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass.

Fiskeriminister erkjenner krevende tider, men tror det vil snu

Årets kvoter har ikke vært så lave siden 1991.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) erkjenner at det er krevende tider for de som lever av torsken.

– Fiskerne får jo kompensert med at prisene har gått opp. Men for landindustrien, så får de tilgang på mindre fisk, og det er grunn til bekymring. Det er tøffe tider nå på mottakssida og landindustrien i fiskeriet, sier hun.

Hun har tiltro til at de krevende tidene vil snu.

– Det er vanskelig å styre biologien. Vi stoler jo på havforskerne våre. Det er det som gjør at vi har en av verdens mest bærekraftige forvaltning av ressursene i havet. Samtidig må vi sørge for å ta et krafttak for industrien.

Hun forstår at det er krevende å stå over perioden med kvotenedgang.

– Vi vet at det svinger. Og at det kommer til å gå opp igjen, hvis vi forvalter bestandene på en bærekraftig måte. Det vil snu, og det er anslått at det skjer i 2027 eller 2028. Men det er tøffe år vi står i nå. Det er ingen tvil om det.

– Er du redd for at torsk skal bli en enda større luksusvare for folk?

– Vi ønsker at folk skal spise mer sjømat. Da kan man prøve andre ting enn bare torsk og laks. Vi har fantastiske produkter som er billigere, som for eksempel sei, hyse og makrell.

– Vanskelig for hvermannsen å kjøpe et skikkelig skreimåltid

De lave torskekvotene er ikke bare dumt for alle mottak.

Træna Sjømat AS tar imot det meste som ikke er torsk.

– Mange venter gjerne med torskekvoten, og fisker anna fisk i mellomtida. Den fisken får vi. Hyse, brosme, sei, og så videre.

Det sier daglig leder for Træna Sjømat, Per-Arne Ingebrigtsen. Han har to fiskemottak i Træna kommune og flere nedover langs Helgelandskysten.

– Det har vært gode vintre til nå, og vi håper det samme skjer denne vinteren.

– Hva synes du om at torsken er så dyr?

– Ja, nå har torsken blitt så dyr at det er vanskelig for hvermannsen å kjøpe et skikkelig skreimåltid om vinteren. Det er litt trist at det er sånn. Men det er jo markedet som bestemmer.

– Det går an å finne politiske tiltak?

– Ja, men det er vel vanskelig så lenge europeerne vil betale denne høye prisen for fisken. Da må norske forbrukere betale det samme.

Men Ingebrigtsen synes prisene har gått litt for langt.

– Ta norsk matsikkerhet. Det snakkes alltid om landbruk, men fisken er jo kjempeviktig. Jeg er litt bekymret og ser hvor lite fisk som spises i Norge.

– Det er synd at det er så dyrt når vi har så gode råvarer rett utenfor døra.

PS: Som havet går også fiskeriet i bølger ... I 1990 hadde NRK en dokumentar om samme tema.