Nå er det avgjort

2 hours ago 2

Bare seks personer vet. Det har de gjort siden mandag denne uken, da medlemmene og sekretæren i Nobelkomiteen endelig landet årets prisvinner.

Fredag kl. 11 skal komitéleder Jørgen Watne Frydnes (40) gå ut den berømte døren og erklære navnet for resten av verden.

– I disse dager legger vi mye flid og tid til å formulere begrunnelsen, sier han.

– Hovedbudskapet.

Midt i all hektisk aktivitet er VG nominert til en audiens i det aller helligste:

Nobelkomiteens møterom, slik det har stått innredet siden 1905. Her hvor de hemmelige drøftingene er blitt ført for å kåre årets vinner – heftige diskusjoner som først vil bli kjent for offentligheten om 50 år.

Statsviteren med kone og to barn er tidligere leder for Utøya AS, har sittet i Nobelkomiteen siden 2020 og overtok i fjor ledervervet – som tidenes yngste. Og han føler på et spesielt ansvar.

– Verden har nok sett enda verre ut enn den gjør i dag. Men så lenge jeg har levd, oppleves dette som en spesielt konfliktfylt tid. Det Fredsprisen representerer, er viktigere enn på lenge.

Det synet ser Frydnes ut til å dele med USAs president Donald Trump, som mange mener virker besatt av å vinne prisen.

På favorittlisten til de internasjonale oddsselskapene ligger Trump som nummer to. Men han har en solid heiagjeng som ønsker førsteplassen:

I løpet av året har flere republikanske kongressrepresentanter tatt til orde for at nobelprisdiplomet bør få en plass i Det ovale kontor. Israel, Pakistan, Aserbajdsjan og Kambodsja er blant landene som har sagt at de vil nominere Trump.

Fortjener han Fredsprisen?

aJA – Trump har vist handlekraft og lyktes med å skape mer fred i verden.bNEI – Trump har en bøllete oppførsel og er mest opptatt av å fremheve seg selv.cTJA – Klarer Trump å gjennomføre fredsplanen i Midtøsten, kan han være en sterk kandidat neste år.

For to måneder siden sa pressesekretær Karoline Leavitt i Det hvite hus at presidenten allerede burde ha fått den.

Denne uken sendte familiene til de israelske gislene i Gaza et brev til Nobelkomiteen hvor de mener at Trump fortjener prisen.

Presidenten selv – som mener han så langt i år har stoppet seks kriger – er ikke mindre beskjeden:

– Alle sier at jeg burde få Nobels fredspris, sa Trump i talen til FNs hovedforsamling i slutten av september.

Tirsdag i forrige uke erklærte han overfor en gruppe amerikanske militærveteraner at han ikke forventer å få prisen, ifølge Bloomberg, men likevel:

Et annet utfall ville være «en stor fornærmelse mot landet vårt».

Ifølge Dagens Næringsliv var Nobelprisen også et tema da Trump i slutten av juli ut av det blå ringte finansminister Jens Stoltenberg på åpen gate.

– Har presidenten også ringt komitélederen på Nobelinstituttet?

– Nei, svarer Jørgen Watne Frydnes.

– Trump har ikke ringt meg.

– Han har fortsatt noen dager på seg. Hva vil du svare hvis han slår på tråden?

– Nei ... det har jeg egentlig ikke tenkt på.

Komitélederen tenker seg om.

– For å være helt ærlig – uten å avsløre for mye – er dette en av yrkesskadene mine fra å ha jobbet så mange år med Utøya: Jeg forbinder telefonsamtaler med tøffe ting, sier han.

– Stadige oppringninger fra en overlevende, en etterlatt – berørte som sliter med sitt. Jeg har utviklet en alvorlig grad av telefonskrekk. De fleste som kjenner meg, vet at jeg ikke svarer uansett.

– Så det er ingen vits for Trump å ringe?

– Nei, det trenger han ikke.

– Hva synes du om selvpromotering som kandidatstrategi?

– Vi trenger bare én nominasjon, vi. Vi trenger ikke mange «store» signaturer eller kampanjer. Én gyldig nominasjon levert innen tidsfristen er nok for oss til å kunne vurdere om en kandidat er verdig årets pris.

En rekke amerikanske medier har vært opptatt av at Donald Trump nærmest forlanger å få prisen – og hva slags sjanser han måtte ha til å oppnå sitt mål.

I slutten av august påpekte The Washington Post at tre av komiteens medlemmer – Kristin Clemet, Gry Larsen og Frydnes selv – tidligere har kritisert Donald Trumps presidentskap offentlig. Og at dét neppe ville tale til hans fordel i komiteens arbeid.

– Med fare for å høres litt arrogant ut: Disse skriveriene påvirker meg ikke, sier Frydnes.

Han slår armen ut mot veggene med 141 portretter av vinnere gjennom 119 år med prisutdeling.

– Mot og integritet ligger i dette rommet. Vi forholder oss utelukkende til kriteriene i testamentet til Alfred Nobel.

Prosessen foregår omtrent slik, ifølge Frydnes:

Innen 31. januar må alle nominasjoner fra hele verden være innsendt. På sitt første møte kan Nobelkomiteens fem medlemmer fremme sine egen kandidater. Totaltallet i år ble 338 nominerte, inkludert 94 organisasjoner.

Alle komitémedlemmene må sette seg inn i begrunnelsene på alle kandidatene, så begynner faktasjekken og innhenting av dokumentasjon.

– I disse månedene er Netflix-tittingen min på sitt laveste, forsikrer Frydnes.

I Nobelkomiteens møterom er stolene de samme som Bjørnstjerne Bjørnson satt i første gang i 1905.

I dag må mobiltelefoner og smartklokker legges utenfor, av sikkerhetshensyn. De store vinduene er persiennesikret mot telelinser.

De over 300 navnene destilleres til kanskje 50. Før sommerferien bør det være kontroll på et knippe favoritter som til høsten skal finsiktes. Men kandidater som er sortert vekk, kan hentes inn igjen. Og helt frem til den andre fredagen i oktober – kunngjøringsdagen – kan komiteen i praksis ombestemme seg.

Men mandag denne uken landet de altså årets vinner. I fred og fordragelighet?

– Utvelgelsesprosessen er både fin og ubehagelig, svarer Frydnes.

– I stor grad handler det om at alle medlemmene må filleriste sine egne preferanser, ettersom vi senere skal filleristes i resten av verden. I dette ligger en stor grad av friksjon og uenighet. Det er helt nødvendig.

Han trekker frem komiteens nestleder Asle Toje.

– De fleste som kjenner Asle fra offentligheten, vet at han og jeg har ulike politiske meninger og tanker om hvordan samfunnet bør rigges. Men det er nettopp i den uenigheten at vi fungerer veldig godt sammen.

– Dere snakker til hverandre rett fra levra?

– Ja, og det er et ganske unikt rom å kunne gjøre det i. Som leder er min rolle først og fremst å sørge for at vi har fremdrift og en riktig temperatur på samtalene.

– Drar du nytte av erfaringene fra Utøya-arbeidet i denne rollen?

– Ja. Det er jo en vanvittig klisjé, begrepet «dialog». Men det er sånn at hvis alle bare prøver å være enige, så kommer ikke de gode løsningene. Vi må tilrettelegge for uenighet. Ikke for uenighetens skyld, men for å oppnå konsensus. Slik kan kandidaten vi kommer frem til, kunne stå opp til Alfred Nobels testamente i vår tid, svarer Frydnes.

Han mener Nobelkomiteens samarbeid er et godt eksempel på hvordan et demokrati skal fungere:

– Argumenter og motargumenter – men likevel en enighet om grunnprinsippene.

Fredag klokken 11 må Jørgen Watne Frydnes uansett stålsette seg for verdens reaksjoner på årets konsensus.

Resten av dagen håper han blir roligere enn tilfellet var i fjor, da de japanske TV-stasjonene – alltid til stede under fredspriskunngjøringene – for første gang uteble.

Og så ble prisen tildelt en japansk organisasjon!

Fra London fløy de inn krise-kamerateam, og Frydnes måtte gå ekstrarunder med skamfulle japanske reportere helt frem til midnatt.

I år håper han å være hjemme hos familien til spisetid. Om ikke til tacofredag, så ... tacofred?

– Haha, jeg skal prøve å selge det inn sånn!