Tone Lise Opsahl har Lånekassen-angst.
– Jeg blir nesten litt kvalm når jeg tenker på det, faktisk. Jeg synes det er ordentlig ubehagelig, sier Tone Lise, som i dag puster en million kroner studiegjeld i nakken.
Hun startet med fullt studielån da hun tok to år voksenopplæring for å komme inn i sykepleien. Etter ett år i sykepleien føltes studiet feil, så hun gikk over til lærerstudiet.
Men Tone Lise hadde ingen anelse om hvor dyre valgene hennes var. For etter det femte året med studielån, kom den harde realitetssjekken.
– Jeg hadde en venninne på besøk, og vi snakket om gjeld. Bare om huslån og sånt. Så spurte hun meg hva jeg hadde i gjeld i Lånekassen. Jeg hadde jo egentlig ikke tenkt over at det var en del av vanlig gjeld, av en eller annen grunn.
Tone Lise hadde ingen anelse, og logget inn i Lånekassen. Tallene var mye høyere enn forventa.
Over 600.000 i studiegjeld, og ikke halvveis inn i lærerstudiet engang.
– Oi, det er ganske mye, sa venninna.
NRK var med da Tone Lise fant ut hva studielånet faktisk kommer til å koste i måneden. Det kommer vi tilbake til.
Tone Lise har såpass Lånekassen-angst at hun har søkt opp hva som skjer med studiegjelden hennes når hun går bort. Og det var en glede for henne å se at studiegjelden da blir slettet. – Det var beroligende å få vite at mine dumme valg ikke vil gå ut over barna mine.
Foto: Karoline Forberg / NRKDen enkle veien til én million i studiegjeld
Da Tone Lise begynte å studere i 2018, ble hun fortalt at studielånet var det beste lånet å ha.
Og når hun kikket rundt seg, var jo det noe «alle» hadde. Cirka sju av ti studenter er kunder av Lånekassen.
Så ved noen raske tastetrykk på Lånekassens hjemmesider, var det gjort.
– Det er et ekstremt enkelt lån å få. Kanskje for lett, undrer Tone Lise.
Når man søker om basislånet fra Lånekassen, trenger man ikke vise til verken motivasjon, vilje, mål eller mening.
– Du snakker heller ikke med et eneste menneske når du søker. Det er jo litt absurd hvor lett det er å få dette lånet, egentlig, sier Tone Lise.
Ni av ti søknader behandles automatisk av Lånekassens saksbehandlingssystemer.
Tone Lise Opsahl savner veiledning og oppfølging fra Lånekassen. Særlig fordi Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan.
Foto: Karoline Forberg / NRKTone Lise savner menneskelig kontakt og veiledning fra Lånekassen. Som da hun ikke tok den siste eksamen i sykepleien.
– Jeg vet ikke om den eksamen kosta meg femten eller tjue tusen, liksom.
Fasiten er at den kostet henne 66.744 kroner, på grunn av det tapte stipendet. Studieåret kostet dermed 166.859 kroner.
– Og det bare skjer uten at noen stiller spørsmål ved, følger opp, eller opplyser meg om at de valgene jeg tar faktisk er ganske dyre, sukker Tone Lise.
Veileder når kunden selv tar kontakt
Lånekassens kommunikasjonsdirektør, Anette Bjerke, skriver til NRK at de har god informasjon med kalkulatorer på nettsidene, og at de først veileder når kunden selv tar kontakt.
Anette Bjerke
- Kommunikasjonsdirektør i Lånekassen
– Mens stipend er penger du får, skal et lån betales tilbake. Dette er en vesentlig forskjell, som vi er opptatt av å veilede om.
Bjerke sier de ser skolen som en viktig læringsarena for dette, og at de samarbeider med rundt tusen norske læresteder for å gi relevant informasjon.
Flere utsetter Lånekassens regning
I 2012 gikk kun ti personer ut av studiene med én million i studiegjeld.
Men det er ikke lenger like unikt. I 2023 gjaldt det 1485 studenter. Det har generelt vært en økning av studiegjeld ved endte studier de siste årene.
Og i takt med den økende studiegjelden, er det stadig flere som utsetter betaling til Lånekassen.
Betalingsutsettelsene skjer samtidig som renteøkningen til studielånet og dyrtiden har kommet.
– Det er grunn til å tro at bevissthet rundt betydningen av å påta seg gjeld øker nå som rentene er høyere, men fortsatt er det slik at de fleste velger å søke om støtte, sier Lånekassens kommunikasjonsdirektør.
Men hva betyr egentlig denne renta for Tone Lise?
Får hakeslepp av det hun må betale i måneden
– Jeg synes det er ganske sykt hvordan det reklameres. Det romantiseres jo som noe smått lommerusk du betaler i måneden når du er ferdig med studiene.
På dette tidspunktet vet ikke Tone Lise hvor mye penger det er snakk om.
Så Tone Lise tar frem mobilen og skriver inn tallene.
Foto: Karoline Busnes Forberg / NRKOg Lånekassen-kalkulatoren gjør det magiske trikset.
Foto: Karoline Busnes Forberg / NRKMed dagens rente skal Tone Lise betale 7020 kroner.
Foto: Karoline Busnes Forberg / NRK
– Fy fader. Det er veldig mye penger ... Og med alt annet som også er så dyrt nå.
Tone Lise stotrer med ordene. Hun synes er vanskelig å se for seg at hun vil klare å betale 7020 kroner til Lånekassen hver måned de neste tjue årene.
– Jeg føler meg lurt.
Kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen skriver at alle studenter får en betalingspause på sju måneder etter de er ferdig med å studere, men at rentene begynner å løpe når du ikke lenger får støtte til fulltidsutdanning. Den informasjonen får kundene direkte fra Lånekassen.
– Vi er opptatt av at elever og studenter skal ha et bevisst forhold til egen økonomi, og at de som tar opp studielån, er godt kjent med at studielånet skal betales tilbake, slik andre lån skal. Det er viktig at den enkelte setter seg godt inn i betingelsene når man tar opp et lån, skriver Bjerke.
Tone Lise er enig, men mener likevel at Lånekassen bør gi mer veiledning for den enkelte.
– Og det er heller ikke så lett å få oversikt når det bare er sider på sider med ulike vilkår.
Hun sier hun stolte på det hun ble fortalt, om at studielånet er et godt lån. Noe hun ikke er enig i nå.
Dette betyr rentene
Spoler man tilbake til mars 2022, ville Tone Lise betalt en god del mindre i måneden.
Dette betyr renteforskjellen for Tone Lises milliongjeld:
Renta på studiegjelden vil ikke stå stabilt på 5,175 %. Disse tallene er kun for å illustrere hva Tone Lise vil ende opp med å betale dersom renta forblir så høy som den er i dag.
Foto: Karoline Busnes Forberg / NRKHun vil betale cirka to tusen kroner mer i måneden til renter, enn hun ville gjort for tre år siden.
– Shit, det er såpass ja. Det er skikkelig vondt å se at så mye av pengene går til renter, og ikke til å faktisk nedbetale lånet. Dette som liksom skulle være et så «godt lån».
Lånekassens renter settes ved at man tar snittet av de fem beste boliglånsrentene markedet tilbyr, med en renterabatt på 0,15 %.
Men det vil si at når boliglånsrentene går opp, gjør Lånekassens renter det samme.
Forsknings- og utdanningsminister Sigrun Aasland sier Lånekassen er til for å gjøre utdanning mulig for alle.
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRKForsknings- og utdanningsminister Sigrun Aasland påpeker at studielånet likevel er et billigere lån enn andre lån.
– Renten har dessverre gått opp for alle, og vår viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring, slik at vi får ned prisveksten og dermed ned renten for alle, sier Aasland.
«Det er smart å ta studielån»
Det er en setning Tone Lise har hørt i alle år.
– I tilfeller der det refereres til at studielån er gunstig, så handler det om at studielånet har noen gunstigere betingelser enn mange andre lån, sier Lånekassen.
Men Tone Lise ber andre tenke seg nøye om før en tar opp studielån.
– Jeg skal ikke rosemale det, slik det ble gjort for meg. Et lån er et lån. Og det er et dumt lån. Fordi du får ikke de pengene tilbake igjen, som du i det minste gjør med et boliglån.
Tone Lise har lært av egne feil og vil være streng og tydelig med egne barn når de begynner å studere.
Foto: Karoline Forberg / NRKPublisert 20.04.2025, kl. 09.04