Toll vil prege ny uke: – Har kommet for å bli

Utviklingen i handelskrigen er viktig. Men en handelsavtale med USA «spiller ingen rolle» for norsk økonomi, understreker sjeføkonom.

Donald Trump på tur ut fra Det hvite hus 1. august. Den dagen ga presidenten en rekke land beskjed om at «tollpausen» var over og at nye tollsatser var på vei. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB

– Det første og viktigste er om det kommer noe nytt på tollsiden. Det kan snu hele sentimentet i positiv eller negativ retning, sier sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Norge om uken som kommer.

Et av de store spørsmålene er om Norge lander en handelsavtale med USA.

Fredag fikk Norge 15 prosent toll fra Trump på eksport til USA. Presidenten innførte også tollsatser mot en rekke land som ikke hadde landet handelsavtaler med USA. Tollsatsene Trump kom med 1. august trer i kraft torsdag 7. august.

Regjeringen har sagt at forhandlingene fortsetter med amerikanske myndigheter.

– Hvor viktig er det at Norge lander en handelsavtale med USA?

– For norsk økonomi som helhet spiller det ingen rolle «what so ever». Det er fordi den direkte eksporten er så liten, sier Vamraak.

Sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Norge. Foto: Eirin Fidje / Fædrelandsvennen

– For noen få enkeltbedrifter som eksporterer til USA er det kjempeviktig. Jeg tror ikke vi får gjort noe med selve tollsatsen på 15 prosent, men det kan være viktig å få inn noen unntak.

Norges eksport til USA utgjør rundt 3 prosent av den totale norske vareeksporten, ifølge SSB.

Det viktigste for Norge i første omgang er om handelskrigen roer seg nå, eller om det blusser opp igjen, mener sjeføkonomen. Han tolker det som positivt at EU, som nylig landet en handelsavtale med USA, har sagt at de ikke skal å innføre toll på amerikanske varer.

– Global lavkonjunktur

– Etter 1. august er det alvor. Eventuelle negative konsekvenser av tollsatser slår nå inn overalt.

Det sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Han omtaler den kommende uken som «en uke til ettertanke», både etter tollnyheter og nylige nøkkeltall fra USA.

Sjeføkonomen mener USA er inne i en økonomisk nedtur allerede.

– Alle kommer til å skjønne i løpet av denne uken at vi er inne i en global lavkonjunkturlavkonjunkturLavkonjunktur brukes om en periode der økonomien bremser opp, med svakere aktivitet, etterspørsel og arbeidsmarked.. Og alle vil skjønne at tollene har kommet for å bli, tror Andreassen.

– Da kommer det til å bli klart for alle at rentene i Europa og USA skal kraftig ned. Norge vil da dilte etter, uten at vi kanskje har så sterkt behov for det, fortsetter han.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen. Foto: Adrian Nielsen / E24

Han trekker frem jobbtallene fra USA på fredag. Juli viste en svakere amerikansk jobbvekst enn ventet på 73.000 nye jobber. I tillegg ble tallene for de to foregående månedene revidert kraftig ned med 258.000 færre jobber enn først rapportert.

I etterkant var president Trump svært misfornøyd, og varslet at sjefen for det offentlige statistikkbyrået som levere tallene vil få sparken.

I tillegg til jobbtallene, peker sjeføkonomen på nedgangen for industriaktiviteten i USA som ISM-indeksen viste på fredag.

På toppen av dette kommer alle de nye tollsatsene Trump har innført siden han ble president. Det kan blant annet føre til økt prispress i USA.

Andreassen ser for seg at USAs sentralbanken vil kutte renten med hele 0,5 prosentpoeng på møtet i september.

– Stor strid i sentralbanken

Det er ikke alle som er helt på linje med Eika-økonomen i den tankegangen.

I markedet er man fortsatt ikke helt overbevist om at det kommer et september-kutt i USA i det hele tatt. Men sjansen har økt etter de svake jobbtallene.

Det prises nå inn nesten 90 prosent sjanse for et kutt på 0,25 prosent. I tillegg er markedsaktørene nå trygge på at det kommer et kutt nummer to i desember.

Andre norske økonomer har tidligere anslått at det ikke blir amerikansk rentekutt i det hele tatt før i 2026. De og andre har samtidig påpekt at utviklingen i arbeidsmarkedet blir avgjørende.

USAs sentralbank holdt renten uendret på møtet i uken som gikk. Men to av komitémedlemmene som setter renten valgt å gå mot flertallet for første gang siden 1993, og stemte for kutt. Det samtidig som president Trump presser på mot sentralbanksjef Jerome Powell for å få rentekutt.

– Det er usedvanlig stor strid i sentralbanken om hvordan pengepolitikken skal bli, sier Andreassen.

USAs president har gitt USAs sentralbanksjef Jerome Powell mye kjeft for at renten ikke er satt ned mer. Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP / NTB

Går mot nytt britisk kutt

Denne uken er handelsbalansen, tjeneste-indeksen fra ISM og ukentlige søknader om ledighetstrygd blant nøkkeltallene som kommer fra USA.

Nærmere Norge kommer det nye prisveksttall fra Sverige, og nytt rentemøte i Storbritannia.

Det er bredt ventet at Bank of England leverer nok et rentekutt på torsdag, og tar den britiske renten ned til 4 prosent.

Dette blir så fall det tredje kuttet i år, og det femte siden sentralbanken begynte å redusere rentenivået på denne tiden i 2024.

Boligpriser

Boligpristallene fra Eiendom Norge på tirsdag står sentralt på økonomikalenderen her hjemme, i en ellers relativt rolig uke.

I juli er det vanligvis sommerstille i boligmarkedet, og nedgang i prisene. Men Sara Midtgaard, seniorstrateg i Nordea, tror det har vært en «litt sterkere boligmåned enn det som er normalt».

Det begrunner hun med rentekuttet fra Norges Bank før ferien, og forventninger om enda et rentekutt i høst.

– Flere er da villige til å by enda mer på boligene enn de ellers ville ha gjort, sier Midtgaard til E24.

Karine Alsvik Nelson, makroøkonom i Handelsbanken, tror også juli var sterkere enn normalt. Som Midtgaard peker hun rentekutt, i tillegg til sterk lønnsvekst og lav ledighet.

– Dette er en av de viktigste drivkreftene for at vi venter sterk boligprisvekst fremover, både gjennom høsten og inn i 2026, sier makroøkonomen.