Kommunestyret i Kragerø har sagt ja til Ivar Tollefsens hytteby, ifølge NRK.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Kommunestyret i Kragerø har godkjent planene for Ivar Tollefsen-selskapet Fredenborgs planlagte hytteby ved Litangen.
- Prosjektet innebærer bygging av 220 fritidsboliger og 160 båtplasser.
- Kommunedirektøren støtter prosjektet, og peker på økonomiske og miljømessige fordeler.
- Gruppen Kilsfjordens venner er blant motstanderne, blant annet på grunn av omfanget av en planlagt båthavn.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Det er Tollefsen-selskapet Fredensborg som står bak planene i et steinbrudd på Litangen.
Torsdag stemte flertallet i Kragerø kommune for hyttebyen, skriver NRK.
Her skal det bygges 220 fritidsboliger med tilgang til båtplass, bilparkering og sjøboder. Det er planlagt både badeplasser og lagune, fergekai og parkeringsplasser under jorden.
Ifølge Kragerø kommunes sakspapirer var det opprinnelig foreslått 220 båtplasser ved hyttebyen, men dette er siden redusert til 160 båtplasser.
Les på E24+
Dette må du vite om skatt på krypto
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark leverte opprinnelig innsigelse til planene, og hevdet at hensynet til byggeforbudet i strandsonen ikke var ivaretatt.
Omfanget av en planlagt småbåthavn ville påvirke landskapet negativt og privatisere strandsonen, mente statsforvalteren.
Etter et nytt reguleringsforslag fra kommunen trakk imidlertid statsforvalteren denne innsigelsen nå i høst.
Anbefalte kommunestyret å si ja
Rødt-ordfører Charlotte Therkelsen har vært mot prosjektet.
– Jeg har vært tydelig på at jeg ikke syns dette er noen god idé, med tanke på totalbelastningen i skjærgården og i det aktuelle området. Så er kommunestyret av en annen oppfatning. Det tar jeg til etterretning, sier Therkelsen til NRK.
Konstituert kommunedirektør Marianne Stærk Gurrich anbefalte imidlertid hyttebyen.
«Planen vil gi kommunen økonomiske og miljømessige gevinster gjennom økt tilrettelegging for turister, flere inntekter til eiendomsskatt, reparasjon av grå flater og tilgjengeliggjøring av friluftslivsmuligheter fra tidligere masseutvinning», skriver kommunedirektøren i sitt saksfremlegg.
«Planforslaget vil også bidra til å reparere det marine livet i Kilsfjorden, samt ta vare på eksisterende natur», skrev hun.
Kragerø ble i oktober en del av Robek-listen, som gjør at staten må godkjenne kommunens låneopptak og langsiktige leieavtaler som kommunen inngår.
Hvis Kragerø får eiendomsskatt på fire promille fra 2025, kan det bli rundt åtte millioner kroner ekstra i eiendomsskatt fra hyttene, skriver NRK.
Ønsket å avvise hyttebyen
Mange har gitt høringsinnspill om hyttebyen i Kragerø.
Gruppen Kilsfjordens venner ønsket at planforslaget skulle avvises, blant annet på grunn av trafikkbelastning og omfanget av den nye småbåthavnen.
«Endringene som er påført planforslaget grunnet innsigelsen medfører en mindre belastning av båter, samt en mindre beslaglegning av kystsonen og areal i sjø i Kilsfjorden enn det originale planforslaget», svarer Kragerø kommune i sine sakspapirer.
«Kommunedirektøren vurderer disse tiltakene som gode tiltak på bakgrunn av at de reparerer tidligere inngrep i terrenget og tilgjengeliggjør områdets natur og kystlinje for allmennheten», skrev kommunen.
Flere andre naboer og innbyggere i Kragerø har også uttalt seg om hyttebyen. Her er det både positive og kritiske stemmer, ifølge sakspapirene.
Kommunedirektøren viser til utsikter til arbeidsplasser og inntekter fra turisme og friluftsliv, og understreker at utbyggingen også vil medføre til at tidligere inngrep i kvartsbruddet på Litangen vil bli restaurert, og at området vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten.