Tomorrow

Vil 1,5 mrd. kroner i statlig lån være nok til å redde både Morrow-direktør Lars Chr. Bachers forretningsplan tidligere næringsminister Jan Christian Vestres batterivyer? Foto: Terje Pedersen / NTB

Det kommer en dag, i morgen. Sats våre statlige kroner på at i morgen får vi tilbakebetalt vårt batterilån. Tomorrow.

Dette er en kommentar

Uten de to statlige lånene til Morrow på til sammen 1,5 milliarder kroner ville batteriet vært like flatt hos batteriprodusenten i Arendal som det for Freyr i Mo i Rana.

Uten statens lån ville også tidligere næringsminister Jan Christian Vestres drøm om en ny, stor grønn næring i Norge vært steindød.

Nå er det derimot håp i hengende batteriledning for både Morrows eiere og ansatte og for Vestres ettermæle som næringsminister.

Så er spørsmålet om vi, Norges skattebetalere, kan få tilbakebetalt de 1,5 milliarder kronene, med renter, et stykke ned i veien. Om det håpet er fundert i pant og kontantstrømsanalyser, eller kun en tro på at morgendagen skal bli herlig. Og det bare «en dag» fra nå.

Morrow har hatt et stort problem med at selskapet hele tiden er blitt slått i hartkorn med Freyr. Men bortsett fra også millionlønn til toppsjefen i Morrow, er forskjellene mellom de to norske batterihåpene store.

Freyr har vært et Power Point-selskap som ikke har lykkes med utvikle noen som helst batteriproduksjon basert på helt ny teknologi. Morrow har satset på å lære å krype først. Morrows første batterier, som faktisk er i prøveproduksjon, er basert på kjent batteriteknologi.

Men Morrows forretningsidé er også basert på billig strøm fra de store vannmagasinene i Sør-Vest-Norge (NO2 som nå har de dyreste prisene av alle) og at deres kunder vil ha en viss ekstra betalingsvillighet for at batteriene er produsert med grønn kraft og ikke kull som i Kina.

Vil Morrows forretningsplan holde? Det er høyst usikkert, men 1,5 milliarder kroner i statlig lån er i alle fall ikke penger ut av vinduet slik ønsket om mange flere milliarder til Freyr kunne blitt.

Et første indikativt svar får vi ved å se om det statlige lånet nå vil raskt utløse (mye) mer privat kapital.

Morrows administrerende direktør Lars Chr. Bacher har argumentert for dette lenge: Hvis bare staten bidrar først, så vil det signalet igjen sørge for at den private kapital får tro nok på Morrow til å gå tungt inn.

For 1,5 milliarder kroner alene er ikke i nærheten av å være nok til å oppfylle Morrow store planer om fremtidig fullskala batteriproduksjon i Arendal.

Aller helst bør de private pengene komme ganske raskt for at vi som sitter på utsiden og ser det ene grønne selskapet etter det andre gå over ende, også skal kunne tro på Morrow og en lys morgendag.