Tips til foreldre med høye skuldre før skolestart

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

En forsker på tallforståelse og matematikkvansker deler sine råd.

Både lærere og foreldres holdninger til matematikk kan virke inn på hvordan de små elevene etter hvert tenker om seg selv og faget. (Foto: Terje Pedersen) / NTB

Overgangen fra barnehagen til skole gjør kanskje at noen foreldre har litt høye skuldre. Hvordan skal det gå med barnet?

Tonje Amland forklarer hva grunnleggende tallforståelse er. Hun er forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo (UiO), og Senter for forskning på likhet i utdanning. (Foto: Wandem / UiO)

Forsker Tonje Amland har noen gode råd til foreldre. Hun er ekspert på feltet  tallforståelse og matematikkvansker.

Amland er en av forskerne i prosjektet SpedAims ABC123. Der jobber de med metoder for å støtte utviklingen til barn som strever med både matematikk og lesing. 

Forskerne har fulgt 500 barn i småskolen i to år.

Grunnleggende tallforståelse en fordel 

– Hva er de mest grunnleggende matteferdighetene barn bør ha når de begynner på skolen?

– Når barn begynner på skolen, forventes det ikke at de har formelle ferdigheter i matte. Likevel vil en grunnleggende tallforståelse gjøre det enklere å lære større tall og de fire regneartene på skolen, sier Amland.

En grunnleggende tallforståelse er å knytte det konkrete, som tingene rundt oss, til det abstrakte, for eksempel tallsymboler og tallord. 

Slik lærer vi at ordene og symbolene representerer eksakte mengder. For eksempel at betydningen av tallet sju er ♦♦♦♦♦♦♦, forklarer hun.

Matematikk har også en språklig side

Tallforståelse innebærer også kunnskap om tallrekka, utdyper forskeren. For eksempel at når vi teller en samling leker, så er det siste tallet vi sier, også det totale antallet leker i samlingen. Eller at et tall i tallrekka er akkurat én større enn det foregående tallet, og én mindre enn det neste. 

– De som har forstått dette, er ofte klare til å begynne med enkel regning og lære seg regnefakta, som at 2+2 = 4, sier Amland

Hun forklarer at faget også har en språklig side. Å forstå ord og begreper som «mer enn», «mindre enn», «like mange», «dobbelt» og «halvpart» er viktig for å kunne jobbe med mengder og knytte dem til tall.

– Etter hvert vil det også hjelpe å vite at «legge til», «plusse» og «addere» viser til det samme. Og at det er det motsatte av å «trekke fra», «bruke minus» og «subtrahere.»

Norske førsteklassinger er ikke redde for matte

– Heldigvis uttrykker ikke norske førsteklassinger redsel for matematikk når de spørres om dette i undersøkelser. Det vil si at vi som forskere ikke finner mattematikkangst i første klasse, sier Amland.

Det tar tid før det akademiske selvbildet utvikler seg. Den første tiden på skolen har elevene ofte lærelyst og optimisme. 

Og ikke minst nysgjerrighet rundt hva det vil si å gå på skolen.

Det finnes ikke "mattemennesker"

– Men vi vet at både lærere og foreldres holdninger til faget, og eventuelt eget ubehag knyttet til å bruke matematikk, kan virke inn på hvordan de små elevene etter hvert tenker om seg selv og faget, sier forskeren.

I det tredje og fjerde året på skolen, starter noen å oppleve stress og ubehag rundt matematikkprøver. De opplever liten grad av mestring. 

– Mestringstro har vist seg å være en motgift til negative følelser rundt matematikk. Derfor kan det kanskje være lurt å unngå å si at noen er «mattemennesker» og andre ikke. For så enkelt er det ikke! slår Amland fast.

Lek og læring

– Hvilke leker eller aktiviteter anbefaler du for å utvikle matteferdigheter før skolestart?

En del førsteklassinger kan synes det er vanskelig å bruke tallsymbolene effektivt i tall- og regneoppgavene som møter dem i skolen. Derfor vil aktiviteter som styrker koblingen mellom mengde, tallord og tallsymbol være en god forberedelse, forklarer forskeren. 

– Spør barnet hvilket tallsymbol som passer sammen med en gitt mengde, for eksempel eplene i fruktfatet. Og omvendt –  hvor mange trenger vi for å få tallet åtte? Klarer vi å se hvor mange rosiner som ligger på bordet uten å telle hvis vi deler dem inn i mindre grupper som vi slår sammen? Og hvordan setter vi det opp som et regnestykke?

Mulighetene er mange. Og barn som er lystne på å lære mer, kan gjøre seg kjent med større tall, fortsetter forskeren.

– De kan gjerne fortsette med aktiviteter som skaper en overgang mellom det fysiske, for eksempel multilink-klosser, illustrasjoner, som tegnede mengder, og tallord og siffer.

Praktisk matematikk

– Hvordan kan hverdagsaktiviteter brukes til å styrke barnas matteforståelse?

Hobbysnekring, matlaging, handling på butikken og brettspill er ifølge forskeren aktiviteter som gir gode muligheter til å fokusere på tall og betydningen av dem. 

– La barna trille terning, flytte brikker, legge sammen øyne på terningen og skrive ned tallene, sier Amland.

Rollemodeller

– Hvilken rolle spiller lærerens holdninger til matematikk i barnas læring og interesse for faget?

– Det er gjort noen funn som tyder på at jo mer anstrengt forhold lærere selv har til matematikk, jo dårligere blir tilegnelsen av matematikkunnskaper hos elevene deres, sier Amland.

Dette gjelder også når man tar høyde for lærernes og barnas faktiske ferdigheter ved skolestart. 

– Motsatt viser mange studier at støttende lærere som gir tydelige tilbakemeldinger, kan være med på å styrke elevenes mestringstro i matematikkfaget, sier Amland.

Råd fra egen forskning

– Kan du dele noen erfaringer fra ditt eget arbeid som kan være nyttige for lærere og foreldre?

– Vi ser at den mest effektive tilnærmingen i å lære bort grunnleggende matematikk, innebærer å være tydelig, jobbe systematisk med tallinnholdet. 

Å bruke mange visuelle hjelpemidler er også hjelpsomt.

– Det er da viktig at de visuelle hjelpemidlene viser tallinnholdet på en åpenbar måte. Det er også viktig at læreren kjenner eleven godt nok til at oppgavene blir passe vanskelige for barnets nivå, sier Amland.