Flere land har fortsatt ikke fått tollbrev fra USAs president – deriblant Norge: – Vil være det viktigste temaet i uken som kommer, sier sjeføkonom.
Publisert:
Oppdatert for mindre enn 20 minutter siden
– Det eskalerer fra dag til dag nå. De fire største handelspartnerne trues med – og i Kinas tilfelle ilagt – veldig høye tollsatser. Det er klart høyere enn mange fryktet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24.
Denne uken fikk et drøss med land brev med varsler om tollsatser fra USAs president Donald Trump. Sist ut var EU og Mexico lørdag ettermiddag.
Begge fikk varsel om toll på 30 prosent, noe som var høyere enn det som var ventet på forhånd. Canada har blitt truet med toll på 35 prosent.
– Toll vil være det viktigste temaet også i uken som kommer. Mange land har ikke fått brev, blant andre Norge, sier sjeføkonomen.
I brevene til EU og Mexico gir Trump beskjed om at tollene vil tre i kraft 1. august, men at det er mulig å unngå toll hvis de flytter produksjon til USA.
Les på E24+
«Kryptouke» i USA: – Kan bli en gamechanger
– Vil trekke opp prisnivået
Mens tollsatsene som har blitt varslet i brev fra Trump-administrasjonen den siste uken, trer i kraft 1. august, er flere allerede satt i gang.
Yale-forskningssenteret The Budget Lab fører en oversikt over amerikanske tollsatser, som blant annet viser:
- 20 prosent toll på all import fra Kina, trådd i kraft 4. februar.
- 25 prosent på all import fra Mexico og Canada, og 10 prosent på import fra kaliumkarbonat og energi fra Canada, trådd i kraft 4. mars
- 50 prosent toll på all stål og aluminium, men blant annet satt til null for Storbritannia, trådd i kraft 12. mars, økt 30. mai
- 25 prosent toll på biler og bildeler, trådd i kraft 3. april
- 10 prosent minstetoll mot alle land fra 9. april.
Tirsdag neste uke kommer amerikanske inflasjonstall fra USA, når den såkalte KPI-prisveksten legges frem.
– Det er ventet at tollene vil trekke opp prisnivået, men ikke mange tiendedelene. Ser vi noen ting på prisene i juni? Det vil være særlig stor oppmerksomhet rettet mot varekomponenten i KPI. Og så er det mange andre ting som påvirker, blant annet at etterspørselen har vært dårlig, som gjør at bedriftene kanskje tenker på å kutte priser for å tiltrekke seg kunder, sier Andreassen.
Tror anslag oppjusteres
Ved slutten av fjoråret hadde den amerikanske sentralbanken (Fed) i sine anslag at prisveksten, den samlede KPI-inflasjonen, ville være ende på 2,4 prosent i år.
Den er nå blitt oppjustert til 2,9 prosent, men er noe under det høyeste anslaget fra april, som var på godt over 3 prosent.
– Med det vi nå ser av tollsatser, tror jeg anslaget blir oppjustert. Det sier litt om dimensjonene, sier sjeføkonomen.
Feds foretrukne inflasjonsmål, den såkalte PCE-inflasjonen, kom inn høyere enn ventet i mai da tallene ble lagt frem i slutten av juni. Kjerneinflasjonen var på 2,7 prosent, mot 2,5 måneden før.
Ikke bærekraftig
Det var 2. april i år at Donald Trump innførte omfattende tolltiltak fra nær sagt alle verdens land. Han kalte dagen «Liberation Day», frigjøringsdagen.
Tiltakene har blitt begrunnet med at landene eksporterte mer til USA enn de importerte, altså at USA hadde et handelsunderskudd.
USA har hatt handelsunderskudd i over 50 år. I en analyse fra Peterson Institute for International Economics skriver forfatterne at den nåværende størrelsen på handelsunderskuddet ikke er bærekraftig og er forbi nivåer som er blitt håndtert tidligere av en avansert økonomi.
– Å få den netto utenlandske investeringsposisjonennetto utenlandske investeringsposisjonenNår andre land har handelsoverskudd til USA, blir betalingen de får i dollar som overskudd for eksempel brukt på å kjøpe opp amerikanske statsobligasjoner (etter at dollar har blitt byttet til lokal valuta til landets sentralbank for å betale for eksempel lønninger). De blir da eiere av amerikansk statsgjeld, som da vil øke til utlandet hvis handelsunderskuddet fortsetter. Det vil for eksempel være en risikofaktor for amerikansk økonomi hvis rentene stiger mye, og mer penger blir brukt på gjeld enn til andre formål, som offentlige investeringer. på et bærekraftig spor krever en betydelige, men ikke uhørt, bedring i den amerikanske handelsbanken, står det i analysen.
– Hytt og pine
Markedene reagerte negativt på alle tollsatsene Trump innførte på «Liberation Day», og den brede S&P 500-indeksen på Wall Street falt over 10 prosent over de neste dagene.
Senere innførte presidenten en tollpause på 90 dager frem til 9. juli. Så ble det hele flyttet til 1. august.
I brevene til EU og Mexico med ny tollsatser som ble sendt lørdag, var det 1. august som gjaldt som frist.
– Markedene har lagt til grunn at Trump spytter ut ting i hytt og pine, og så gir han seg, sier Andreassen.
EU har over tid forsøkt å få på plass en handelsavtale med USA. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa senest på torsdag at de jobbet med å få en avtale på plass.
Så langt har det ikke blitt mye ut av forhandlingene om toll som det var lagt opp til etter «Liberation Day». Storbritannia har blitt enige med USA om et rammeverk for videre forhandlinger, og Vietnam skal ha inngått en avtale som ikke har offentlig kjent innhold. USA og Kina kom også frem til en handelsavtale som ble kunngjort i slutten av USA.
– Klaging
På onsdag neste uke legger også den amerikanske sentralbanken frem den såkalte Beige Book, som tilsvarer Norges Banks Regionalt nettverk-rapport her hjemme.
De tolv regionale sentralbankene samler inn data og kommentarer fra en utvalgt gruppe bedrifter de har kontakt med, som ender opp i en oppsummering av økonomien.
– Der vil jeg se etter det som finnes om tollsatser og priser. Det vi har sett i de andre undersøkelsene som har kommet, er at det har vært en baluba av klaging på hva tollsatsene betyr på prisene, sier Andreassen i Sparebank 1 Markets.