Tiner raskere enn noensinne: – Urovekkende

1 month ago 8

En rekordvarm sommer i nord er trolig forklaringen til at permafrosten på Svalbard og i Finnmark tiner raskere enn hittil registrert.

Ine Schwebs

torsdag 3. oktober kl. 13:28

Kortversjonen

Rekordvarm sommer på Svalbard og i Finnmark gjør at permafrosten tiner raskere enn noensinne.
Forskere er bekymret for konsekvenser som ras og flom.
Det har trolig ikke vært så varmt på Svalbard på 9000 år.
Temperaturendringer skjer i et raskere tempo nå enn den gangen.
Finnmark satte ny temperaturrekord denne sommeren – og slo den forrige fra 1937.

Aldri før i vår tid har sommeren vært så varm på Svalbard.

– Vi må trolig 9000 år tilbake i tid for å se like høye sommertemperaturer, sier forsker Willem van der Bilt ved Universitetet i Bergen (UiB).

Willem van der Bilt

forsker og kvartærgeolog, UiB

Rekordvarmen har satt sine spor i permafrosten – som også tiner raskere enn forskerne noensinne har registrert.

Hva er permafrost?

En vanlig misforståelse er at permafrost kun består av is. Men permafrost er permanent tele i bakken året rundt, og en fellesbetegnelse fjellgrunn, is og løsmasse som har vært frossen i lang tid, ofte i flere tusen år.

Derfor sier vitenskapen at permafrosten tiner – i motsetning til is, som smelter.

Med andre ord er permafrost styrt av temperatur – og ikke betegnelsen på én bestemt masse.

Vi kan tenke på permafrosten som et slags lim som holder fjellgrunnen sammen.

Og når fjellgrunnen tiner, er den ikke lenger like fast. Det kan i sin tur føre til store ras. Derfor er forskere opptatt av å overvåke hvor raskt denne tiningen går.

– Når landskapet blir utsatt for høye temperaturer år etter år, så siger den etter hvert også ned i bakken. Da tiner permafrosten, sier van der Bilt.

Ras og flom

I sommer skrev VG om tinende permafrost i Jotunheimen. Når flere tusen år gammel frossen grunn tiner, kan det gå store ras.

Fjellsider, grus og stein som i flere tusen år har hengt sammen ved hjelp av frossen grunn, kan løsne når den tiner.

I andre typer landskap, som på Svalbard, kan tinende permafrost også føre til flom.

Oppvarmingen skjer også i et mye raskere tempo nå enn for 9000 år siden:

– Endringene skjer så raskt at samfunn og økosystemer har liten tid til å tilpasse seg, sier van der Bilt.

Samtidig kan det vi vet om klimaet på Svalbard for 9000 år siden hjelpe oss å forstå hvordan det kan bli igjen i fremtiden, påpeker forskeren.

– Det blir varmere, våtere, mer regn, mer flom og mindre snø.

Det er konsekvensene av tinende permafrost som bekymrer forskerne mest.

– Sist sommertemperaturene nådde like ekstreme nivåer bodde det ikke mennesker på Svalbard, og bare noen få i Nord-Norge.

– Så selv om permafrosten tinte og isbreer smeltet også den gang, førte det ikke til skader på infrastrukturen eller ødeleggelser som følge av flom, forklarer van der Bilt.

Svalbard er et interessant område for forskerne å overvåke temperatur på fordi klimaendringene skjer så mye raskere her enn de fleste andre steder i Arktis.

– Det som skjer i Svalbard nå, er en god indikator på hva som skjer i fremtiden på lignende steder, sier han.

– Voldsomme endringer

Forsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt har sett endringene med egne øyne. Han var på Svalbard i slutten av august.

– Det er første gang jeg har lagt merke til så store fordypninger på stien der jeg pleier å gå, sier Isaksen.

Han forteller at han har gått i samme område i Adventsdalen flere ganger de siste årene.

– Man ser at landskapet har endret karakter. Varme somre fører til at isen i permafrosten smelter og det fyller seg med vann i forsenkningene i terrenget.