Tommel opp for omstridt kraftlinje: – Utrolig viktig infrastruktur

Regjeringen gir konsesjon til en omstridt ny kraftlinje til Øst-Finnmark, som også gir rom for ny vindkraft. – Må nesten regne med at det blir diskusjoner, sier energiministeren.

Energiminister Terje Aasland (Ap) og regjeringen gir Statnett konsesjon til å bygge ut kraftlinjen Skaidi-Lebesby. Den skal ifølge statsråden sikre bedre kraftutveksling mellom øst og vest i Finnmark og legge til rette for økt kraftproduksjon, næringsutvikling og arbeidsplasser. Foto: Gisle Oddstad / VG / NTB

Fredag gir regjeringen tommelen opp til en ny kraftlinje mellom øst og vest i Finnmark.

– Nå gir vi konsesjon til kraftlinjen på 420 kilovolt fra Skaidi-Lebesby. Det betyr at Statnett kan begynne å jobbe med gjennomføringen av prosjektet, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

Han påpeker at kraftlinjen skal bidra til et kraft- og industriløft for Finnmark. Den skal bidra til utvikling, og legger i tillegg til rette for økt produksjon av vindkraft.

Men utbyggingen påvirker reindrift og natur, og er omstridt.

– Man må nesten regne med at det blir diskusjoner. Vi har ikke blitt enig i konsultasjonene, blant annet med Sametinget. Men dette er utrolig viktig infrastruktur for Finnmark, og viktig for Kraftløftet som skal sikre kraft og utvikling av regionen, sier Aasland.

Vil fremskynde linje videre

Det er også planer om en kraftledning videre fra Lebesby til Seidafjellet ved Varangerbotn i Nesseby. Statnett har sagt at denne kan drøye til 2034, men det ønsker ikke Aasland.

Han ber nå Statnett og NVE om å lage en felles framdriftsplan for behandlingen av konsesjonssøknaden.

– Vi sender også brev til NVE og Statnett for å gå gjennom tiltak for å kunne fremskynde arbeidet med strekningen videre fra Lebesby og til Seidafjellet helt øst i Finnmark, slik at vi kan opprettholde oppstart i 2032, sier statsråden.

– Viktig å snu trenden

I 2020 sa Statnett at Skaidi-Lebesby-linjen var samfunnsøkonomisk ulønnsom. Den gir store miljøinngrep, og nytten dekket ifølge selskapet bare halve kostnadene.

– Hvorfor er linjen likevel viktig?

– Vi må se på den sikkerhetspolitiske konteksten. Det er viktig for Norge å snu trenden med sterk befolkningsnedgang i Øst-Finnmark, og gi muligheter for nytt næringsliv, sier Aasland.

– Når vi bygger forsvar må vi også bygge arbeidsplasser og samfunn. For å snu befolkningsnedgangen trengs det næringsaktivitet.

I august 2023 fikk Equinor ja til å erstatte gasskraften på Melkøya med strøm fra kraftnettet. Det kunngjorde daværende Sp-finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) i Hammerfest, sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland (t.h.). Foto: Olje- og energidepartementet

Linjen til Lebesby blir trolig ferdig i 2030 eller 2031. Equinor skal ta i bruk store mengder strøm på Melkøya i Finnmark allerede i 2030. Statsråden avviser at det kan bli en periode med dyr strøm i nord, frem til kraftlinjen og ny vindkraft er på plass i Øst-Finnmark.

– Da har vi også gassturbinene i beredskap. Det er ingenting direkte med denne kraftlinjen som har med det økte forbruket på Melkøya å gjøre. Det er nok kapasitet i nettet i dag, sier Aasland.

– Men vi må også sikre langsiktig tilgang på kraft og spennende investeringer som kan bidra til befolkningsvekst i Øst-Finnmark, sier han.

– Vil belaste naturen

– Hvordan påvirker denne linjen naturen?

– Dette er nødvendig infrastruktur. Den vil belaste naturen, men jeg mener de grepene vi har gjort viser at vi tar hensyn. Vi skal blant annet sanere noe av dagens linjeinfrastruktur, og en kraftlinje på 132 kilovolt skal legges i kabel på deler av strekningen, sier Aasland.

NVE anbefalte i februar at anleggsarbeidet gjøres i perioder hvor reinen ikke er i de aktuelle områdene. De ønsket også at Statnett skulle sette av midler til en koordinator for å avlaste reindriften.

– Byggefasen kan bli belastende for reindrifta, sa direktør for energi- og konsesjonsavdelingen Inga Nordberg i NVE i februar.

Utbyggerne skal ifølge Aasland lytte til reindriften.

– Vi legger inn hensyn til reindrift i konsesjonsbestemmelsene, og at man tar hensyn til deres årssyklus. Jeg har tro på at dette kan gjøres på en god måte.

Den nye kraftlinjen på 420 kilovolt fra Skaidi til Lebesby skal etter planen gå parallelt med en eksisterende kraftlinje på 132 kilovolt. Foto: Statnett

Skepsis fra Sametinget

Tidligere i år fremmet Sametinget innsigelse mot kraftlinjen som skal gå videre fra Lebesby til Seidafjellet ved Varangerbotn.

«Sametinget mener at bygging av 420kV kraftlinje Lebesby-Seidafjellet vil kunne få store negative konsekvenser for utøvelse av samisk kultur som utmarksbruk», skrev Sametinget i en uttalelse.

Sametinget har vært kritisk til at Equinor har fått lov til å elektrifisere Melkøya, og gikk i fjor til sak mot staten. De mener tiltaket utløser behov for nye kraftlinjer og mer vindkraft i Finnmark, og at regjeringens vedtak er ugyldig fordi Sametinget ikke ble konsultert.

Sametinget tapte i sommer i tingretten, men har anket saken.

Truet dverggås

– Det er truet dverggås i Stabbursdalen. Hvilke hensyn tar dere til det?

– Der gjør man en sanering og fjerner en linje på 66 kilovolt, legger en linje på 132 kilovolt i kabel, mens linjen på 420 kilovolt skal bygges med lave master, sier Aasland.

– Vi mener at dette er forsvarlig. Dette ligger også i et verneområde, og da må Statnett ha en egen tillatelse.

Statsråden erkjenner at det er konsekvenser av denne typen utbygginger, men understreker behovet for lokal utvikling.

– Det er omstridt med infrastruktur, men det er også omstridt hvis man ikke får lagt til rette for ny næringsvirksomhet. For eksempel er det ønske om å ta ut jernmalm i Sør-Varanger, og den typen virksomhet kan man legge til rette for med denne nettutbyggingen.